Slik skal skriving styrkes i skolen

(Denne artikkelen er opprinnelig publisert på Gemini.no)

En ny metode gir så gode resultater for elevenes skriveferdigheter at det kan tilsvare flere års ekstra undervisning.

Å kunne skrive skjønnlitterære tekster kan være nyttig når du skal oppdatere sosiale medier, bli berømt forfatter eller simpel skriblefant i et forskningsmagasin.

Men selv om noen av oss trosser manglende kommaforståelse og gjør skriving til et levebrød, får de færreste noen profesjonell bruk for å fortelle om den siste ferien sin eller alt det rare bestemor gjorde da hun var ung.

Fortellende og skjønnlitterær skriving står sentralt i skriveopplæringen i norsk skole. Det skal den også gjøre, men mer praktisk orienterte tekster av den sorten elever vil få bruk for når de møter verden utenfor skolen, har hittil vært lite prioritert.

Samtidig famler lærerne når de skal bedømme skriveoppgaver. De er ikke nødvendigvis enige om hva de skal legge vekt på eller hvor lista skal ligge.

Dette ønsker en gruppe forskere å gjøre noe med, og de har fått hjelp av 3000 elever, 500 lærere og rektorer ved 24 skoler i arbeidet med å bedre skriveundervisningen. Resultatene er lovende.

Skal få sving på skrivingen

Normprosjektet er en omfattende studie. Professor Synnøve Matre ved Fakultet for lærer- og tolkeutdanning ved NTNU er prosjektleder, mens førsteamanuensis Randi Solheim er nestleder.

– Målet med prosjektet er å gjøre elever flinkere til å skrive i alle fag og til å utnytte potensialet for læring og deltakelse som ligger i det å mestre denne ferdigheten, forklarer de to.

Normprosjektet er et ekte «fusjonsprosjekt». Det er forankret ved tidligere HiST, men gjennomføres i tett samarbeid med flere forskere ved NTNU og andre institusjoner. Skriveforskningsmiljøet i Trondheim har i praksis fusjonert for lengst.

– Spørsmålene vi vil ha svar på, er for det første hva det er rimelig å forvente av elevers skrivekompetanse på ulike trinn. I neste omgang vil vi se på virkningen av å ta i bruk disse forventningene som grunnlag for skriveopplæring, både når det gjelder lærernes vurderingskompetanse og elevenes skrivekompetanse. Prosjektet er forankret i en funksjonell forståelse av skriving. Her legges vekt på formålet med skrivingen og hvordan elevene kan ta i bruk ulike meningsskapende ressurser for å nå dette.

Studien innebærer en omfattende skolering av lærere på 20 skoler og et tett samarbeid med skolelederne. I tillegg har fire skoler deltatt som sammenligningsskoler. Resultatene bygger på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative analyser.

De yngste elevene gikk på 3. og 4. trinn da undersøkelsen pågikk, de eldste på 6. og 7. trinn.

– Effektstudiene viser god fremgang når det gjelder elevenes skrivekompetanse, sier førsteamanuensis Randi Solheim.

Tilbakemeldingene fra skolene som deltok, har også vært svært gode, forteller de.

– Denne måten å arbeide med skriving og vurdering på har ført til viktig profesjonsutvikling og skoleutvikling på prosjektskolene, sier forskerne.

Skriving nedprioritert

Både lesing og skriving har en sentral plass i Kunnskapsløftet, som grunnleggende ferdigheter i alle fag. Leseferdighetene til elevene har fått mye oppmerksomhet i mange år. Men skriveferdighetene og vurderingen av dem, derimot, har vi hittil visst mindre om.

Flere studier, blant annet evalueringer av Kunnskapsløftet og forstudien til Normprosjektet, viste at grunnleggende skriveferdighet rett og slett ikke er prioritert høyt nok i undervisningen. Dette er svært uheldig, fordi det er en nær sammenheng mellom læring og bruk av språket.

Mer funksjonell skriveopplæring

Mesteparten av skriveopplæringen i norsk skole har tradisjonelt foregått i norskfaget. Mange lærere har konsentrert seg om å arbeide med skjønnlitterære tekster, noe som har gitt elevene mest erfaring med å skrive nettopp denne typen tekster.

Et ledd i arbeidet med Normprosjektet ble derfor å få lærere til å lage flere og mer varierte oppgaver, forankret i de ulike fagene de arbeider med.

Elevene får opplæring i å skrive tekster som er hensiktsmessige innenfor ulike fagområder, og som har relevans for livet etter skolen. De lærer å tenke på mottakeren av teksten. Hvem er det egentlig jeg skriver for? Hvilken funksjon skal teksten ha?

Denne måten å arbeide med skriving på er blitt integrert i alle prosjektklassene. Seks tekster per elev er blitt sendt inn til forskerne hvert år. Tekstene representerer ulike skrivehandlinger som å beskrive, utforske, fortelle, overbevise, informere og reflektere.

Disse tekstene ble vurdert etter en rekke kriterier, som hvor godt de kommuniserte med mottakeren, hvor relevant innhold, tekstoppbygging og ordforråd var, og etter kvaliteten på rettskriving og bruk av layout. Disse vurderingene ble brukt til å veilede elevene videre i deres skriveutvikling og ble slik et ledd i skriveopplæringen.

Skolene ble fulgt over to år. Det er svært uvanlig at forskere gjennomfører denne typen tett og langvarig samarbeid med skoler og lærere. Velviljen fra skolene har vært stor. Men så er da også forskningen viktig for de involverte.

Forståelsen av skriving som ligger til grunn for Normprosjektet er uttrykt i en modell som kalles Skrivehjulet. Det kan du lese mer om her.

Hvordan ulike sider ved en besvarelse skal vektlegges, kom forskerne frem til etter et tett samarbeid med lærere over tid.

Samarbeid med lærerne

Hva er det rimelig å forvente av norske elever etter fire og sju år på skole? Kanskje virker spørsmålet enkelt, men svaret er det ikke.

I 2005 gjennomførte alle elever i 5. og 8. klasse en nasjonal prøve i skriving. Resultatet var nedslående, ikke på grunn av elevene, men fordi lærerne ikke hadde en felles forståelse av skriving som kunne danne utgangspunkt for å tolke og vurdere besvarelsene.

Dermed ble bedømmingen temmelig vilkårlig – avhengig av lærernes tolkningsgrunnlag og erfaring.

Det ble tydelig at det er viktig å gi lærerne et bedre grunnlag for å vurdere tekster. Første del av prosjektet handlet om å utvikle en felles forståelse av man kan forvente av elevene på ulike klassetrinn. Forskerne ønsket å utvikle felles forventningsnormer. Men det kunne de ikke greie alene.

– Vi valgte derfor å søke råd hos dem som arbeider med elever hver dag – nemlig de erfarne lærerne, sier Matre. Vi gikk inn i et tett samarbeid med dem for å finne fram til hva slags skrivekompetanse det kan være rimelig å forvente av elevene.

Denne fremgangsmåten vekker oppsikt internasjonalt. Det vanlige er nemlig at skolepolitikere i samarbeid med forskere etablerer slike normer eller standarder.

For forskerne i Normprosjektet var det viktig å verdsette lærernes kompetanse. Det var også viktig å spille på lag med ledelsen ved skolene. Rektorer kan velge hvilke prioriteringer skolene skal gjøre. Lærerne kjenner situasjonen i klasserommet best.

Fikk felles språk om skriving

Lærere ved de 20 skolene deltok aktivt i arbeidet med å utvikle skriveundervisningen og etablere felles vurderingsgrunnlag. I tillegg møttes de på samlinger to ganger i året for å delta i skolering og bedømme tekster sammen. 

– Dette samarbeidet ble svært populært blant lærerne. De lærte mye av å diskutere elevtekster og vurderinger med kollegaer, samtidig som de gjennom prosjektarbeidet fikk en mer nyansert forståing av og et felles språk om skriving og vurdering, forteller forskerne.

De såkalte forventningsnormene, prosjektets vurderingsressurser og den funksjonelle forståelsen av skriving ble deretter tatt i bruk på de utvalgte skolene som et grunnlag for både undervisning og vurdering.

Flere detaljer om bakgrunnen for prosjektet og bruken av forventningsnormene finner du her: «Forventinger om skrivekompetanse».

– Både lærere og elever opplever at de har fått et felles språk om skriving, og vi får høre at elevene er blitt flinkere til å skrive forskjellige typer tekster for forskjellige formål, sier Solheim.

De yngste fikk mest ut av det

Normprosjektet avsluttes ikke før senere i år, men tendensen er klar når det gjelder den positive effekten på elevenes skriveutvikling.

– De yngste elevene hadde tydeligst fremgang, sier professor Synnøve Matre.

Dette gjelder altså elevene på 3. og 4. klassetrinn. Fremgangen gjelder uavhengig av fag.

– Effektstudiene viser at forbedringen hos de yngste tilsvarer resultatene av inntil to års ekstra undervisning, sier Solheim, som ser et stort potensial i å legge ned en ekstra innsats i skriveundervisningen. Men også de eldste elevene på 6. og 7. trinn fikk en effekt av endringene, tilsvarende et halvt til ett års ekstra undervisning.

Aller størst fremgang hadde elever som i utgangspunktet presterte på et middels nivå.

Gutter greide seg bedre

En annen effekt er også interessant. Normalt er jenter jevnt over flinkere til å skrive enn gutter. Men denne forskjellen er ikke på langt nær så fremtredende i denne studien.

Forskerne spekulerer i om den funksjonelle og praktisk rettede skrivingen passer guttene bedre enn de mer tradisjonelle, personlig pregede oppgavene, men de har foreløpig ingen klare konklusjoner.

Målform

Fremgangen var omtrent den samme om elevene skrev nynorsk eller bokmål, skjønt nynorskelever ser ut til å bruke noe mer tid på å tilegne seg rettskrivingsnormen.

Det kan ha en sammenheng med at bokmål er langt mer vanlig i hverdagen, også for disse elevene. Men til sist er forskjellen liten.

– Snittet blant nynorskelevene er like bra som blant elevene som skriver bokmål, sier Matre.

Unik database

Forskerne ser allerede at resultatene og erfaringene fra Normprosjektet inspirerer til fornyet skriveopplæring, både ved prosjektskolene og andre skoler.

Normprosjektet har også et omfattende tekstmateriale som kan gi grunnlag for enda mer forskning.

Tekster fra alle de 24 skolene ble samlet inn.

– Vi har en unik søkbar database med 5500 tekster, forteller professor Matre.

Både studenter som tar mastergrad ved NTNU, og forskere ved andre institusjoner, bruker allerede materialet. De bidrar dermed til å gjøre det omfattende prosjektet enda større