Teknologien utvider virkeligheten

Gjennom et internasjonalt prosjekt blir naturfagverden for ungdomsskoleelever utvidet. Ved å holde nettbrett eller smarttelefon over illustrasjoner, får de opp informasjon om objektet og kan se tingen tredimensjonalt. De bruker teknologien augmented reality, AR.

Dette kan de gjøre i naturfag fordi danske forskere leder et Erasmus + prosjekt, engelske og spanske forskere programmerer og står for det tekniske, mens Seksjon for digital kompetanse ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning bidrar med kompetanse om pedagogisk bruk av digitale verktøy.

Samtidig har de også knyttet til seg to masterstudenter som skal se på om lærerne har den nødvendige kompetansen for å ta i bruk AR i naturfag.

Levendegjøring av pensum

Mange bruker smarttelefonen i nye byer for å få vite mer om bygningen de står rett overfor. Andre skanner en QR-kode for å få med seg informasjonen som ligger bak.

Det internasjonale prosjektet i naturfag levendegjøre pensum i grunnskolen og bidra til at elevene kan bli enda mer utforskende i naturfag. Til nå har prosjektet laget to eksempler. Ett med fotosyntese og ett med katalysator i en bilmotor.

– Programvaren skal være så enkle at lærerne på sikt kan lage sine egne eksempler, sier professor Leikny Øgrim. – Dette skal være med å trigge fantasien til lærere og elever, og få dem til å utforske mer.

– Dette skal bedre læringen hos elevene, sier dosent Monica Johannesen.

Masterstudentene og adjunktene Dag Bremnes og Dag Frode Rotmo Karlsen er begge naturfagslærere i videregående opplæring i Kongsberg. De har møtt mange elever med mye hull i forståelse av naturfag og elever som ikke er vant til å leke med faget. Derfor håper de at AR-teknologien skal hjelpe elevene inn i stoffet.

I masterarbeidet jobber de sammen med to lærere ved Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg. Her har alle elevene nettbrett.

– For å kunne bruke denne teknologien er det viktig å se på hvilken digital kompetanse lærere må ha for å kunne gjennomføre dette med elevene, så ikke prosjektet havner i skuffen, sier Bremnes. – Det er viktig at ikke programmererne legger lista for høyt.

Et levende tre

De to masterstudentene har jobbet med illustrasjonen av både treet og katalysatoren med lærere og elever.

– Elevene ble engasjert, de lekte med ting og oppdaget forhold på egenhånd, sier Bremnes.

– Da vi hadde katalysatoren i en 8. klasse, var det flere som gikk videre og søkte opp mer informasjon på nettet. Vi opplevde at vi hadde engasjerte elever, en god dialog og et godt læringsmiljø.

– Elevene viste de andre hva de hadde funnet av ny informasjon og begynte å søke etter mer informasjon, sier Karlsen.

Fotosyntese

Om den vanlige læreren vil klare å lage nye emner i naturfag, vil masteroppgaven om et år gi svar på. Til nå har de kjørt en pilot, og lærerne var motivert. Ved introduseringen var det flere som mente at AR-teknologien var noe de trengte i undervisningen.

Lett å bruke

– Målet er at programvaren skal være like lett å bruke som en lysarkpresentasjon, sier høgskolelektor Håkon Swensen. – Her skal lærerne kunne putte inn filmer og animasjoner som elevene kan få fram når de retter nettbrettet mot objektet.

– Og på sikt skal elevene kunne lage dette selv.

Selv om naturfagene har mange fellestrekk på tvers av landegrensene, så har deltakerne i EU-prosjektet har opplevd ulike undervisningskulturer i samarbeidslandene.

– Når lærerne får støtte i innlæringen, får de egne ideer om hvordan de kan bruke dette verktøyet, sier Swensen. – De ser potensialet og hvordan dette kan være med å støtte elevenes læring.

– Dette prosjektet er et flott eksempel på hvordan et stort internasjonalt forskningsprosjekt med mange universiteter og høgskoler involvert innen digitalisering gir et bedre læringsmiljø for elevene i norsk grunnskole, sier Johannesen, som synes det er ekstra stas at masterstudentene også er blitt med i forskningsprosjektet.