Barndommens nabolag påvirker sjansene dine

Ett av ti barn i Norge lever i familier som er fattige over tid, og andelen er økende viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør over halvparten av barna i lavinntektsgruppen, og det er her økningen er størst. Andelen fattige barnefamilier er særlig høy i flere av de store og mellomstore byene på Sør- og Østlandet, og aller flest fattige barn finner vi i områder av Oslo som har dårlige levekår, mange kommunale boliger og høy arbeidsledighet. Hva har et slikt nabolag å si for barnas livssjanser og muligheter for å klatre på den sosiale stigen seinere i livet?

Nabolaget har en effekt

I den ferske rapporten Oppvekststedets betydning for barn og unge - nabolaget som ressurs og utfordring, har AFI-forskerne Ingar Brattbakk og Bengt Andersen gjennomgått norsk og internasjonal forskning på feltet, og kan vise at nabolag har en selvstendig påvirkning på barn og unges muligheter videre i livet.

– Det kan bety, for eksempel at lokale normer for hvor viktig det er å satse på skole og utdanning påvirker hvilke skolekarakterer barn og unge oppnår, og i neste omgang hvor mye utdannelse de tar, forklarer Brattbakk.

Effektene kan bidra positivt ved å være en drahjelp eller negativt ved å begrense unges mulighetsrom. De som vokser opp i ressurssterke nabolag, med god tilgang på fritidsaktiviteter og rekreasjonsområder, drar fordeler av det. For dem har nabolaget en positiv effekt.

Familien viktigst

– Det handler ofte om det som kalles kulturell eller sosial kapital, forklarer forskerne.

– Barn som vokser opp i disse områdene lærer seg språk, adferd og ferdigheter, samt knytter kontakter som åpner dører for dem videre i livet.

– Det er samtidig viktig å understreke at foreldre og familie spiller en viktigere rolle enn nabolag, påpeker Ingar Brattbakk. ­

– Men det vi finner er altså at nabolag spiller en selvstendig rolle, ikke minst fordi barn og unge lever sine liv lokalt. De leker med barn i nabolaget, tilbringer mye tid i nærmiljøet omgitt av rollemodeller og i Norge går de fleste på nærskolen.

De svakeste påvirkes mest

Forskningen viser at hvem du vokser opp sammen med har aller mest å si for de som har minst ressurser. 

– De fattige barna påvirkes mer av sine nabolag enn de rike, påpeker Andersen og Brattbakk.

– Derfor er det særlig viktig å satse på å styrke skole, fritidstilbud og andre nærmiljøarenaer i nabolag med mange lavinntektsfamilier. Særlig i USA har man forsket mye på effektene av fysiske aspekter ved nabolag som parker og grøntområder, og forskerne ser behov for tilsvarende studier i Norge.

Oslo: en delt by

Brattbakk og Andersen har forsket mye på sosial ulikhet i Oslo. De har tidligere i år utgitt rapporten Storbyfaktoren og begge har bidratt til antologien Oslo - ulikhetenes by.
– Det er i hovedstaden den sosiale ulikheten i Norge er størst og segregasjonen sterkest. Funnene vi presenterer i denne rapporten om nabolagseffekter tilsier at det vil fortsette, understreker forskerne.

Deres oppfordring til politikere som bryr seg om barnefattigdom?

– Også romlige ulikheter bidrar til å reprodusere sosial ulikhet i det norske samfunnet, advarer Brattbakk og Andersen.

– Undervurder derfor ikke verdien av by- og boligpolitikk og god, kunnskapsbasert byplanlegging.