Det viktige blikket for hvert barn

Barn utvikler seg i en rasende fart i løpet av barnehageårene. Språket kommer, sosiale ferdigheter øves, og det skjer mye i den matematiske og motoriske utviklingen. Men variasjonen er stor. At barn utvikler seg i rykk og napp, vet alle som jobber i barnehage.

Nå belyser to ferske studier fra Stavangerprosjektet hvor viktig det er å følge med på hvordan barn utvikler seg i løpet av barnehageårene, uansett hvordan de synes å ligge an i løpet av den tidlige barndommen. For barn som synes å ligge "godt an", kan allikevel møte på utfordringer underveis – og barn som ikke helt henger med de jevnaldrende på ett tidspunkt, bør man alltid holde ekstra øye med.

700 barn i Stavanger

I de to undersøkelsene har forskerne i Stavangerprosjektet studert nesten 700 barnehagebarns ferdigheter i matematikk og motorikk, på to tidspunkt: Da barna var 2 år og 9 måneder, og da de samme barna var 4 år og 9 måneder.

Forskerne har konsentrert seg om de 10 % svakeste barna i begge aldersgruppene. Og resultatene var mindre åpenbare enn man kanskje skulle tro.

– Både i matematikkstudien og i motorikkstudien så vi at noen av disse barna var svake ved begge tidspunkt. Men andre hadde fått et oppsving i løpet av de to årene, og hadde tatt igjen de jevnaldrende, sier prosjektleder for Stavangerprosjektet, førsteamanuensis Elin Reikerås ved Lesesenteret.

For noen av barna gikk utviklingen imidlertid andre veien.

– Det er interessant at i gruppen med 4-åringer som hadde svakest ferdigheter, fant vi flere barn som hadde ligget godt an to år tidligere, sier Reikerås.

Systematisk observasjon er viktig

Disse funnene bekrefter at det er viktig å følge nøye med på utviklingen til hvert enkelt barn gjennom systematisk observasjon.

– Pedagoger i norske barnehager har god kompetanse i å observere barns utvikling. Det er viktig å gjøre dette på en systematisk måte, og ikke «vente og se an» barna som strever, eller ukritisk forvente at barn som ligger godt an på ett tidspunkt, kommer til å fortsette den gode utviklingen. Begge deler kan føre til at barn som strever, ikke blir fanget opp, og går glipp av viktig hjelp og støtte i utviklingen sin, sier hun.

Svake ferdigheter et faresignal

Forskerne tar i betraktning at kartleggingsverktøyet som ble brukt for 4-åringene, er designet for å identifisere barn med svake ferdigheter, og ikke viser variasjonen blant de barna som har forventede ferdigheter for alderen. Det er derfor ikke mulig å skille mellom de svakeste og de sterkeste ved 4 års alder, blant de barna som ikke er i den svakeste gruppen.

Reikerås understreker at personalet i barnehagen må følge med på barn som har vist svake ferdigheter, selv om det ser ut til å «gå seg til».

– Tidligere forskning har vist at det å ha svake ferdigheter på et tidspunkt, er et risikomoment i seg selv. Man bør derfor holde ekstra øye med barn som på et tidspunkt er kommet kortere i utviklingen enn det som er forventet for alderen, selv om det ser ut til å normalisere seg etter hvert, sier hun.

Kartlegging og observasjon

– De fleste barn har en flott utvikling i barnehageårene, men vi skylder alle barn å se dem tydelig, for å vite hvordan vi skal støtte dem videre i utviklingen. Det er dette som er formålet med observasjon og kartlegging. Noen ganger har barna utfordringer som kanskje ikke er så tydelige på overflaten, og for dem er slik systematisk kartlegging spesielt viktig. Ved å ha et blikk for hvert enkelt barn, kan man få øye på utfordringer som kanskje ikke er så åpenbare, men som kan utvikle seg til en vanske dersom man ikke gir hjelp og støtte tidlig, sier Reikerås.

Stavangerprosjektet ser på barnehage- og skolebarns utvikling innen en rekke områder fra de er 2 ½ år til de går i femte klasse. De ansatte i de nesten 100 barnehagene som er med i prosjektet har fått opplæring i bruk av kartleggings- og observasjonsverktøy som er designet for aldersgruppen til barna.

– Etter hvert som personalet blir kjent med observasjonsverktøyene, vet de hva de skal se etter hos hvert enkelt barn. Barnehagene melder tilbake om at dette er en del av kompetansen de har med seg i det daglige arbeidet med barna, sier Reikerås.

Dette bekreftes av studier gjort i barnehager i Stavangerprosjektet.

Flere og bedre henvisninger

Både PPT og Stavanger-barnehager bekrefter at barnehagene har utbytte av å bli kjent med gode observasjons- og kartleggingsverktøy. I fjor ble rundt 6 % av barnehagebarna i Stavanger henvist til PPT. Det er en økning fra 2 % noen år tidligere, ifølge PPT-leder Bjørg Klokk i Stavanger kommune.

– Jeg mener at barnehagene nå er mye flinkere til å se sammenhenger hos barnet. Mer kunnskap gjør også at kvaliteten på henvisningene til PPT er blitt bedre, sier hun.

Både forskning fra Stavangerprosjektet og samtaler med barnehageansatte, forteller at ansatte som får opplæring i systematisk observasjon i barnehagen, blir mer bevisste på barns utvikling, og opplever at de får økt kompetanse.

– Nå hender det at man avslutter den spesialpedagogiske innsatsen hos barna før de begynner på skolen. Det skjedde nesten aldri før. Men det er viktig at barnehagene får nok ressurser, slik at vi kan fortsette å gi barn rett hjelp tidlig, sier spesialpedagog Ann Kristin Jonassen i Vågen barnehage i Stavanger.

Kilder:

Elin Reikerås & Tone Salomonsen: Weak mathematical skills at an early age: persistent or temporary? Children with weak mathematical skills and their development from toddlers to preschoolers. Early Child Development and Care, June 2017

Thomas Moser, Elin Reikerås & Finn Egil Tønnessen: Development of motor-life-skills: variations in children at risk for motor difficulties from the toddler age to preschool age. European Journal of Special Needs Education, March 2017