Stadig flere småbarn ser barne-tv-serier og klipp på YouTube eller nettbrett. Det endrer barnekulturen og mange foreldrene sliter med å henge med, viser ny studie.

– Da vi var små hadde vi én tv-kanal og alle så på Pippi, Portveien 2 eller Sesam Stasjon. I dag har barna mange flere og ulike referanser, sier Barbro Hardersen i Medietilsynet. Hun er ute med ny bok og ny studie om norske barnehagebarns mediebruk. Foto: Kine JensenStadig flere barn under 8 år bruker apper på nettbrett og streamer barne-tv-serier i stedet for åse det til fast tid på tv, viser den nye studien om barnefamiliers mediebruk Småbarn (0–8) og digitale medier 2016 som blir offentliggjort på forsommeren. Spillkonsoller som Playstation er fortsatt inn. De fleste har også erstattet tradisjonell tv-seing med smart-tvens tilbud.

– Et interessant funn er at barna nå streamer barne-tv-serier. Det er en annerledes måte å se barne-tv på som fører til at referansene blir mer fragmentert enn tidligere. Noen ser på Karten og Petra, mens andre ser på dinosaurtoget eller noe fra Disney channel. Det gjør det mer utfordrende for de voksne å henge med, sier lederen bak studien Barbro Hardersen. Hun er barnehagelærer og prosjektleder i Medietilsynets Trygg bruk.

Mindre kontroll

Studien er gjort blant 10 norske barnefamilier med barn under 8 år, og er utført sammen med Mari-Ann Letnes og Svein Sando fra Dronning Mauds Minne. Den er en del av en større europeisk studie om barnefamiliers mediebruk, tanker og holdninger. Studien Young Children (0–8) and Digital Technology i regi av Joint Research Centre (JRC) omfatter 19 land i Europa, Australia og Sør-Afrika.

Barn i dag ser klipp og barne-tv- serier mer på YouTube og nettbrettet enn på tv. De kan se Pippi som før, men foretrekker dagens tilbud på kanaler og tjenester som ikke fantes da foreldrene deres var små. Dermed føler foreldrene mindre kontroll, fordi de ikke kjenner til innholdet i det barna liker, sier forskeren. Hun mener foreldre ikke trenger ha oversikt over alt barna følger med på.

Du må sette deg inn i det barna liker, vite om aldersgrense og at det ikke er skadelig, men du trenger ikke henge over skuldrene hele tiden. Se noe sammen og spør heller barna om opplevelsen, sier Hardersen.

Innhold viktig

Selv om tv, video og radio alltid har stått i stua viser studien at mediebruk og de nye tjenestene er blitt en naturlig del av hverdagen til barnefamilier.

Fokuset er ikke på teknologien lenger, men hva de bruker nettbrettet til. Noen ganger er underholdning greit, mens læring på en gøyal måte er målet andre ganger, sier forskeren. Mange foreldre sier, ifølge forskeren, at de ikke klarer å følge med.

Noen foreldre er fortvilet og føler avmakt, fordi barna snakker om tv-serier og klipp de har sett på YouTube som foreldrene ikke kjenner til. Det er jo ikke bra å regulere bort nettbruken, men de må finne en balanse, forteller forskeren. Andre foreldre i studien er mindre bekymret, og har Playstation som en felles familieaktivitet.

For å ha kontroll bestemmer foreldrene, ifølge medieforskeren, hvilke apper barna får laste ned. Noen foreldre har tidsbegrensning, andre ikke.

Kjenner seg igjen

Casper (6) (t.v.) og Oliver (4) Helberg ser barne-tv-serier på nettbrettet og hører på barnesanger på Spotify, akkurat slik den nye studien om barnefamiliers mediebruk viser. Foreldrene Nina Tvervik og Thomas Helberg har god kontroll på hva barna laster ned .Familien Helberg på Skedsmokorset kjenner seg godt igjen i undersøkelsen. For Oliver (4) er ikke tradisjonell barne-tv alltid interessant. En periode lekte han mye med Beyblade, og så en egen serie om det på Netflix, forteller mamma Nina Tvervik.

Oliver og storebror Casper (6) hører musikk på Spotify, spiller Lego-spill eller serie om Kaptein Sabeltann på nettbrett og spiller gjerne Fifa sammen med pappa Thomas Helberg. Det hender barna også får låne foreldrenes telefon til å spille på når de er på biltur eller restaurant.

Flyturene er blitt enklere når barna kan se film, eller spille på nettbrett, smiler Thomas.

Foreldrene er opptatt av å holde seg oppdatert på teknologi og har god kontroll på hva barna ser på.

Det er lett å styre mediebruken når barna er små, og blir vanskeligere når de blir større og får sine egne devices, sier Nina. De sjekker alltid aldersgrense og innholdet på appene, og barna får ikke vite koden for å laste dem ned.

- Jeg er mer redd for at barna skal sitte inne og spille i stedet for å være ute å løpe. Nettbrett og strømmetjenester er kommet for å bli, så det må vi tilpasse oss, sier Thomas.

Fellesreferanse borte

Medieforsker Barbro Hardersen mener det er viktig for barnehagelærerne å være klar over at fellesreferansene til barne-tv-serier er borte.

Da vi var små hadde vi én tv-kanal og alle så Pippi, Portveien 2 eller Sesam Stasjon. I dag har barna mange flere og ulike referanser. Det bør barnehagen vite om, fordi fellesreferanser gir inspirasjon og regler til lek. Om de kjenner til noe av innholdet barna er opptatt av, kan de hindre at andre barn faller utenfor, forklarer Haldersen.

Hun er kritisk til det instrumentelle synet på mediebruk i barnehagesektoren.

- Vi fjerner oss fra barna om vi snakker om teknologien. Barn er ikke opptatt av hva de bruker, og barnehagen kan kjøpe nettbrett uten at de ansatte vet hva barna skal gjøre med det, påpeker forskeren.

Digital pedagogikk

Forskeren er opptatt av digital pedagogikk. Hva er barn opptatt av? Vi må se på den digitale barnekulturen, og bruke tjenester nettbrett tilbyr for å møte barna der de er. For eksempel er Minecraft et fantastisk konstruksjonsspill og gir en fin inngang til samtale: Hva bygger du? Har du laget en dinosaur? forteller forskeren.

På nett er serien «Drømmehagen» tilbake for de minste. Da kan du kommunisere masse med dem om figurer, farger og lyder, sier hun.

Hun er opptatt av at profesjonsfaglig digital kompetanse handler om lek og utforskning.

Kunstig skille

Studien understreker at det er et kunstig å skille mellom «digital barndom» og
«barndom».

– Det er vi voksne som har dette skillet, sier Hardersen. En jente (4) fortalte i studien at hun er uenig i at å spille dataspill er å leke, mens storebroren (7) mener at spilling er å leke. Selv om vi som forskere lette etter digitale perspektiver i barnas liv, kom tegning, og andre ikke-digitale ting fram når vi begynte å grave, forteller Hardersen. Hun mener dette er godt nytt for barnehagefolk.

– Lek er noe barnehagefolk kan. Studiet viser at lek fortsatt er sentralt i dagens barndom, så vi må slutte bare å snakke om teknologi og å bare måle antall nettbrett, for da mister vi lekperspektivet. Leken som digitalt medieinnhold er det viktigste når vi snakker om digital profesjonsfaglig kompetanse for barnehagefolk, sier Hardersen. Hun mener dette må presiseres i politiske dokumenter som den nye barnehagemeldingen, fordi lek er viktig, og at barnehageansatte må få kurs og kompetansetiltak som er presise nok.

Hun anbefaler Medietilsynets veileder «Småbarn og skjermbruk – en god start» til barnehageansatte.