Lite fagspråk i barnehagene

I følge førstelektorene Ann Kristin Larsen og Mette Vaagan Slåtten ved Institutt for barnehagelærerutdanning har styrer et spesielt ansvar for at barnehagelærere benytter fagspråk når de analyserer og reflekterer over praksis i barnehagen. Dette er viktig fordi de da bruker kunnskapsgrunnlaget fra utdanningen.

– Fagspråket er viktig i forhold til å bevare og utvikle en profesjon, sier Larsen.

– I arbeidet i barnehagen må barnehagelærerne støtte seg på kunnskapsgrunnlaget de har fått gjennom utdanningen, fortsetter Slåtten. – Det kan for eksempel handle om et barn som ikke er med i leken. Da kan barnehagelærerne ha et repertoar av begreper og teorier for å resonnere og reflekterer rundt dette.

– Da vet alle hva som ligger i disse begrepene, og man trenger ikke å bruke mange ekstra ord. Man observerer en situasjon, analyserer og reflekterer, gjerne sammen. Gjennom å bruke fagbegreper kan man etterhvert bestemme seg for å handle på et bestemt sett. Kunnskapen i fagspråket er abstrakt og teorien generell, men da også anvendbar i nye situasjoner som oppstår.

Både Larsen og Slåtten er sosiologer og opptatt av pedagogisk ledelse på styrernivå. Larsen leder Styrerutdanningen som er en videreutdanning i ledelse for styrere i barnehagen, og Slåtten er undervisningsansvarlig på samme studie.

Kultur og struktur

De to har undersøkt barnehagestyrernes profesjonelle handlingsrom for å styrke barnehagelærernes bruk av fagspråk.

– Vi har funnet at styrere mener at barnehagelærerne bruker lite fagspråk i arbeidet sitt, sier Larsen. – Ute på avdelingen og i skriftlig dokumentasjon benyttes det lite fagspråk, mens det er noe mer når de deltar i møter med bare barnehagelærere. Dette har også andre forskere funnet.

Etter den kraftige barnehageutbyggingen de siste ti årene har i dag rundt en tredel av de ansatte i barnehagen utdanning som barnehagelærer.

– Når styrerne i barnehagene skal trekke fram grunner til at fagspråk brukes lite, handler det om kultur og struktur, sier Larsen. – Barnehagen har en likhetskultur og en flat struktur med hensyn til arbeidsdeling. Det brukes et hverdagsspråk, og det er aksept for dette.

– I styrende dokumenter har det lenge ikke vært en veldig tydelig styrerrolle, men dette har snudd litt etter den sterke utbyggingen med mange store barnehager, sier Slåtten.

Hva kan styrerne gjøre?

Det viktigste i undersøkelsen har vært å finne ut hva styrerne mener de kan gjøre for å styrke fagspråket. Svært få av styrerne har tenkt over rollen de kan ha med hensyn til at fagspråket brukes i fortolkningen av pedagogisk praksis.

– Som styrere har de ansvar for å utvikle kompetansen hos de ansatte, blant annet gjennom å legge til rette for etter- og videreutdanning, sier Larsen. – Dette sier styrerne har økt enkelte barnehagelæreres anvendelse av fagspråk. Barnehager som har praksisstudenter har også vist seg å øke anvendelsen av fagspråk.

– Det er viktig at styrerne stiller tydelige forventninger til å bruke fagspråket. De skal være rollemodeller og gi tilbakemeldinger, og kan med fordel bruke dialogverktøy i pedagogiske møter. De skal jobbe med kulturen i barnehagen.

– Styrerne kan bli flinkere til å se struktur som et styringsverktøy, sier Slåtten. – De kan se på hvilke oppgaver som skal gjøres av hvem og hvordan de skal bruke tiden. Det å bruke fagkunnskapen er et styreransvar også, og fagspråket gir mer kvalitet i arbeidet. Det er styreren som er den øverste ansvarlig for kvaliteten i barnehagen.

Utenkelig i andre profesjoner

– I de fleste profesjoner er det utenkelig å ikke bruke fagspråket, sier Larsen. – Vi utdanner barnehagelærere som skal observere, forstå og analysere, noe de gjør på bakgrunn av fagkunnskapen sin.

Nå skriver begge to kapitler i en svensk antologi om styrerrollen, som etter planen skal komme ut i 2018. Larsen ser på hva styrere tenker rundt sin lederrolle og hvordan de utfører rollen, spesielt når det gjelder det pedagogiske lederansvaret.

Slåtten ser på styrerrollen i et historisk perspektiv og hva betydningen av kompetanse har hatt å si for styrerens ansvar og rolle.

Fra 2011 har høgskolen tilbudt Styrerutdanning som er en videreutdanning i ledelse for barnehagestyrere. Både Larsen og Slåtten mener at styrerutdanningen gir styrerne kompetanse til å bli bedre ledere og til å kunne utvikle sine organisasjoner.