– Barn med lesevansker bør få synsundersøkelse

Tidligere forskning har vist at upresis øyemotorikk kan være en del av problemet hos de som har dysleksi.

Presis øyemotorikk fordrer at samtlige seks muskler rundt øyet er koordinert. Dette styres gjennom kompliserte nervebaner i hjernen, som igjen kan påvirkes av informasjonen som kommer fra synsinntrykkene.

I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid ønsket forsker Gro Horgen Vikesdal ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign å grave dypere. Hun gjennomførte en grundig synsundersøkelse av barn med dysleksi i Norge, med et særlig fokus på øyemotorikk.

Dette ble gjort mulig gjennom etableringen av et eget forskningslaboratorium for øyemotorikk ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved HSN.

Langsynthet og fokuseringsproblemer

Studien avdekket at dyslektikere har høyere risiko for vanlige synsproblemer. Blant barn med dysleksi virker langsynthet og fokuseringsproblemer til å være særlig utbredt.

Til sammen deltok 17 barn med dysleksi i undersøkelsene, 7 av disse hadde langsynthet og 6 hadde fokuseringsproblemer. Tallene ble både sammenlignet med en kontrollgruppe, og sett i forhold til tidligere rapporterte data fra normalbefolkningen i Skandinavia.

– Økt forekomst av synsfeil hos barn med dysleksi indikerer at alle barn med mistenkt dysleksi eller lesevansker bør få en grundig synsundersøkelse. For å lese bra, må man se bra, sier Vikesdal.

Gro H Vikesdal sitt forskningsarbeid er viktig fordi hun viser at barn med dysleksi har økt risiko for synsproblemer. Dette betyr at foreldre og lærere må være ekstra oppmerksomme, og få synet testet hos en lokal optiker med god kompetanse til å undersøke barn. I tillegg viser Vikesdal vha avansert øyemotorisk utstyr at disse barna har ustabil fiksering, noe som betyr at disse barna sannsynligvis blir ekstra slitne ved langvarig lesing og nærarbeid.

Unøyaktig fiksering

Ved hjelp av blant annet videobasert øyesporingsutstyr, og gjennom utvikling av nye prosedyrer for undersøkelse av øyebevegelser, avdekket Vikesdal at barn med dysleksi har en mer ustabil fiksering av øynene.

Dette er i tråd med hva tidligere studier har vist, men Vikesdals forskning viste at det var fikseringen i seg selv som var ustabil, og ikke bare at barnet har vanskeligheter med å holde blikket på samme sted. Dette har åpenbare konsekvenser for lesing.

– Samtidig kan vi ikke si sikkert at det er denne tilstanden som forårsaker dysleksien – det kan like gjerne være motsatt. Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvorfor noen utvikler dysleksi, men det som virker sikkert er at de forstyrrelsene i nervebanen som dysleksi medfører, også kan påvirke nervebanene for øyemotorikken, sier Vikesdal.

Studien viste for øvrig at barna med dysleksi ikke skilte seg ut fra kontrollgruppa når det kom til kontroll av raske øyebevegelser.

Mer å lære om øyemotorikk

Hovedmålet med Vikesdals doktorgradsavhandling har vært å utarbeide en god metode for måling av nøyaktige øyebevegelser, og å undersøke i hvilken grad disse målingene blir påvirket av ukorrigerte synsfeil.

Hun forsvarte sin doktorgradsavhandling «Syn, øyebevegelser og dysleksi – Sakkade reaksjonstid, fikseringsstabilitet og forholdet til optometriske målinger» ved NMBU 19. april. Hovedveileder for studien har vært Dr Trine Langaas (IORL, HSN) og biveiledere Dr Helle K Falkenberg (IORL, HSN), Dr. Patricia Riddell (University of Reading, UK). Ansvarlig veileder ved NMBU har vært Professor Gaute T. Einevoll (RealTek, NMBU).

Forskerne ved Nasjonalt senter for syn, optikk og øyehelse fortsetter satsingen på øyemotorikk i håp om at undersøkelser av øyemotorikk hos ulike befolkningslag skal gi oss mer lærdom om nervebanene og hvordan synet vårt påvirker kontroll av øyemotorikken.