Ansatte i barnehagen: Har for liten tid med de minste barna
– De små barna under tre år får ikke den roen og tilstedeværelsen fra de voksne som de behøver i barnehagehverdagen, sier førsteamanuensis Nina Winger ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Store endringer de siste årene har gitt mange flere små barn i barnehagen. Fra år 2000 til 2017 har andelen 1- og 2-åringer med barnehageplass økt fra 37 til 82 prosent, ifølge SSB.
– Barnehagene er under et stort press, sier førstelektor Ellen Os ved Institutt for barnehagelæreutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Hun er en av flere forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus, UiS, UiT og NTNU som står bak det femårige forskningsprosjektet «Med blikk for barn – kvalitet i barnehagen for barn under 3 år».
- For liten tid til pedagogisk samvær
Prosjektet består av både kvantitativ og kvalitativ forskning, og en av delprosjektene er en spørreundersøkelse blant pedagogiske ledere i barnehagene.
De pedagogiske lederne mener kvaliteten for de minste barna ikke er god nok, spesielt når det gjelder personaltetthet, kompetanse, fysisk miljø, hvor mye tid personalet har til det enkelte barn og størrelsen på barnegruppene.
– Gjennom forskningsprosjektet Blikk for barn, melder barnehagelærere om at de får for liten tid til pedagogisk samvær med barna fordi mye tid brukes til møter, planlegging og kartlegginger, sier Os.
Mye logistikk og høyt tempo
Mange pedagogiske ledere mener det er få for ansatte for de minste barna. De trekker frem at det er for få pedagoger, for lite kompetanse og for få voksne generelt sett. De svarer også at de ikke alltid får vikarer ved sykdom, de dekker ikke kravene til bemanning på morgen og ettermiddag og det er for mye møter og tidstyver.
– De små barna under tre år får ikke den roen og tilstedeværelsen fra de voksne som de behøver i barnehagehverdagen. Det er store rom som skal deles med mange barn og en travel hverdag, sier førsteamanuensis Nina Winger ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som også har deltatt i prosjektet.
Hun mener det er utfordrende når de voksne må bruke mye tid på logistikk, og tempoet og intensiteten er høy.
De pedagogiske lederne er også opptatt av at lokalene er bygd for barnehage, at materiellet som barna kan bruke er ok og at barna har gode utelekeplasser. De ønsker seg også mer kunnskap om å jobbe med små barn.
- Kvalitet i barnehagen må på dagsorden
10. og 11. oktober arrangerte prosjektet Blikk for barnen to dagers konferanse der rundt 200 deltakere var til stede for å diskutere funnene. Her møtte barnehageansatte, politikere, forskere og representanter for organisasjonene til faglige diskusjoner.
Forskerne har de siste fire årene blant annet observert barn, fulgt barnet hele dager og brukt kunstbaserte metoder for å finne ut hvordan de trives i barnehagen.
– Når barn og voksne er sammen som gruppe, har vi kunnet oppleve hvordan det påvirker deres livskvalitet, sier professor Leif Hernes, som har ledet arbeidet sammen med førstelektor Ellen Os.
Etter at gruppa i fjor presenterte funn for over 4.000 barnehageansatte over hele landet, er mange diskusjoner blitt satt på dagsorden, blant annet dårlige hygiene- og sikkerhetsprosedyrer, og lite tilgjengelig leketøy for barna.
– Nå er det viktig at barnehagepersonalet får rammer så de har mulighet til å lykkes. Det er politikernes ansvar. De må sette kvalitet i barnehagen på dagsorden. Sektoren må begynne å diskutere hva de vil og hva som er godt for barna. Våre svar går i en retning, og de samsvarer også med internasjonal forskning, sier Os.
Flere resultater fra prosjektet Blikk for barn vil senere i år bli presentert i et spesialnummer av nettidsskriftet Nordisk barnehageforskning. I 2018 kommer en egen antologi, og forskerne publiserer stadig i ulike fagtidsskrifter.