Resultatene fra TIMSS og PISA lanseres 29. november og 6. desember. Men hva er egentlig forskjellene mellom dem? Og hva kan undersøkelsene fortelle oss?

Det er mye oppmerksomhet rundt de store internasjonale undersøkelsene som gjennomføres i skolen. TIMSS og PISA er internasjonale undersøkelser som har mye til felles, både når det gjelder metode og innhold. Samtidig er det flere viktige forskjeller som gjør at disse to undersøkelsene utfyller hverandre.

Flere viktige forskjeller

De viktigste forskjellene er hvilke aldersgrupper som deltar og hvilke fag som er med. Mens TIMSS 2015 undersøkte elever på 4., 5., 8. og 9. trinn i Norge, deltok 15-åringer i PISA 2015. I Norge går nesten alle 15-åringer på 10. trinn. TIMSS undersøker elevers kompetanse i naturfag og matematikk. De samme fagene er med i PISA, men PISA inkluderer også lesing.

Begge undersøkelsene har i tillegg til den faglige prøven spørreskjema til elever og skoleledere. TIMSS har også med spørreskjema til lærere og foreldre. Spørreskjemaene gjør at man kan undersøke sammenhengen mellom elevers kompetanse i fagene og andre faktorer som for eksempel hjemmebakgrunn, læringsmiljø, undervisning og holdninger til fagene.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over de viktigste forskjellene og likhetene mellom de to undersøkelsene.

(Saken fortsetter under tabellen)

 

TIMSS
Trends in International
Mathematics and Science Study

PISA
Programme for International
Student Assessment

Trinn/alder

4. og 8.trinn internasjonalt
5. og 9. trinn i Norge

15-åringer (10. trinn i Norge)

Måler elevers
kompetanse i

Matematikk, naturfag

Matematikk, naturfag og lesing

Vektlegging

Like stor vekt på hvert fag

Alle tre fagene med hver gang,
men hovedvekt på ett
fagområde om gangen

Trekker ut

Hele klasser

Enkeltelever

Antall deltakere
i 2015

Ca. 5200 elever på begge trinn,
utgjør ca. 8 % av elevene på
hvert trinn

Ca. 5500 elever, utgjør ca. 9 %
av alle 15-åringer

Gjennomføres
hvert

4. år    (første gang 1995)

3. år    (første gang 2000)

Antall land med
i 2015

57 land

72 land, av disse
35 OECD-land

 

Rammeverk

For den faglige prøven

For den faglige prøven

For spørreskjema

For spørreskjema

Tidsbruk på prøve
og spørreskjema for
en elev

4. trinn: 72 minutter
8. trinn: 90 minutter
Spørreskjema: 30 minutter

2 timer på faglig del
30 minutter på spørreskjema

Antall fagoppgaver i 2015

Matematikk, 4. trinn: 179
Matematikk, 8. trinn: 225
Naturfag, 4. trinn: 207
Naturfag, 8. trinn: 266

Hver elev løser ikke alle
oppgavene, men får et utvalg
av oppgaver.

Naturfag: 184
Lesing: 103
Matematikk: 81

Hver elev løser ikke
alle oppgavene, men
får et utvalg av oppgaver.

 

Om oppgavene

Oppgavene er nesten alltid
enkeltstående. Det er flere uten
kontekst, tekstene er korte,
faktaoppgaver.

Alle oppgavene har en kontekst.
Oppgavene kommer i enheter hvor flere
oppgaver hører til samme kontekst.
Oppgavene har vanligvis mer tekst enn
TIMSS-oppgaver.

Oppgaveformat

Flervalgsoppgaver (ca. 50 %)
Åpne oppgaver (ca. 50 %)

Flervalgsoppgaver (ca. 2/3)
Åpne oppgaver (ca. 1/3 )

Inkludert ulike typer interactive
oppgaver og simuleringer

Poengskala

Gjennomsnittet ble satt til 500
for de landene som deltok i 1995 med
standardavvik på 100. 500 omtales
som skalamidtpunkt.

Gjennomsnitt satt til 500
for OECD-landene med standardavvik
på 100 da skalaene ble laget. Skala
ble laget for lesing i 2000, matematikk
i 2003 og naturfag i 2006.

Spørreskjema
besvares av

Elever
Lærere
Foreldre
Skoleledere

Elever
Skoleledere


Hvor vanskelige er oppgavene i PISA og TIMSS?

I både PISA og TIMSS er det oppgaver på alle nivåer, fra oppgaver som er enkle å løse til oppgaver som er vanskelige. Vanskegradene er tilpasset det man kan forvente av aldersgruppen. Oppgavene gir til sammen detaljert informasjon om elevenes kompetanser.

Hva betyr resultatskalaen?

I utgangspunktet er det ikke interessant å se på et lands plassering på resultatskalaen. Om man for eksempel ser på resultatene for OECD-landene i matematikk i PISA 2012, altså forrige gangen PISA ble gjennomført, var Norge nummer 22. Men måleusikkerheten må med i en slik vurdering, og dermed kan man kun si at Norge presterte et sted mellom nummer 18. og 27. Vi kan altså ikke med sikkerhet si at de norske elevene presterte bedre eller dårligere enn landene som ligger like over eller under dem på listen over land.

I PISA og på ungdomstrinnet i TIMSS kan man som et litt røft estimat si at 20 til 30 poeng tilsvarer ett skoleår forskjell i prestasjoner, mens på barnetrinnet i TIMSS tilsvarer omtrent 50 poeng et skoleårs forskjell i prestasjoner.

Sammenlikning med Norden og over tid er mest interessant

Selv om det deltar mange land i begge undersøkelsene, er det i de nasjonale rapportene blitt lagt mest vekt på å sammenlikne over tid samt å sammenlikne Norge med de andre nordiske landene, fordi disse skolesystemene har mye til felles.

Fordi man beholder en del av de samme oppgavene og spørsmålene i spørreskjemaene fra gang til gang, gir også undersøkelsene informasjon om endringer over tid. Dette gjør at vi kan sammenlikne prestasjoner, holdninger, skolemiljø og andre faktorer over tid.

Representative utvalg som gir nyttig informasjon

PISA gjennomføres hvert 3. år og TIMSS hvert 4. år, og 8–9 prosent av elevene på hvert trinn deltar. En så liten andel betyr at de fleste norske elever aldri deltar i undersøkelsene. Likevel er dette et representativt utvalg som gir grunnlag for å si noe om alle norske elever på de aktuelle trinnene.

TIMSS og PISA skiller seg med andre ord fra nasjonale prøver, der resultatene også offentliggjøres i disse dager. Nasjonale prøver blir gjennomført hvert år på 5. trinn, 8. trinn og 9. trinn i regning og lesing, og på 5. og 8. trinn i engelsk. Alle elever på disse trinnene deltar. Nasjonale prøver er utviklet for å kunne gi informasjon om enkeltelevers ferdigheter. TIMSS og PISA brukes ikke til å gi tilbakemeldinger til enkeltelever, men kan si noe samlet om norske elevers kompetanser i fagene som undersøkes.

Selv om ikke TIMSS og PISA kan brukes for å gi tilbakemeldinger til enkeltelever, kan resultatene fra begge undersøkelsene bidra med nyttig informasjon til lærere, skoleledere og politikere. Informasjon om elevenes faglige styrker og svakheter, og hvilke aspekter ved undervisning, holdninger og skolemiljø som har positiv sammenheng med elevenes læringsutbytte vil kunne danne et godt utgangspunkt for diskusjoner om utdanning og skole.

Av Marit Kjærnsli, Fredrik Jensen, Ole Kristian Bergem, Hege Kaarstein og Trude Nilsen