Er vi på rett vei med voksenopplæringen?

De siste årene har det vært satset stort på grunnleggende ferdigheter i Norge, både i grunnskolen og i voksenopplæringen. Men ifølge to store, internasjonale undersøkelser presterer flere nordmenn enn før på et så lavt nivå i lesing og hverdagsmatematikk at det gir grunn til bekymring.

Forskere ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger, har sammenlignet resultatene fra to internasjonale undersøkelser som gjerne kalles «PISA for voksne»: ALL-undersøkelsen fra 2003 og PIAAC fra 2012. Deltakerne er voksne mellom 16-65 år, og i Norge har 5000 personer deltatt i hver av disse studiene. Her ser man på voksnes ferdigheter innen blant annet lesing og hverdagsmatematikk.

Forsker: – Vi må se på opplæringstilbudet

Og selv om Norge jevnt over ligger godt an, sammenlignet med andre land, ser man allikevel at stadig flere voksne synes å ha svake ferdigheter i lesing og hverdagsmatematikk. I tillegg er andelen voksne som ligger svært godt an, blitt lavere.

Det har vært satset på voksenopplæring i Norge i mange år nå, og enkelte studier viser at disse programmene på mange måter har vært vellykkede. Men nå mener forsker Mary G. Billington ved Lesesenteret at det er nødvendig å se nærmere på om opplæringsprogrammene faktisk møter behovene til de målgruppene som trenger det mest. Sammen med forskerkollegene Egil Gabrielsen (Lesesenteret, UiS) og Kari Nissinen (University of Jyväskylä) står hun bak studien When investment in basics skills gives negative returns, som er publisert i Adult Education Quarterly.

Tre grupper

Gruppen av voksne med svake ferdigheter er sammensatt, men det er særlig tre grupper som peker seg ut: Unge voksne mellom 16 og 24, voksne over 50 og innvandrere dominerer i «bekymringsgruppen».

– Mange unge starter i dag voksenlivet med så svake basisferdigheter at det kan bli vanskelig for dem å etablere seg i arbeidslivet. Dette til tross for et økt fokus på grunnleggende ferdigheter i skolen. Utviklingen er selvsagt negativ både for den enkelte, og for oss som samfunn, sier Billington.

– Når det gjelder de eldre, så er det et uttalt ønske at flere skal stå lengre i jobb. Men når vi ser at mange i denne gruppen har svake ferdigheter, vil det være vanskelig for dem å forbli i et arbeidsliv som stiller stadig større krav til kompetanse, påpeker hun.

– Blant innvandrere er svake ferdigheter i norsk den viktigste utfordringen, og dette er antagelig hovedgrunnen til at mange gjør det svakt i disse undersøkelsene. Flertallet av de innvandrere som presterer dårlig har faktisk relativt lang utdannelse, og burde ha gode forutsetninger for å lære seg norsk.

Opplæring må være motiverende

Billington mener det er grunn til bekymring av to årsaker: Det ene er at staten bruker mye penger på skole og andre tilbud som ikke synes å fungere godt nok for mange. Det andre er at både trenden i seg selv, og måten man tenker på voksenopplæring på, kan være med på å svekke sentrale norske samfunnsverdier.

Forskeren ved Lesesenteret mener dagens opplæringstilbud må tilpasses de enkelte målgruppene på en bedre måte enn hva som er tilfelle i dag.

– Rundt halvparten av unge, lavt-presterende voksne går allerede på skole eller studerer. Dette kaller på en vurdering av skolesystemet, og hvor godt forberedt skolen er til å fange opp elever som ikke lærer det som er forventet, sier Billington.

Hun påpeker at nesten alle de norskfødte voksne som presterer dårlig har minst 10 års skolegang

– Da må man spørre seg om mer formell skolegang er det som skal til for å forbedre de grunnleggende ferdighetene til denne gruppen, eller om man bør se på andre tiltak, påpeker hun.

Studien viser også at flertallet av innvandrerne i studien har minst 12 års skolegang.

– For innvandrere bør man tilpasse voksenopplæringen, basert på utdanningsnivået og motivasjonen til de forskjellige gruppene. Vi bør i større grad motivere dem som i dag ikke har plikt eller rett til norskopplæring, til å ville lære norsk. For eksempel kan det oppleves som mer motiverende å få kunnskap om norsk samfunn og politikk, enn å delta i programmer som legger vekt på grunnleggende ferdigheter, mener Billington.

Opplæring på arbeidsgivers premisser

Voksenopplæring utenom ordinært utdanningsløp gjennomføres gjerne gjennom «Basiskompetanse for arbeidslivet» (nå kalt Kompetanse Pluss), en tilskuddsordning som siden 2006 har finansiert opplæring i grunnleggende ferdigheter for personer i arbeidslivet.

– Selv om det er mange fordeler med et slikt system, kan det føre til at voksenopplæring begrenses til personer som allerede er i jobb. I et større perspektiv kan vi risikere at behovet til arbeidsgiverne kommer foran enkeltindividets, sier Billington.

Er «ny sjanse»-retorikken problematisk?

Billington løfter også fram hvordan synet på voksenopplæring blir formidlet fra myndighetene.

– En stortingsmelding fra 2016 har navnet «Fra utenforskap til ny sjanse». Dette kan være en problematisk retorikk i noen sammenhenger. Å karakterisere mennesker som «utenfor» kan leses som at man ser på dem som «mislykket», og det kan påvirke tiltakene man setter i verk, sier hun.

Riktignok vet man fra forskning at det å ha svake grunnleggende ferdigheter, kan ha store konsekvenser for deltakelse i utdanning, arbeid og samfunnsliv, og at det kan gå ut over den enkeltes helse og livskvalitet.

– Men samtidig vet vi at de fleste voksne med svake grunnleggende ferdigheter er i utdanning eller jobb, og at mange som skårer lavt på disse prøvene, likevel oppfatter sin egen kompetanse som god nok i hverdagen. Det kan bety at de ikke får realisert potensialet sitt, sier Billington.

– Vi bør gi dem tilbud som respekterer kompetansen voksne mennesker har, som er i tråd med deres egne ønsker og ambisjoner, og som er motiverende for den enkelte.