Når bilder sier mer enn tusen ord

Av Ulf Grefsgård

Det begynte med sosiale medier som Twitter og Facebook.

Så kom bildedelingstjenester som Snapchat og Instagram. Et bilde sier mer enn tusen ord. Dropp lange tekster. Kommuniser med bilder, lek med dem, ha det gøy med dem.

De nye bildedelingstjenestene har åpnet opp for nye måter å si ting på, og nye måter å kommunisere hvem vi er til omverden.

Identitet utvikles i sosial samhandling med andre

Hans Christian Arnseth og Hilde Vere Hilmarsen har nylig publisert en studie om ungdom og Instagram i Tidsskrift for Ungdomsforskning (nr. 1, 2017).

De har intervjuet et utvalg fjortenåringer om hvordan de bruker Instagram. Ungdommene har alle vært instagrambrukere i to, tre år. Formålet med studien var å frembringe mer kunnskap om hva som karakteriserer ungdoms bildedeling på Instagram og hva det betyr for deres identitet og selvbilde.

− Vi har hatt som utgangspunkt at identitet utvikles i sosial samhandling med andre, forklarer Arnseth. Vi er hverken «født sånn» eller «blitt sånn», men «den vi er» skapes, utvikles og opprettholdes i samspill med andre mennesker, kulturen og miljøet rundt oss.

− De fleste ungdommene er bevisste på at bilder de deler blir sett og vurdert av andre. Det at unge mennesker deler bilder av seg selv har gjort livet deres langt mer synlig enn ungdomstiden var tidligere.

Og dette gjør noe med oss, mener Arnseth.

− Det er fortsatt viktig, men kanskje mer utfordrende, å kontrollere inntrykkene andre får av oss som person. Gjennom klesstil, gester eller handlinger prøver vi å skape bestemte uttrykk som gir andre i omgivelsene bestemte inntrykk av hvem vi er. Det å «skape seg selv» baserer seg på en selektiv fremstilling der vi fremholder karakteristikker som vi tror vil gi ønsket respons fra andre. Vi jobber hele tiden med å posisjonere oss i et sosialt felt.

Men er ikke det noe vi alltid har gjort?

− Det er klart at folk til alle tider har hatt behov for å vise seg fra visse sider, og det å prøve og manipulere virkeligheten er ikke noe nytt. Men forskjellen er at tempoet og synligheten er mer omfattende enn før. Og mediene er så mye mer teknisk sofistikerte.

− For å spille spillet trenger man kompetanse i å tolke og forstå sosiale normer og regler for sosialt samspill på nett og kompetanse i å kommunisere visuelt gjennom bilder, kommentarer og likes. Man må også utvikle ferdigheter i digital bildebehandling og bearbeiding. Dette er ikke noe ungdommene lærer på skolen. Men de lærer det likevel. Og de sitter ikke tomhendte igjen. Dette er kunnskap og ferdigheter som kan være nyttige i framtidens arbeidsliv.

Viktig å fremstå som sosialt attraktiv

Så hva fant dere i undersøkelsen, helt konkret?

− Det kommer neppe som noe sjokk at når ungdommene vi intervjuet delte bilder på Instagram, så la de i stor grad vekt på positive verdier. De fremstilte seg selv som omgjengelige, aktive, sosiale og glade, og de la vekt på aktiviteter som skildrer vellykkethet, eventyrlyst og humor. I sin identitetskonstruksjon ønsket de å fremstille seg som sosialt attraktive for å få sosial anerkjennelse.

− Det var en viss forskjell i måten de profilerte seg på avhengig av om instagramkontoen deres var lukket eller om den var åpen for hele omverdenen. Den lukkede kontoen kunne være ganske hverdagslig, mens på den offentlige gjaldt det å fremstille seg selv som interessant, vellykket og pen. Dette tydeliggjør ytterligere hvordan det billedlige uttrykket som konstrueres er gjensidig avhengig av hvem de ønsker å fremstå som samt hvilket publikum de adresserer.

− For ungdommene er Instagram først og fremst en arena for vennskap, interesser og selvpresentasjon. Deling av bilder er tidkrevende og det ligger mye arbeid bak bildene deres. De skal komponeres, redigeres, kontrolleres og tilpasses. Livet på Instagram stiller ungdommene til stadighet overfor vurderinger om hvem de er sammenlignet med andre, hvordan de tror at andre oppfatter dem og hvordan de ønsker å bli oppfattet.

− Kompetanseaspektet, som jeg har sagt litt om tidligere, gjør ungdommene i stand til å delta i det sosiale livet; til å opprettholde og pleie vennskap med andre. Hvordan ungdommene fremstiller og konstruerer identitet henger tett sammen med deres kommunikative kompetanse.

− Generelt kan vi si at de som bruker bildedelingstjenester utvikler en sterk bevissthet i forhold til seg selv og sine identiteter, både online og offline, avslutter Arnseth.

Kilde: Hilmarsen, H.,V., & Arnseth, H., C. (2017). Livet på Instagram - Ungdoms digitale forlengelser av sosiale relasjoner og vennskap. Tidsskrift for ungdomsforskning. Årgang 17, nr. 1, s. 3- 23