Slik kan læreren teste om barnet leser flytende

Det er vanlig at lærere på småskoletrinnene bruker høytlesing som en metode for å følge med på leseutviklingen, og for å fange opp barn som strever med lesing. På høyere trinn er ikke dette en like vanlig praksis, - kanskje fordi man tenker at de aller fleste barna da leser godt. En ny studie peker på betydningen av å følge regelmessig og systematisk med på leseutviklingen gjennom hele barneskolen.

Læreren kan måle barnets leseferdigheter på 1 minutt

Leseferdighetene utvikler seg ikke nødvendigvis av seg selv etter at barnet har lært seg å avkode ord til lyder. Det er mange utviklingstrinn barnet skal igjennom før det leser med en slik flyt og nøyaktighet at lesingen kan brukes som et verktøy for å forstå hva forskjellige tekster handler om.

Stipendiat Anne Arnesen, har sammen med sine forskerkollegaer kvalitetsvurdert et nytt kartleggingsverktøy for høytlesing på over 2000 barn fra 2. til 5.trinn i 21 norske skoler. Skolenes lærere utførte kartleggingen av hvert barn tre ganger i løpet av ett skoleår: høst, vinter og vår. Barna leste tre ulike tekster hver gang. Nasjonale obligatoriske

Stipendiat Anne Arnesen ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, forteller at det er viktig å måle barns leseutvikling regelmessig og systematisk.
kartleggingsprøver i lesing på 2. og 3.-trinn og nasjonale prøver i lesing på 5.-trinn gjennomførtes rutinemessig, og forskerne kunne derfor også sammenligne resultatene med disse.

Tekstene er alderstilpasset det klassetrinnet som eleven går på, og er utviklet av pedagog Wilhelm Meek-Hansen, en av medforfatterne i forskningsartikkelen. Kartleggingen foregår slik: Eleven leser de tre utvalgte tekstene høyt for læreren, - der bare de to er tilstede, inntil læreren sier stopp etter ett minutt. Så teller læreren antall korrekt leste ord, beregner hvor nøyaktig barnet har lest og noterer hvordan barnet leser.

Resultatene er tydelige: Denne enkle og raske kartleggingen med flere ulike lesetekster fremfor bare en tekst er en viktig indikator på barns leseutvikling. Og ikke minst, - kartleggingen understøtter betydningen av å fange opp barn som viser tidlige tegn på lesevansker slik at de kan følges systematisk opp med tilpasset støtte.

- Viktig å vurdere barns leseutvikling regelmessig og systematisk

– Det er viktig at skolen vurderer barns leseutvikling regelmessig og systematisk, og ikke venter til resultatene av obligatoriske kartleggingsprøver eller nasjonale prøver foreligger, mener Arnesen.

- Det er jo forventet at alle elever i barneskolen skal ha en progresjon i sin leseutvikling, slik at de beveger seg mot å forstå mer kompliserte tekster. En elev kan lett falle utenfor og streve i flere skolefag hvis lesevansker oppdages sent.

Jobben blir så mye enklere og barn spares for mye strev når begynnende vansker oppdages tidlig og det kan gis tidlig hjelp.
Forskerne ser at resultatene fra obligatoriske kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing samsvarer med resultatene fra dette nye kartleggingsverktøyet, det vil si at de måler det samme.

Fordelen med dette er at det kan brukes høst, vinter og vår for alle elever i 2.-5.trinn, og flere ganger per år for de elevene som trenger noe eller mye mer oppfølging. Slik følges alle elevers leseutvikling over tid, - uavhengig av hvilket nivå de er på.

– Elever som strever kan med andre ord oppdages raskt med dette kartleggingsverktøyet, og tiltak kan i praksis settes i gang umiddelbart. Hensikten er utelukkende å tilpasse leseopplæringen i forhold til den enkelte elev.

Hvorfor er det viktig å kunne lese med god flyt og nøyaktighet?

Leseflyt defineres som å lese tekst feilfritt, raskt og nøyaktig. God leseflyt gjør at du avkoder ordene i tekst automatisert og leser med innlevelse. Det bidrar til å frigjøre ressurser til å forstå teksten, fremfor å bruke energi på ordavkoding.

– Sagt på en annen måte blir det vanskelig å få flyt i lesingen når du strever med å kode ord til lyd, eller ikke forstår handlingen i hva du leser, forklarer Arnesen.

Tidligere forskning viser at det er en klar sammenheng mellom leseflyt og leseforståelse, og at sammenhengen går begge veier. Leseflyt fungerer som en bro mellom ordavkoding og leseforståelse. Det er likevel viktig å være klar over at det ikke er et mål i seg selv å lese så raskt som mulig. Noen avkoder ord riktig og leser raskt uten at de får med seg meningen av det leste innholdet. Det er derfor også viktig å sjekke barnets leseforståelse.

– De som strever med lesing, finner ofte liten glede i å lese alle de tekster som vi blir presentert for gjennom skolegang og medieverden. Skal du for eksempel få med deg undertekster på TV trenger du å lese 120 ord per minutt, noe som også viste seg i studien å være den gjennomsnittlige lesehastigheten for barna på slutten av 4.trinn sier Arnesen.

- Manglende mestring gjør at mange mister motivasjon for å lære og utvikler andre vansker som følge av dette. Det er alvorlig når vi vet at det å kunne lese er en av de viktigste ferdighetene for å mestre skolegang, sier Arnesen tydelig engasjert.

Hvorfor er det viktig at lærere bruker et utprøvd kartleggingsverktøy?

Det florerer en rekke kartleggingsverktøy i norsk skole. Flere av disse har usikker kvalitet, fordi de ikke er utprøvd.

– Vi ser på det som vår oppgave å undersøke hvilke kartleggingsverktøy som faktisk måler det de skal måle på en så nøyaktig måte som mulig.

– Vi som er både spesialpedagoger og forskere er opptatt av å kunne stole på at et resultat som kommer ut av en kartlegging, faktisk sier noe om elevens ferdigheter, presiserer Arnesen.

Lærerne som bruker testen skal være sikre på at en høy skåre betyr at eleven fungerer godt, og at en lav skåre kan bety at noe er bekymringsfullt.

Hva bør skolen gjøre når barnet ikke har forventet leseutvikling?

Elever som strever med lesning har godt utbytte av å lære i mindre grupper. Når læreren setter sammen gruppene etter læringsbehov, vil alle elevene få tilpasset opplæring, noe alle barn har krav på. 

– Når tiltak settes i gang er det viktig å evaluere om tiltakene faktisk fremmer elevens utvikling. Elevens leseflyt må med andre ord testes før og etter at tiltaket er gjennomført.

Arnesen understreker at det også er viktig å identifisere den bakenforliggende årsaken til elevenes vansker med lesing.

– For barn med språkvansker må tiltak rettes mot økt ordforråd og trening med ordforståelse. For barn med dysleksi er det ordavkodingen som må trenes opp, slik at den automatiseres, avslutter Arnesen.

Tekst: Marika Vartun og Aina Rødal