Så mye å lese, så liten tid: Kan hurtiglesing hjelpe?

Ideen om hurtiglesing, altså at man kan øke lesehastigheten uten at det går utover leseforståelse, er uten tvil fristende. Det er nok en av grunnene til at det finnes mange apper, bøker og dataprogrammer som angivelig kan hjelpe oss å trene opp lesehastigheten. Ny teknologi har også gitt nye muligheter, blant annet finnes det en rekke ulike apper for dette.

Lesing kan ha ulike formål, men ofte når man leser- enten det er skjønnlitteratur, fagtekster, informasjon, eller andre ting- er målet å tilegne seg ny kunnskap. Lesing er altså mer enn å bare gjenkjenne en sekvens med ord satt sammen av bokstaver.

Tanken om hurtiglesing er ikke ny, kanskje nettopp fordi den er så tiltalende. Det betyr også at vi har relativt mye forskning om dette. Denne kunnskapen er nylig oppsummert i en artikkel av Rayner, Schotter og kolleger, som tittelen på denne bloggposten er lånt fra.

I artikkelen understreker de at for å vurdere effekten av hurtiglesing, er det viktig å forstå hvordan lesing foregår. Det finnes en mengde undersøkelser som viser at det hovedsakelig er to faktorer som bestemmer hvor godt man forstår innholdet i en tekst, nemlig å rent teknisk avkode lyd/bokstavsammenheng og om man forstår begrepene som blir brukt i teksten (det såkalte “Simple view of Reading) .

Dersom enten avkoding eller begrepsforståelse svikter, svikter også evnen til å forstå teksten. Faktisk er det undersøkelser som viser at på barnetrinnet og tidlig ungdomsalder forklarer ordavkoding og ordforråd over 95% av variasjonen i elevenes leseforståelse. Hos eldre barn synker dette noe, men disse to faktorene er også svært viktig opp i ungdomsalder og hos voksne.

Hva innebærer det at teknisk ordavkoding og ordforråd forklarer så mye av variasjonen i leseforståelse? En konsekvens er at det er lite variasjon igjen for andre ting å forklare. Det er for eksempel vist i en rekke undersøkelser at synsprosesser som øyebevegelser, fiksering og lignende forklarer liten eller ingen variasjon i leseferdigheter. Hurtiglesingsopplegg som baserer seg på å trene opp synsprosesser som fiksering osv. har derfor lite for seg.8

En voksen uten spesielle lesevansker leser ved stillelesing rundt 200 til 400 ord i minuttet. Siden lesing og leseforståelse i hovedsak er en språklig prosess, er det altså usannsynlig at det er mulig å doble eller triple lesehastigheten uten at det går på bekostning av leseforståelse og det å huske innholdet i teksten.

Det er forskjell på 200 ord og 400 ord i minuttet, og hvor raskt kan man lese uten at det går på bekostning av forståelse? Dersom man bruker lang tid på å avkode ord, kan man trene opp dette ved hjelp av såkalt repetert lesing. Repetert lesing har vist god effekt i mange undersøkelser. Voksne normallesere uten dysleksi har imidlertid ofte ikke så mye å hente på dette fordi de allerede er rimelig gode lesere.

For en voksen med normal lesehastighet som behersker teknisk ordavkoding er altså den eneste måten å bli en bedre leser på er å lese jevnlig og å øke sitt ordforråd. Har du et godt ordforråd leser du ofte raskere og du vil også forstå og huske teksten bedre.

Forskerne konkluderer i artikkelen jeg nevnte ovenfor med at dersom dyp forståelse ikke er hovedformålet med lesingen, kan det å skumme raskt eller såkalt hurtiglesing gjøre at leseren kommer raskere gjennom teksten. Denne type lesing vil imidlertid altså gå på bekostning av leseforståelse og det å huske innholdet i teksten og er derfor bare egnet i spesielle tilfeller. Det kan for eksempel være nyttig hvis du kan mye om tema fra før eller søker i teksten etter spesiell informasjon.

I mange tilfeller vil det faktisk være nødvendig å sette ned hastigheten og å lese noe på nytt for å sikre god leseforståelse. Uansett, når vi stilleleser, leser vi altså mellom 200-400 ord pr minuttet og det er en langt raskere måte å få informasjon på enn hvis vi for eksempel hører informasjonen i stedet. Sånn sett er jo lesing allerede ganske effektivt.

Altså, det er bedre å bruke pengene sine på å kjøpe bøker eller annet lesestoff slik at man jevnlig leser og bygger opp ordforrådet sitt, enn å bruke tid og penger på hurtiglesingsprogrammer.