Skoleflinke finner seg ikke til rette i skolen

Begge elevgruppene har liten opplevelse av å bli faglig ivaretatt eller inkludert, sier en av forfatterne av boken Faglig inkludert?, Mirjam Harkestad Olsen, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT i Alta. UiT-forskeren håper at boken kan være med på å starte en debatt om skole-Norge.

– Vi kan ikke ha en skole kun for middelsjiktet. Kanskje må vi begynne å tenke skole på en annen måte enn før, og få i gang en debatt som ikke bare snakker om enten de som presterer svakt eller tar for seg de elevene som har et stort læringspotensial. Spørsmålet vi må stille oss er hvordan hver av gruppene kan bli ivaretatt gjennom tilpasset opplæring, sier Olsen.

Elevperspektiv

I boken presenterer forfatterne Alf Rune Planting Mathisen, Elisabeth Sjøblom og Mirjam Harkestad Olsen elevperspektiv til begge elevgruppene som ikke finner seg faglig til rette i skolen.

– Det er flere likheter enn forskjeller i måten de med høy måloppnåelse og de med lav måloppnåelse opplever skolehverdagen sin, sier Elisabeth Sjøblom.

Til daglig jobber hun som leder for Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i Skjervøy kommune, og i boken bidrar hun med forskning på elever som ikke scorer høyt faglig sett. Medforfatter Alf Rune Mathisen, lektor i Hammerfest kommune, har forsket på elevene som scorer høyt faglig, og både hans og Sjøbloms forskningsbidrag til boken var egne masteroppgaver fra master i spesialpedagogikk ved UiT i Alta våren 2015.

Bare mas

– Begge elevgruppene forteller at de savner tilbakemeldinger og hjelp til å bli faglig bedre, sier Mathisen. Tilbakemeldingen blir ofte bare en tallkarakter på en prøve, uten henvisning til hva de må jobbe med for å forbedre seg faglig.

– Det blir et tall uten innhold, og flere elever med høy måloppnåelse fortalte at de hadde sluttet å be om hjelp til å komme seg videre faglig. De har en læringstørst, men opplevde å bli sett på som masete, sier Mathisen. 

– Elevene med lav måloppnåelse opplevde på sin side at lærerne nærmest hadde gitt de opp og de fikk ofte sitte i fred med sitt, forteller Sjøblom.

Dybde og bredde

Elever med høy måloppnåelse fortalte også om å bli tildelt en rolle som hjelpelærer i klassen.

– Det er en rolle verken de selv eller elevene som presterer svakt er komfortabel med, og det bidrar til stigmatisering av begge elevgruppene, sier Mirjam Olsen. Hun mener skolen må tenke annerledes og skaffe rom for både faglig dybde og bredde i klasserommet.

Mindre jobb

– Vi må få til et læringsmiljø som ivaretar alle elevene, og vi må komme bort fra at læreboka skal være styrende for undervisningen, mener Olsen. UiT-forskeren mener at et for ensidig fokus på innholdet i læreboka står i veien for dybdelæring for elever med stort læringspotensial og breddelæring for de som sliter faglig.

Det hadde vært bedre om det var kompetansemålene som var i fokus, og at de elevene fikk presentert varierte måter for å nå målene, mener Olsen. Medforfatter Alf Rune Mathisen mener fokus på kompetansemål også vil sørge for en lettere hverdag for lærerne. Han har selv endret sin undervisningspraksis som følge av forskningen han har bidratt til.

Før fokuset på vurderingspraksisen jobbet jeg også på den måten elevene beskriver, men vedå fokusere på kompetansemålene, utarbeide konkrete måloppnåelser og vurderingskriterier og ta elevene med i vurderingsarbeidet, har både jeg og elevene fått en bedre skolehverdag. Læreplanarbeidet har blitt enklere, sier Mathisen.

PPTs rolle

Elisabeth Sjøblom har også endret sin faglige tenking etter arbeidet med Faglig inkludert?.

– Også elevene med høy måloppnåelse har en sårbarhet i seg, og vi som jobber i PP-tjenesten må forvente at også de kan ha behov for hjelp fra oss, sier Sjøblom.

Mer å hente

I arbeidet med boka har forfatterne ikke kartlagt potensialet til elevene de intervjuet og de ser ikke bort fra at det blant elevene som presterte svakt også var elever som hadde et stort læringspotensial.

– Vi ser elever i begge elevgruppene som kunne ha prestert langt bedre om vi hadde trykket på de riktige knappene, sier Mirjam Olsen. Hun var med i arbeidsgruppen som i september i år presenterte rapporten Mer å hente. Bedre læring for elever med sort læringspotensial (NOU 2016:14).

– Vår forskning på elevperspektivet er med på å bekrefte innholdet i rapporten, sier UiT-forskeren.

Rapporten konkluderte med at:

• Norsk skole risikerer å gå glipp av enestående verdiskapning og samfunnsutvikling fordi elever med et stort læringspotensial ikke får en tilpasset opplæring i skolen som gjør at det er mulig for dem å nå sitt faglige maksnivå.
• Manglende realisering av evner kan utgjøre store tap for både individ og samfunn.

Rapporten trakk også fram det de omtalte som flere alvorlige konsekvenser av at elever ikke blir sett og møtt i skolesammenheng:

• Frafall
• Underprestasjon
• Sosial stigmatisering
• Mobbing
• Tristhet/sørgmodighet
• Feildiagnostisering eller sen identifisering