Regelverk gjennomsyrer barnehagene

Barna kjenner ofte regelsystemet bedre enn de ansatte – og reagerer negativt på sanksjoner overfor venner. De ansatte kan deles inn i fem idealtyper, viser avhandlingen.

Lisbeth Ljosdal Skreland disputerer for ph.d.-graden på Fakultet for humaniora og pedagogikks doktorgradsprogram med spesialisering i religion, etikk, historie og samfunn med avhandlingen «På mandager er det ikke lov med papirfly. En studie av regler og yrkesutøvelse».

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

På mandager er det ikke lov med papirfly – om regler i barnehagen

Studien har fokus på regler i barnehagen, og har med det rettet blikket mot et felt som i liten grad (ikke) har vært utforsket til nå. Forskningen vil være med på å gi en øket forståelse for hva det innebærer å være barn i barnehagen, og hva det innebærer å arbeide der.

Gjennomsyres av regler

Skreland har samlet inn regler fra tre ulike barnehager i regionen og intervjuet barnehageansatte og barn i barnehagene. Studien viser at regler gjennomsyrer barnehagehverdagen med ulike påbud, forbud, rutiner, ritualer og verdier som barn og voksne delte og samarbeidet om, men også brøt og endret.

Det finnes mange regler i barnehagene som omslutter alt fra akebrettkjøring til sosial samhandling. De viktigste reglene var regler for sikkerhet. Fokuset på barns sikkerhet synes å være økende, og mye tyder på at disse reglene medvirker til å begrense barns fysiske livsutfoldelse og legger samtidig sterke føringer for de ansattes arbeid. Andre viktige regler er regler for sosiale ferdigheter og for barnehagens ulike rom.

Reglene har mange uttrykk

Regler formidles på mange ulike måter. Barn og voksne uttrykker regler med ord, kropp, bevegelser, ansiktsuttrykk, gester, ulike toner i stemmen og med humor.

Regeluttrykket var med på å forsterke eller dempe reglenes betydning i situasjonen. Reglene forsterkes også med sanksjoner.

De mest vanlige negative sanksjonene i barnehagene er tilsnakk, barn blir flyttet på, og vist helt eller delvis bort fra aktiviteten. Måten barna sanksjoneres på i barnehagen viser at det ligger en innebygget forskjellsbehandling der barn ikke gis de samme rettighetene som voksne.

Reglene er likevel oppe til vurdering hele tiden. Det at barn bryter regler er verken nytt eller overraskende, men også barnehagelærerne brøt sine egne regler.

Regelbrudd

Barnehagelærerne hevdet at de brøt regler fordi den gjeldende regelen kom i veien for det de betegnet som viktigere i det bestemte øyeblikket. Blant annet kunne barnehagelærerne bryte regler for lekens skyld, når de måtte ta individuelle hensyn eller de ønsket å gi plass til barns kreativitet, glede og lyst. I denne studien er regelbruddene tolket som skjønnsutøvelse.
Barna viste at de hadde bedre oversikt over barnehagens regelsystem enn mange av de voksne. Samtidig var barna svært kritiske til de voksnes regelutøvelse. De likte dårlig sanksjoneringene de eller deres venner ble utsatt for, og etterlyste større direkte innflytelse over barnehagens regler.

Fem idealtyper

Med utgangspunkt i det empiriske materialet presenteres så fem idealtyper som er med på å beskrive hvordan regler preger barnehagelærernes yrkesutøvelse.

Idealtypene er vokteren, funksjonæren, læreren, oppdrageren og medspilleren.

• Vokteren legger vekt på betydningen av sikkerhetsregler og verdien av å ivareta barns liv og helse.
• Funksjonæren hadde fokus på å formulere og iverksette regler som var nødvendige for at driften av barnehagen skulle fungere.
• Læreren viser at barnehagelærerne har (minst) to tilnærminger til kunnskap og fag i deres arbeid.
• Oppdragerens rolle likner på lærerens, men mens læreren hadde fokus på fag fokuserte oppdrageren på etiketteregler, folkeskikk og god oppførsel.
• Den siste idealtypen er medspilleren som henviste lite til regler, de responderte på barnas initiativ, og var kroppslig og mentalt til stede i barns verden.

Idealtypene er et bilde på noen særtrekk ved hvordan regler preger barnehagelærernes yrkesutøvelse.