Både lærere, PP-rådgivere og andre som arbeidet tett med barn som har utfordringer på skolen har nok ofte observert at mange barn som strever med lesing også har vansker med matematikk. Hvor vanlig er dette egentlig, og hva skyldes det?

Jeg så det ofte selv da jeg arbeidet i PP-tjenesten og på kompetansesenter og fikk barn som skulle utredes for dysleksi. Ofte oppdaget jeg når jeg undersøkte dem at de hadde vansker også i matematikk generelt eller med deler av matematikkfaget. Barnet med “ren” dysleksi som jeg hadde lest om i eksempler i lærebøkene var sjeldnere enn jeg trodde, i hvert fall blant dem som ble henvist til PP-tjenesten eller til kompetansesenter.

Dersom vi ser nærmere på forskning, hvor vanlig er det egentlig at barn har vansker med både lesing og matematikk? Undersøkelser viser at mellom 17%-70% av de som har lesevansker (dysleksi) har også matematikkvansker (dyskalkuli), (Badian, 1983; Barbaresi et al., 2005; Dirks et al., 2008; Gross-Tsur et al., 1996;Landerl & Moll, 2010; Lewis et al., 1994; von Aster et al., 2007).

Det stor spennet i tallene (altså mellom 17-70%) her kan virke smått absurd. Grunnen til dette spennet er at lesing og matematikk er ferdigheter som følger en normalfordeling i befolkningen. Det er ingen enighet om kriterier for hva som er dysleksi, lesevansker eller “normale” leseferdigheter. Det samme gjelder for dyskalkuli, matematikkvansker, eller “normale” matematikkferdigheter. Resultatet er at forskerne bruker ulike kriterier, dermed vil estimatene for vanlig det er å ha problemer på begge områder variere stort.

Siden lesing og matematikk er normalfordelte ferdigheter i befolkingen, er det mer interessant å se på hvor stor grad av sammenheng det er mellom dem i en stor gruppe barn som dekker hele variasjonen (altså fra de som strever og til de aller beste). Dersom vi ser på leseforståelse i PISA, finner vi en moderat til stor sammenheng med matematikk (for de statistisk orienterte en korrelasjon på 0.4, når målefeil er fjernet ca 0.7). Det betyr altså at hva du skårer på lesetesten forklarer halvparten av variasjonen i skåren på matematikktesten. Det er ganske mye, og egentlig en motsetning til hva man ofte hører i dagliglivet om at noen for eksempel er veldig gode i matematikk men ikke så flinke i språk eller lesing. Ofte er det faktisk ikke slik.

Hva er så årsaken barn med vansker i lesing også ofte har vansker i matematikk eller deler av matematikkfaget? Forskning på komorbiditet, altså om hvorfor to vansker opptrer sammen i større grad enn det man kan forvente ut fra tilfeldigheter, har bidratt til å kaste lys over dette.

Enkelt sagt er det tre hovedteorier for hvorfor vansker i lesing og matematikk opptrer sammen, se blant anner her:

1 Hypotesen om fenotypekopi. Det betyr at den første vansken fører til en kopi av den andre vansken. Det kan for eksempel være at lesevanskene leder til problemer med frustrasjon eller mangel på motivasjon og at det også fører til problemer i matematikk. Det skjer altså uten at barnet har de nevrokognitive kjennetegnene som er tilstede når man har matematikkvansker uten lesevansker.

2. Hypotesen om sammenheng mellom underliggende tilbøyligheter for å utvikle både matematikk og lesevansker. Det betyr at det er en sammenheng i risikofaktorene mellom det å utvikle lesevansker og det å utvikle matematikkvansker. Det kan for eksempel være at en bestemt genetisk sammensetning gir en økt risiko for begge vansker, og at dette blir ytterligere forsterket gjennom en bestemt miljøpåvirkning.

3. Hypotesen om årsakssammenheng Lesing og matematikk påvirke hverandre gjennom skoleløpet, uavhengig av om man har en underliggende tilbøyelighet for å utvikle begge vansker. Det kan se ut som vist nedenfor, at for eksempel lesing og leseforståelse påvirker evnen din til å løse tekstoppgaver i matematikk.

Eksempel årsakssammenheng

Så, samlet sett, vi vet at mange barn har flere enn en vanske og at det er stor komobiditet mellom ulike lærevansker (ikke bare lesing og matematikk). Vi vet imidlertid mindre om årsaker til dette (det finnes faktisk 95 ulike modeller for hvorfor lærevansker er relatert til hverandre). Hypotesene som er nevnt ovenfor er heller ikke gjensidig utelukkende.

Å nøste opp i dette synes jeg er utrolig spennende og også viktig. Dersom man finner felles årsaker kan man for eksempel tenke seg intervensjoner som kan påvirke begge domener. Dette er for øvrig tema for min ERC søknad som jeg nettopp har sendt inn (søknaden har samme tittel som denne bloggposten). Jeg krysser fingrene.