Mestring av hverdagsmatematikk – hvorfor er de eldste best?

Det kan virke som gode nyheter for Norge når man foretar en rask gjennomlesing av den siste rapporten fra Programme for the Assessment of Adult Competencies (PIAAC). PIAAC blir gjerne kalt «PISA for voksne», og er en internasjonal undersøkelse som måler voksnes ferdigheter på flere områder.
Når det kommer til hverdagsmatematikk , ligger nemlig voksne nordmenn godt an i PIAAC – faktisk blant de beste i OECD, og bare merkbart forbigått av voksne i Finland og Japan.

Unge svakere enn eldre

Så da er det vel grunn til å rope hurra? Vel, vent litt. For når man deler opp deltakerne i aldersgrupper, tegner det seg et noe annet bilde. De over 30 år skårer godt over OECD-gjennomsnittet i alle aldersgrupper. Men når vi ser på gruppene mellom 16 og 29 år, er det annerledes: Her er resultatene svakere. Mens de eldste voksne troner i toppen internasjonalt i hverdagsmatematikk, ligger unge nordmenn helt jevnt med dem på samme alder ellers i OECD.

Det er forskerne Mary G. Billington og Egil Gabrielsen ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger, som har sammenlignet resultatene fra PIAAC i 2012 med ALL-undersøkelsen (Adult Literacy and Life skills) fra 2003. Studien er publisert i Nordisk Matematikkdidaktikk (Vol 22. no 1, 2017). Studien er gjort i forbindelse med forskningsprosjektet SkillsREAL, som ser på utviklingen av voksnes ferdigheter.

Både PIAAC og ALL kartlegger ferdigheter i representative utvalg med rundt 5000 norske deltakere i aldersgruppen 16 til 65 år. Ved å sammenligne resultatene slik forskerne har gjort, får man et bilde av hvordan utviklingen har vært i løpet av de 9 årene som har gått mellom de to undersøkelsene.

Hverdagsmatematikk en viktig ferdighet

Først er det på sin plass med en begrepsavklaring. For hva mener vi når vi snakker om «hverdagsmatematikk»? Forskere bruker begrepet «numeracy», eller – på norsk – numeralitet. Det handler blant annet om tallforståelse, beregninger, måling, geometri, sannsynlighet, statistikk og logikk. I hverdagen handler det for eksempel om å forstå grafer og tabeller, måleenheter, statistikker presentert i media, egen medisinering og å følge et resonnement.

– Å beherske hverdagsmatematikken er avgjørende, både for enkeltpersoner og for samfunnet som helhet. Den har betydning for tilknytning til arbeidslivet, inntekt, helse og samfunnsdeltakelse for den enkelte. For samfunnet er gode ferdigheter på dette området viktig for nasjonal vekst og velferd, sier Billington.

Flere bekymringer

Når man ser nærmere på de internasjonale undersøkelsene, finner man andre bekymringsfulle trender, mener forskerne. For det har skjedd noe med unge nordmenns ferdigheter på numeralitetsområdet.

Man vet fra tidligere forskning at læringen fortsetter i mange år etter avsluttet utdanning. De fleste når en «topp» i 30-årene innen slike ferdigheter, og så går det gradvis nedover, før nedgangen er mer tydelig etter 60-årsalderen.

Men når man sammenligner gjennomsnittskåren til gruppen som var mellom 16 og 19 år i 2003 med tilsvarende måling av dem som var blitt 25 til 28 år i 2012, så finner man ikke den forventede utviklingen, som altså var at de skulle ha blitt bedre med alderen. I stedet fikk disse omtrent samme gjennomsnittsskår i 2012 som de gjorde 9 år tidligere. Faktisk er Norge det eneste landet blant de 12 landene som deltok i både ALL og PIAAC hvor dette har skjedd.

Færre med gode ferdigheter

Dette er ikke alt. For noe har også skjedd med andelen som er sterke og svake på hverdagsmatematikk innenfor aldersgruppene. Resultatene deles inn i 5 nivåer. Også her gjør de over 30 det bra: Det er mange som har meget gode ferdigheter, og relativt få som har svake ferdigheter, sammenlignet med gjennomsnittet i OECD.

Men blant de yngste er mønsteret omvendt: Det er færre unge norske voksne som er skikkelig gode i hverdagsmatematikk, og flere som scorer lavt, sammenlignet med det internasjonale gjennomsnittet. I tillegg ser trenden dyster ut: Mens de norske deltakerne mellom 30 og 65 år er rangert fra 2. til 7. plass i sine aldersgrupper i PIAAC, skjer det et tydelig fall for de under 30. De mellom 25-29 år rangeres på 10. plass, de mellom 20-24 på 12. plass og de mellom 16-19 går ytterligere ned, til 14. plass, sammenlignet med sine internasjonale jevnaldrende.

Skolen som forklaring

Nå spør forskerne seg om hva disses trendene kan skyldes. Denne type "kunnskapsfall" hos en aldersgruppe i befolkningen ser man gjerne i land som opplever negative perioder – for eksempel økonomisk nedgang, sykdomsepidemier eller krig. Men Norge har vært et stabilt, rikt land med høy sysselsetting i hele levetiden til dem under 30 år.

I tillegg har de mellom 16 og 35 år et historisk høyt utdanningsnivå: Mens de aller eldste i PIAAC ikke nødvendigvis hadde tilgang til 9 års skolegang, har alle under 35 år i Norge hatt mulighet til å gå minst 12 år på skole.

Og nettopp skolens betydning for utviklingen av nordmenns hverdagsmatematikk er det forskerne retter søkelyset mot. Matematikk er en viktig del av skoletilbudet i alle land. I Norge er regning en av fem grunnleggende ferdigheter som regnes som forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv.

Har skolereformene feilet?

Ett trekk ved norsk skole forskerne tror kan være med på å forklare fallet i kunnskap, er reformene som har blitt innført de siste 20 årene, altså Reform 97 og Kunnskapsløftet 2006. For eksempel begynte 24-åringene som deltok i PIAAC på skolen i 1995 under M87. De ble introdusert for Reform 97 i tredje klasse, og da de gikk på videregående, kom Kunnskapsløftet. Elevene opplevde med andre ord en skole som var preget av tre forskjellige systemer.

– Det kan være at uroen i skolen som disse reformene har ført med seg, har hatt negative effekter på læringen til elever på den tiden, sier Gabrielsen.

I følge skoleforskeren Peder Haug trenger en reform 10 til 15 år før den virkelig «setter seg». Når det gjelder matematikkfaget ble riktignok «hverdagsmatematikk» en del av matematikkfaget, med mål om å trekke linjer mellom matematikken i skolen og livet utenfor, men i en evaluering kommer det frem at skolene manglet støtteverktøy til å gjennomføre dette, slik det var tenkt. I denne evalueringen er det også nevnt at lærerne ikke hadde kompetansen som var nødvendig for å gjennomføre Reform 97 slik intensjonen var.

– Vi må evaluere utdanningen

Kunnskapsløftet er jevnt over sett på som mer vellykket enn Reform 97, og er nå i sitt 11. år. Men også her har det kommet kritikk. Noen mener for eksempel at den sterke vektleggingen på grunnleggende ferdigheter har gått på bekostning av dybde og forståelse av sentrale begreper.

– Den negative trenden som vi har påvist i vårt arbeid, innebærer blant annet at mange unge voksne nordmenn har bekymringsfullt svake ferdigheter innenfor området «hverdagsmatematikk». Dette kan få konsekvenser for deres muligheter til å få og beholde en jobb, for å gjennomføre mer utdanning og for deltakelse i samfunnslivet for øvrig, sier Billington.

– En slik situasjon krever tiltak fra samfunnets side. Det vil blant annet være nødvendig med en grundig evaluering av de ulike utdanningstiltakene for voksne som er iverksatt etter årtusenskiftet. Mer forskning på dette feltet er nødvendig for å kunne forstår og endre den bekymringsfulle utviklingen, sier Gabrielsen.