Fagspesifikk skriving på barneskolen

10 år gamle Gro, som er femteklassing på en norsk skole, har utfordringer med lesing og skriving. Kan elever som Gro allikevel ha utbytte av å lære seg fagspesifikk skriving? Førsteamanuensis Anne Håland ved Lesesenteret fulgte 44 femteklassinger ved en norsk skole som jobbet med fagspesifikk skriving gjennom et skoleår.

Det viste seg at også elever som Gro, med svake lese- og skriveferdigheter, ble engasjerte av denne skriveundervisningen, og greide å posisjonere seg som fagspesifikke skrivere.

Hva er fagspesifikk skriving?

Å undervise i fagspesifikk skriving handler om å undervise i spesialiserte måter å lese, skrive og forstå et fag. Målet er at elevene skal nærme seg faget gjennom egen lesing og skriving, gjennom å lese og skrive slik det gjøres av dem som er spesialister i faget. Slik lærer elevene å bruke de sjangrene og det språket som kjennetegnes av tekstene som er typiske for de forskjellige fagene, for eksempel lab-rapporter og feltnotater i naturfag, eller teksttolkning i norskfaget. Ved å bli kjent med tekstene i faget, lærer elevene hvilken type kommunikasjon som er en del av faget, hvilken språkføring som er forventet i tekstene, og hvordan dette er knyttet til fagets særegne tenke- og skrivemåte.

- Det har ikke vært vanlig å undervise i fagspesifikk skriving på barneskolen. Som regel har dette stort sett vært forbeholdt universitetsstudenter. Men selv om noen mener at elevene bør vente med dette til de behersker grunnleggende lese- og skriveferdigheter, viser flere studier at også yngre elever med stort hell kan delta i fagspesifikke skrivepraksiser, sier Håland.

Simulerte ekspert-rollen

For å utvikle seg som gode fagtekstforfattere, må elevene bli bevisste både på egenskapene til sjangrene de skal skrive i, og på ståstedet til den som skriver og den som skal lese teksten. Mens for eksempel en lab-rapport skrives av og for fagpersoner innen et felt, vil en fagbok være skrevet av eksperter til lesere som ikke hører til feltet. Dette gjør at forfatteren må inneha forskjellige ståsteder, avhengig av hva hun skal skrive.

For å gjøre elevene i stand til å innta en faglig posisjon, var det å gå inn i rollen som «eksperter» en del av skriveopplæringen. Når elevene for eksempel skulle lære å skrive en lab-rapport, fikk de skikkelig lab-utstyr, som kolbe, pipette og vernebriller, og gjennomførte eksperimenter. Dette engasjerte elevene, og de gikk raskt inn i de forskjellige rollene.

Liten kunnskap om fagtekster

Hvor flinke elever er til å skrive, henger sammen med hvor mye de leser. Norske elever leser generelt mer skjønnlitteratur enn fagtekster. Det er også blitt undervist lite i skriving av fagtekster på skolen. Norske elever skriver jevnt over både flere og bedre skjønnlitterære tekster enn fagtekster, og velger oftere skjønnlitteratur når de får bestemme selv hvilken sjanger de vil skrive i.

- Jeg ønsket å utvikle elevenes kjennskap til fagtekster i løpet av skoleåret. Derfor fikk elevene lese en rekke forskjellige tekster i løpet av året. I løpet av skoleåret fikk de også skrive i flere forskjellige sjangere, og de ble alltid støttet av modelltekster. Modelltekstene handlet om helt andre områder enn det elevene jobbet med under hver enkelt skriveoppgave, sier Håland.

Bevisst bruk av modelltekster

Bruken av modelltekster handler om å bli kjent med hvordan man skriver i bestemte sjangere. Men ubevisst bruk av modelltekster i skriveopplæringen, kan føre til at elevene mekanisk kopierer fra modelltekstene, uten å reflektere over teksten, eller tilpasse den til sitt eget arbeid.

- En viktig del av skriveopplæringen er å følge opp modelltekstene ved å bygge stillas rundt skrivingenderes, påpeker Håland.

Målet var å hjelpe elevene gjennom de forskjellige delene i skriveprosessen, og å gi dem mest mulig igjen av å lese modelltekstene. Hver skriveoppgave kunne ha en varighet på tre til fem uker. Før elevene begynte å skrive om et tema, ble de gjort kjent med emnet. Skulle de skrive en lab-rapport, gjennomførte de eksperimenter. Skulle de skrive om det gamle Egypt, underviste læreren om temaet i flere skoletimer, der lesing og skriving var en del av opplegget.

Elevene fikk lese forskjellige modelltekster av samme sjanger som den de skulle skrive selv. Klassen diskuterte så språket, tekststrukturene og ordlyden i modelltekstene. Til sist fikk elevene hjelp til å se hvordan de selv kunne bruke trekk ved disse tekstene i sine egne tekster.

- Her så vi bare på trekk ved selve teksten, ikke på innholdet. Meningen var å få elevene til å overføre kunnskapen om sjangeren til sin egen situasjon, lik den til eksperter på feltet, og til å bli bevisst på hvordan måten en tekst er skrevet på, har betydning for hvordan leseren opplever den, sier Håland.

Nyttig for alle elevgrupper

Hvordan gikk det så med Gro i løpet av dette skoleåret? Til tross for utfordringene sine, viste Gro stort engasjement rundt skriveprosessene når hun skrev fagtekster. Hun hadde sterke meninger om hvordan tekstene skulle være, og viste at hun hadde fått med seg de vesentlige sjangertrekkene til de forskjellige tekstene hun skulle skrive.

- Gro viste at hun greide å tenke som en fagbokforfatter. Hun ble bevisst på hva hun ville skrive, hvordan sjangeren krevde at hun skulle skrive det, og hvem som var målgruppen for de forskjellige tekstene. Innholdet i Gros tekster var ikke veldig forskjellig fra tekstene til elevene i klassen som generelt presterte bedre i lesing og skriving, verken i språk, komposisjon, eller i måten hun snakket om tekstene sin på, sier Håland.

Dette viser at å bruke modelltekster med gjennomtenkt stillasbygging av læreren, kan hjelpe elever på alle nivåer inn i nye fagområder.

- Gjennom dette opplegget blir elevene presentert med tydelige forventninger knyttet til sjanger, stil, språk og forfatterens rolle. Modelltekstene viser dem hvordan for eksempel en tekst som en lab-rapport ikke bare handler om skriving, men at det å skrive er en del av selve faget. De gir også elevene en mulighet til å snakke om språk og forskjellige trekk ved teksten, sier Håland.

- Elevene utviklet et "metaspråk" om tekst, et språk de kunne bruke for omtale sin egen skriving. "Jeg visste ikke at det var noe som het alliterasjon!" kom det fra en av elevene. Det var tydelig at dette vekket engasjement.

Av Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver ved Lesesenteret.