Skal forske på inkluderende barnehager

- Det er et veldig spennende tema, ikke minst fordi vi kommer til å se på hvordan barn fra etniske minoriteter har det i barnehagen, sier professor Thomas Moser.

Han representerer HSN i kjernegruppen, som ellers består av Utrecht University og University of Oxford Moser var den som oppdaget EU-utlysingen i programmet Horizon 2020.

- Jeg synes det er veldig viktig å finne ut hva slags funksjon barnehagen kan ha utover det å være et sted for barn, eller å skulle forberede dem for skolen. Kan barnehagen bidra til å skape bedre gjensidig forståelse i våre moderne samfunn, som er flerkulturelle og består av mennesker med veldig forskjellig ressurser og forutsetninger, sosialt, kulturelt og økonomisk, spør Thomas Moser engasjert.

Både far og forsker

Han tror funnene vil kunne ha stor betydning for hvilke råd EU vil gi medlemslandene sine.

- Jeg ser et stort potensiale i dette forskningsprosjektet. Barnehagens rolle er noe som opptar meg. I elleve år hadde jeg barn i barnehagen selv, og i femten år har jeg nå jobbet som barnehageforsker.

Forskerne kommer til å gjøre undersøkelser i mange europeiske land, og sammenlikne funnene. Det er blant annet planer om å undersøke hvordan tyrkiske familier opplever møtet med barnehagen i Norge, Tyskland og Nederland.

I prosjektbeskrivelsen omtaler forskerne noen av utfordringene som møter små barn i Europa i dag:

"Currently, one in four children below six years of age is at risk of poverty or social exclusion in Europe (Eurydice, 2014). Poverty and social exclusion are related to numerous risk factors in the family and neighbourhood that have a negative impact on children’s development. Parenting support programmes that help parents to create safe, nurturing and stimulating family environments can have substantial positive effects on children’s cognitive, language and social development (Engle et al., 2011). Likewise, providing high quality early childhood education and care (ECEC) to children can have positive effects on children’s outcomes."

Sitter allerede på mye kunnskap

- Vi har ingen konkrete hypoteser i denne studien, og går åpent ut, men samtidig har vi mye kunnskap fra EU-prosjektet CARE som blir avsluttet nå i desember, forteller Moser.

CARE (Curriculum and quality analysis and impact review of European early childhood education and care) var finansiert gjennom gjennom EUs forrige finanseringsprogram, FP7.

Det er delvis de samme partnerne som jobbet sammen i CARE, som nå står bak det nye forskningsprosjektet.

- Gjennom CARE har vi mye data på hva som forventes av barnehagen i ulike europeiske land, ikke minst for grupper som gjerne betegnes som etniske sub-grupper, sier Moser.

Han forteller at romfolket er blant dem som også vil bli inkludert i det kommende prosjektet.

- Hva må være oppfylt at ulike barnehage-modeller ivaretar ulike gruppers interesser og behov? Hvilke betingelser må være tilstede, for at etniske minoriteter faktisk vil sende barna sine til barnehagen, spør Moser.

I prosjektbeskrivelsen peker forskerne på hvordan ulikhet på mange nivåer kan skape utfordringer både for barna, barnehagene og utdanningssystemet i EU.

"In the context of increasing diversity, the social mobility of children of disadvantaged families not only depends on educational achievement, but also on social and cultural integration. One of the key challenges for Western societies is their growing cultural heterogeneity (Putnam, 2007). This heterogeneity not only concerns differences between ethnic-cultural groups, but equally differences within these groups (Crul, 2015). Vertovec (2006) has coined the term super-diversity to refer to the complex interplay of ethnicity, religion, language, traditions, and cultural values and practices. Europe’s education systems are in the centre of this super-diversity. It is particularly within classrooms that diversity is contested (Valdes, 1998). How well students from immigrant and cultural minority groups achieve at school is not only related to their attitudes, socioeconomic status and prior education, but also to the quality and receptiveness of the education system (OECD, 2015)."

EU ønsker kunnskap

Thomas Moser forteller at barnehagesektoren i EU er unntatt direktivene. Det vil derfor ikke komme nye EU-direktiver som følge av denne forskningen, men det vil helt klart komme anbefalinger til medlemslandene. På samme måte som OECD gjør.

- EU vil gjerne si noe om dette, og medlemslandene vil gjerne vite noe, sier professor Thomas Moser.