Aktivitetsplikten i praksis

Personalet må sammen, reflektere over hvor og når krenkelser kan forekomme, hvem som kan være utsatt for å bli krenket eller krenke, samt hvordan de som arbeider på skolen skal følge med. Skolen må videre våge å reflektere over de voksnes rolle, og vurdere risiko og sannsynlighet for at voksne kan krenke elever.

Hvor kan krenkelser skje på vår skole?

Lokal utforming av skolebygg, uteområder og skolevei varierer fra sted til sted.

Den enkelte skole må vurdere om noen av skolens områder er mer utsatt for at krenkelser kan forekomme. Eksempler på dette kan være enkelte steder i skolegården, korridorer, toaletter, garderober, gymsal, kantine, aula, SFO, leksehjelp, skolevei, skolebuss og på nett eller sosiale medier. Basert på kartlegging av lokal utforming og lokale utfordringer må skolen så langt mulig iverksette tryggingstiltak for å minimere mulighetene for at krenkelser skal skje og øke sannsynligheten for at uønskede hendelser blir oppdaget. Elever og foresatte kan ha mye å bidra med i en slik type risikovurdering, og bør involveres i arbeidet.

Når kan krenkelser skje på vår skole?

På samme måte som visse områder kan være mer utsatt for at krenkelser kan forekomme, vil ulike aktiviteter og situasjoner kunne utgjøre en større risiko. At skolen vurderer om det er spesielle tidspunkt, arrangementer, aktiviteter, fag, overgangssituasjoner eller liknende som krever ekstra tilsyn, er derfor svært hensiktsmessig.

Hvem er mer utsatt for å bli krenket på vår skole?

I utgangspunktet kan hvem som helst bli utsatt for krenkelser eller mobbing. Boka Mobbingen psykologi peker imidlertid på noen tendenser som kan gjøre enkelte elever mer utsatt for å bli plaget eller plage andre. Forskning viser også noen er mer utsatt enn andre. Eksempler på dette er identitetsbasert mobbing, som er mobbing knyttet til gruppebaserte fordommer om nedsatt funksjonsevne og etnisitet, men også om religion, kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og lignende.

Den enkelte skole må kjenne sine elever så godt at de vet hvem disse elevene er, og må iverksette tiltak som både reduserer fordommer generelt, og trygger disse elevene spesielt. I tillegg er det viktig at skolen har en kollektiv bevissthet og varhet knyttet til at barn og ungdom alltid vil ha ulik grad av sårbarhet, og det at varierer naturlig mellom elever. Skolen skal ha plass til alle uavhengig av hvem der og hvor robuste de er. Sårbare elever både trenger og har krav på ekstra beskyttelse.

Hvordan skal vi som arbeider på skolen følge med?

På samme måte som at skolen kartlegger hvor og når krenkelser kan skje, og hvem som er utsatt vil det være viktig at skolen har gode verktøy for hvordan de voksne skal følge med. I tillegg til et skjerpet blikk gjennom den daglige virksomheten, bør også spesifikke verktøy for avdekking av krenkelser benyttes systematisk. Det er utviklet forskningsbaserte metoder for dette, som for eksempel bruk av Spekter og Innblikk.

Skolen bør også arbeide aktivt med å utvikle en kultur hvor det å bry seg og varsle blir rådende, blant ansatte, elever og foresatte. Å bry seg, eller å varsle om krenkelser og mobbing er ikke å sladre, det er å gjøre sin plikt som medmenneske.

Hva gjør vi hvis noen av oss voksne på vår skole krenker elever?

Det nye lovverket innehar en bestemmelse om skjerpet aktivitetsplikt dersom voksne krenker elever.

I praksis betyr det at alle som arbeider i skolen må være åpne for at dette kan forekomme, bevisst eller ubevisst. De voksnes lojalitet må gå i elevens favør. Ingen som arbeider eller utfører en tjeneste på skolen skal kunne snu seg vekk dersom en elev utsettes for krenkende handlinger fra en annen voksne på skolen. Plikten til å varsle rektor, som igjen skal varsle skoleeier, inntrer umiddelbart.

Du som arbeider i skolen og på SFO, som lærer, fagarbeider, vikar, lærerstudent, rektor, SFO-leder, PP-rådgiver eller har en annen rolle på skolen, det er behov for at du følger med.