Når tall blir et mareritt

Tekst: Marika Vartun, Kathrine Høegh-Omdal, Trine Smestad og Øystein Andresen

De fleste av oss har hørt om dysleksi og kjenner også noen som har det. Men det er lite kjent i befolkningen – også blant lærere – at matematikkvansker er like vanlig som lesevansker.

Skoleåret 2016/2017 gikk 22 % av elevene på 10.trinn ut av skolen med standpunktkarakteren to eller lavere i matematikk.

Er elever som har matematikkvansker glemt i satsningen?

Fra politisk hold har det siden 2015 vært en satsning på å bedre matematikkresultatene, og de fleste vet nå at man må ha standpunktkarakteren fire i matematikk for å bli lærer.

I den store matematikksatsningen og i debatten om hvorfor Norge skårer lavt i matematikk, ser det ut som man har glemt elevene som har diagnosen matematikkvansker.

Forskning viser at omtrent 15 % av den voksne befolkningen strever med tall. De har så store vansker at de ikke vet at de skal ha 20 kroner tilbake når de betaler med en femtilapp, og varen koster 30 kroner.

I følge statistikken sitter tre elever i hver klasse i Norge som ikke kan pluss og minus.

Lite kunnskap

En forklaring på at matematikkvansker er lite omtalt og kjent, er at det er et mindre forskningsfelt, sammenlignet med for eksempel dysleksifeltet. Skolene mangler derfor gode, forskningsbaserte undervisningsopplegg for elever som strever i matematikk.

Forsterkning fra Finland

I Norge var det inntil 2015 bare én ekspert på feltet, Snorre Ostad, som nå er professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Instituttet har derfor satset strategisk på matematikk, og har hentet inn ekspertise fra Finland, som også er forskningsledende på feltet.

Førsteamanuensis Riikka Mononen og professor Pirjo Aunio er nå ansatt på instituttet, der Aunio også er ny forskningsleder. Sammen med professor Monica Melby-Lervåg er begge veiledere for stipendiat Anita Lopez-Pedersen, som i sin tur, sammen med Melby-Lervåg veileder flere masterstudenter.

– Det er veldig gledelig at vi får inn flere studenter som ønsker å skrive masteroppgave om matematikkvansker, sier Lopez-Pedersen.

Ny kunnskap fra masterstudenter

Masterstudentene bruker data fra Lopez-Pedersens doktorgradsprosjekt «Intervensjonsstudie i matematikk – kan tidlig og intensiv og innsats støtte avhjelpe matematikkvansker?».

– Flere undersøkelser som har fulgt barn over tid viser at barn som har lave matematikkferdigheter ved skolestart som regel også vil ligge etter sine medelever i matematikk når de går ut av skolen, forklarer Lopez-Pedersen.

Dette er fordi matematikkfaget er hierarkisk bygget opp. Barn som ikke mestrer et moment, vil ha vansker med å tilegne seg et nytt moment. Av den grunn ser forskerne at barna med matematikkvansker får en senere utvikling av matematiske ferdigheter enn medelever.

Arbeidsminne er sentralt

Iris Nordmo Kvammen er en av masterstudentene til Lopez-Pedersen og Melby-Lervåg. I sin masteroppgave «Arbeidsminnets betydning for matematikk. En kvantitativ studie av lavtpresterende elever i matematikk på første trinn» undersøkte hun sammenhengen mellom matematikkvansker og arbeidsminne. Utvalget i undersøkelsen besto av 120 elever på første trinn, som gjennom en screening av nesten 400 barn ble identifisert til lavt-presterende i matematikk.

Hun så i forskningslitteraturen at det kan være flere årsaker til at en elev har grunnleggende vansker i matematikk, hvorav svakt arbeidsminne peker seg ut som en av dem.

Pluss og minus blir vanskelig

Resultatene viste at arbeidsminne påvirket de såkalte aritmetiske ferdighetene, det vil si å kunne pluss og minus.

– Dette er et interessant funn ettersom elever med vansker i matematikk ofte benytter umodne fremgangsmåter og prosedyrer ved regning, og dermed ligger utviklingsmessig bak sine jevnaldrende, sier Kvammen.

Umodne fremgangsmåter vil si at barnet fortsatt teller på fingrene når andre regner ut det samme mattestykket i hodet. Det kan være fordi barnet strever med å hente frem enkle regnestykker fra minnet.

Kvammen forklarer videre at arbeidsminne er mer involvert i prosesser hvor regningen ennå ikke er automatisert, som når eleven anvender strategier som å telle på fingrene. Hvis man da i tillegg har begrenset arbeidsminnekapasitet er det ikke rart at regning blir krevende for mange.

Fokuser på grunnelementer i matematikken

Selv om forskningen per dags dato ikke kan si noe om det er svekket arbeidsminne som fører til matematikkvansker eller motsatt, er det en viktig beskjed Kvammen gjerne vil gi til lærere og spesialpedagoger:

– Det er viktig å kjenne til at begge vanskene ser ut til å opptre samtidig, når du skal tilrettelegge for elever med matematikkvansker.

I et pedagogisk perspektiv anses det derfor som lite viktig å vite hvorvidt arbeidsminnet er den faktiske årsaken til matematikkvansker. Det vil snarere være av betydning å vite at svekket arbeidsminne kan bidra til å begrense læring, og at dette derfor må tas hensyn til.

Jobb forebyggende, fang opp de som strever og sett inn tiltak

I tillegg til å jobbe forebyggende ved å legge et godt grunnlag for senere matematikkutvikling, står skolen overfor en viktig oppgave når det gjelder å fange opp elevene som strever, mener Kvammen.

Det er viktig å minne om at vi har forskning som viser at ren arbeidsminnetrening ikke har effekt. Det er derfor lite hensiktsmessig å arbeide med arbeidsminnetrening for barn med matematikkvansker.

– Matematikk er hierarkisk oppbygget, og flere studier har vist at tidlige ferdigheter i stor grad forutsier senere ferdigheter. Derfor er det også nærliggende å tenke at det viktigste vil være å fokusere på grundig opplæring innen de ulike aspektene ved matematikk. Med andre ord bør det heller settes inn tiltak på matematikkvanskene heller enn på arbeidsminnevanskene, avslutter Kvammen.

Myten om kjønnsforskjeller

Samtidig viser det seg at «sannheten» om at gutter er flinkere enn jenter i matematikk slår sprekker. Masteroppgaven «Kjønnsforskjeller i matematikk - En kvantitativ undersøkelse av lavt-presterende førsteklassinger» er skrevet av Terje Ulv Throndsen, også en av Lopez-Pedersens og Melby-Lervågs masterstudenter. Resultatene hans slår hull i myten om at gutter allerede fra første klasse er overlegne jenter i matematikkprestasjoner. Gutter kan også ha matematikkvansker.

- Det ser i mange tilfeller ut til at kjønnsforskjeller i matematikk er noe som utvikler seg over tid. Det ville være av stor interesse å forsøke å avdekke mer nøyaktig når denne forskjellen begynner å manifestere seg, og på hvilke områder, sier Throndsen.

Tidligere undersøkelser som har sett på kjønnsforskjeller i matematikk generelt, og undersøkelser som har sett på kjønnsforskjeller blant elever med matematikkvansker, viser sprikende resultater.

Throndsen så på de samme 120 elevene som Kvammen gjorde, med et ekstra blikk på kjønnsforskjeller. Det var 68 jenter og 52 gutter i utvalget.

Blant disse barna var det ingen forskjell i prestasjon mellom jenter og gutter.

- Den eneste forskjellen jeg så, og den var meget liten, var at jentene gjorde det litt bedre enn guttene på en test som gikk på å anslå mengde, avslutter Throndsen, som nå arbeider som vitenskapelig assistent på Institutt for spesialpedagogikk.