Norske ungdomsskoler – bedre enn sitt rykte?
Læreren og elevene bruker tiden effektivt og undervisningen foregår uten særlige forstyrrelser. Det viser analyser fra en omfattende videostudie som gjennomføres på ungdomstrinnet.
Forskerteamet bak videostudien LISA (Linking Instruction and Student Achievement) har det siste året begynt å analysere de innsamlede dataene for å finne ut hva som er typisk for undervisningen i norske ungdomsskoleklasserom.
– Et av de tydeligste funnene så langt er at norske ungdomskoler jobber mer systematisk enn tidligere antatt, forteller prosjektleder Kirsti Klette.
Klette er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo.
– Noe av det mest spennende med designet i LISA- studien er at vi ser videodata fra undervisning i sammenheng med fremgang i prestasjoner på nasjonale prøver hos de samme elevene fra 8. til 9. trinn. Dette har ikke blitt gjort tidligere i Norge på denne måten.
Bruker tiden effektivt i klasserommet
I første omgang har prosjektet undersøkt hvor tydelig undervisningen er, hvordan faglig innhold fremstilles, kommunikasjonen mellom lærer/elev og klasseledelse.
– Spesielt under punktet klasseledelse finner vi noen interessante utviklingstrekk, sier Klette.
De videofilmede lærerne skårer gjennomgående høyt på klasseledelse. Her har man sett på hvilke grep lærerne tar for å skape tilstrekkelig ro og orden i klasserommet og i hvilken grad tiden i klassen blir brukt til læringsaktiviteter.
– Høy skåre i disse to kategoriene innebærer at læreren og elevene bruker tiden effektivt og at undervisningen foregår uten særlige forstyrrelser eller disiplinære utfordringer, forklarer Klette.
Særlig når det gjelder ro og orden skårer norske lærere høyt. 75 prosent av de videofilmede klasserommene skårer maksimalt i denne kategorien.
– Det vi ser, er at de fleste lærerne er raske med å starte opp undervisningen og fortelle elevene hva de skal jobbe med eller hva som er målet for timen.
– Det ser ut som de har innarbeidet flere og bedre rutiner for hva som er akseptert adferd enn vi for eksempel så for 10 år siden i PISA+ studien. De er tydelige og gir elevene mindre rom for å "skli ut", forklarer seniorforsker Astrid Roe ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
Lærerne skårer noe lavere på hvordan tiden brukes i klasserommet– men likevel skårer 60 % av lærerne maksimalt også på tidsbruk.
–Forholdene ser også ut til å være bedre når det gjelder tidsbruk enn før. Her har vi sett på om tiden brukes til faglige ting og at elevene ikke gis tid til å somle og surre rundt og skravle og tulle. De kommer raskt på plass og lærerne starter undervisningen umiddelbart, sier Roe.
– At norske lærere på ungdomstrinnet generelt er gode på klasseledelse og bruker tiden godt på ulike aktiviteter, er et viktig forskningsfunn. Spesielt fordi det lenge har blitt hevdet at det er mye uro i norske ungdomsskoler, mener prosjektleder Klette.
Hvordan elevene opplever det
Funnene understøttes også av elevsynspunkter på undervisningen som LISA-prosjektet har hentet fra de samme klasserommene. Her ble elevene bedt om å fylle ut et spørreskjema som kartla ulike sider ved lærernes undervisning, herunder også spørsmål som angår klasseledelse.
– Her benyttes et anerkjent og vel utprøvd internasjonalt elevspørreskjema. Elevene svarte anonymt, og visste at lærerne ikke skulle få se svarene i klassen, forklarer forsker på prosjektet og førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Marte Blikstad-Balas.
Det at elevene har gitt lærerne sine høy skåre på noen områder og lavere skåre på andre, tyder på at elevene har svart i samsvar med hva de opplever som lærerens sterkeste og svakeste sider.
På en skala fra 1 til 5, der 1 er «aldri» og 5 er «alltid», gir elevene gjennomgående høy skår på utsagn som «Elevene behandler læreren med respekt», «Elevene oppfører seg bra i timen», «I timene oppfører elevene seg slik læreren vil» og « I timene jobber vi bra og kaster ikke bort tiden».
Og tilsvarende gir de lav skåre på utsagn som «Elevene i denne klassen oppfører seg på en måte som gjør læreren irritert» og «Elevenes oppførsel i timen er et problem».
– Dette kan tyde på at man har jobbet systematisk med klasseledelse og mer målrettet tidsbruk i norske klasserom de siste årene, sier Klette.
Fra bråk og uro til ro og orden
Gjennom begynnelsen av 2000-tallet viste blant annet PISA-resultater at norske klasserom var preget av «mye bråk og uro» i følge norske ungdomsskoleelever.
– "Bråk og uro" og mye bortkastet tid fikk jo mye oppmerksomhet etter de første PISA-undersøkelsene da norske elever var "verst" i OECD på disse områdene. Høy trivsel hadde de da som nå, og jeg sa den gangen "De bråker og koser seg", sier Astrid Roe.
– Trenden snudde i PISA 2009, og ble ytterligere bekreftet i PISA 2012-undersøkelsen. Og dette samsvarer godt med funnene i funnene i denne undersøkelsen, som ble filmet i 2015, forklarer Roe.
Kirsti Klette, som har lang erfaring med klasseromsforskning og videostudier, ledet også PISA + studien i 2005. Den gang beskrev forskerne hvordan klasserommene var preget av en god tone mellom lærere og elever, men mente også at tidsbruken var ineffektiv og mye gikk bort i ikke-faglig virksomhet.
Det største prosjektet i sitt slag
LISA-studien er den største videostudien på skole i sitt slag. Forskningsrådet finansier studien, som fikk midler i hard konkurranse med andre ambisiøse prosjekter. Forskerne mener studien vil bidra med flere viktige funn om norsk ungdomsskole.
–LISA gir oss et helt unikt innblikk i hvordan det undervises i norske klasserom etter innføringen av Kunnskapsløftet, sier Blikstad-Balas.
–Vi får også vite noe om hva som er vanlige arbeidsmåter i fagene, hva elevene gjør lite og mye av, hvordan det jobbes med tekster i fagene, hvor mye elevene deltar i undervisningen – bare for å nevne noe.
Forskerne i prosjektet skal nå jobbe videre med å analysere den store datamengden som er samlet inn. LISA-prosjektet vil pågå frem til desember 2019 og det som presenteres i denne artikkelen er foreløpige funn.
Sandra Rebekka Nielsen, forskningskonsulent og Aina Rødal, kommunikasjonsrådgiver, Det utdanningsvitenskapelige fakultet