Fem tiltak som kan forebygge vold mot barn

Artikkelen her hentet fra Viten + Praksis. 

Fersk forskning fra Voldsprogrammet ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) viser at det har vært en nedgang i foreldrevold mot barn de siste årene. Men det gjelder bare den milde volden, som for eksempel dytting, lugging og slag med flat hånd.

Den grove volden holder seg stabil på rundt 4%, ifølge undersøkelsen UngVold, som ble gjennomført blant 18- og 19-åringer i både 2007 og 2015.

Hva må til for å forebygge foreldrevold? Og hvilke tiltak tror forskerne kan bidra til en nedgang i den volden som har størst konsekvenser for barn og unge?

Strengere straffer og holdningskampanjer er ikke nok

– En god forklaring på nedgangen i mild vold er knyttet til holdningsendringer blant foreldre. Vi tror vi kan nå en del foreldre med holdningskampanjer og lovgivning, men forskningen viser at disse virkemidlene har liten effekt når det gjelder den grove volden, sier leder av Voldsprogrammet Svein Mossige ved NOVA. Han får støtte av forskerkollega Jane Dullum, som nylig skrev en artikkel sammen med Elisiv Bakketeig om straffeskjerpelser kan forebygge vold i nære relasjoner.

– Det ser ut til at straffeskjerping og kampanjer demper den milde volden, men når det gjelder den grove og gjentatte volden må det andre tiltak til, sier hun.

1. Snakke om og spørre om vold

Førstelektor og helsesøster Nina Misvær ved Høgskolen i Oslo og Akershus forteller at nye nasjonale retningslinjer anbefaler å snakke med foreldre om vold så tidlig som mulig – både på hjemmebesøk og på helsestasjonen.

– For å forebygge og oppdage vold, må vi tørre å spørre om det og vi må vise at vi tåler svaret, sier hun. Misvær er opptatt av at det er viktig å samtale om temaet på en god måte.

– Vi må spørre slik at foreldrene er villige til å ta imot hjelp. Det vil si å stille åpne spørsmål, og slik starte en konstruktiv dialog med foreldrene. Helsesøstre, barnehagelærere og lærere bør få enda bedre kompetanse om hvordan man spør om vold, sier hun.

NOVA-forsker Anja Bredal er også opptatt av å snakke om vold. Hun forsker på æreskultur og sosial kontroll i miljøer med innvandrerbakgrunn.

– Når det gjelder mild vold, bør vi kanskje ikke gjøre det så dramatisk og dømmende, men si at «Vi vet at det er ganske vanlig å bruke vold i oppdragelsen i mange land, og at hvis det hender at dere gjør det, vil vi gjerne hjelpe dere med alternative måter å grensesette på», sier hun.

2. Målrettede tiltak mot ekstra utsatte barn

UngVold-undersøkelsen viser at risikoen for å bli utsatt for grov vold øker når barn og unge lever i vanskelige familieforhold der foreldrene enten ruser seg, har dårlig økonomi eller selv er utsatt for partnervold.

– Vi har dermed noen målgrupper å konsentrere oss om. Forebygging av barnemishandling krever at vi utvider perspektivet og legger større vekt på familiefungering og familiestress, sier Mossige.

Det er også flere barn og unge med bakgrunn fra ikke-vestlige land som opplever vold fra foreldre, ifølge UngVold.

– Det kommer folk til landet vårt som har andre oppdragertradisjoner enn oss. Vi bør hjelpe foreldre med å forstå at vold er skadelig for barn og gi dem andre måter å sette grenser på, sier NOVA-forsker Anja Bredal.

Hun leverte nylig en rapport om familierettede tjenester for innvandrere sammen med Camilla Vislie.

Den viste blant annet at minoritetsfamilier kan ha sammensatte problemer som krever ekstra mye av hjelpeapparatet.

– Familiekonflikter kan henge sammen med utlendingsrettslige og sosio-økonomiske problemer. Dette er krevende saker, og det er avgjørende at hjelpeapparatet ikke stykker opp problemene og sender dem videre i systemet på egenhånd.

3. Omfattende programmer som går over tid

– Hvis vi skal gjøre noe med den grove volden, trenger vi mer omfattende tiltak enn holdningskampanjer. Slik omfattende tiltak har vært unntaket, heller enn regelen også i Norge, sier Mossige.

Han påpeker at hjelpeapparatet bør jobbe mer konkret med hvordan foreldre forholder seg til egne barn.

– Heller enn å forebygge vold direkte, bør man oppmuntre til gode relasjoner, forbedre foreldres måter å håndtere situasjoner på og dermed redusere barnets problemer, sier Mossige. 

Ifølge voldsforskeren må tiltakene gå over tid, være riktig timet, ha varierte metoder, fremme positive relasjoner og effekten må evalueres underveis.

Noen eksempler på dette er programmene International Child development Program (ICDP), De Utrolige årene og Nurse-Family Partnership (NFP).

Forsker Eirin Pedersen ved AFI på Høgskolen i Oslo og Akershus er med i et prosjekt for å evaluere sistnevnte.

Det er et program der man går inn allerede når sårbare kvinner er gravide og følger dem helt til barna er to år. Det kan være snakk om kvinner som selv har hatt en vanskelig oppvekst, er veldig unge, har psykiske utfordringer eller sliter med rus.

– Formålet er å gjennom hyppige hjemmebesøk styrke foreldreegenskapene og bygge mestringsfølelse så tidlig i barnets liv som mulig, sier Pedersen.

4. Løfte nabolag med dårlige levekår

Mossige mener man også må se på tiltak rettet mot lokalmiljøer som fungerer dårlig.

- Nabolag preget av liten integrasjon og åpenhet kan føre til mistillit og maktesløshet som gjør beboerne mindre villige til å melde fra om vold. Det blir mindre intern kontroll der, fordi folk har mer enn nok med seg og sine, sier han.

Mossige understreker at det fort kan bli en ond sirkel i et slikt miljø.

- Omsorgssvikt og barnemishandling kan forsterkes av manglende sosial kontroll og bidra til et miljø preget av hemmeligholdelse og aksept av omsorgssvikt og vold, sier han.

Forsker Ingar Brattbak ved AFI har forsket på nabolag og hvilke tiltak som kan løfte et lokalmiljø. 

– Det er blant annet viktig å styrke og samle de offentlige tjenestene, slik at de ser mer helhetlig på problemene.

Han trekker også frem at barn og unge må ha trygge og gode steder å være.

– Skal man løfte et nabolag, bør man mobilisere de som bor der, sivilsamfunnet og private aktører for å lage samlingsplasser, styrke fritidstilbudet og forbedre uterommet.

5. Mer forskning om hva som virker

Alle forskerne Viten+Praksis har snakket med etterlyser mer forskning om hva som faktisk virker i forebygging av vold mot barn og unge.

– Noe av svakheten ved hele forebyggingsfeltet er at det lite undersøkt hva slags effekt de ulike tiltakene har. Jeg etterlyser mer systematisk forskning på effekt og gjennomføring av forebyggingsprogrammer, sier Mossige.

– Vi vet for lite om hvilke tiltak som virker, både når det gjelder straffetiltak, beskyttelsestiltak og hjelpetiltak, sier NOVA-forsker Jane Dullum.

Hun skal nå evaluere besøksforbudordningen, og en del av dette prosjektet vil se på hvordan ordningen virker forebyggende.

29. november arrangerer Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) konferansen «Hva gjør vi med volden?». Der presenteres fersk forskning om vold i nære relasjoner og måten det håndteres på av det offentlige.