Skolebasert kompetanseutvikling
Høgskolelektor Unni Høsøien gir tips til utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
– Målet med skolebasert kompetanseutvikling er at skoleledere skal drive utviklingsprosesser på egen skole, sier høgskolelektor Unni Høsøien ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning. – Alle ansatte skal delta. Det skal skapes felles kultur og bygges kunnskap. Det handler om et ungdomstrinn i utvikling.
Til dette arbeidet har Høsøien skrevet idébanken Skolebasert kompetanseutvikling sammen med utviklingsveileder Marion Prytz.
Boka er skrevet ut fra departementets og Utdanningsdirektoratets satsing på Ungdomstrinn i utvikling og Stortingsmelding nr 22 (2010-2011) – Motivasjon – Mestring – Muligheter. I perioden 2013 til 2017 skal alle lærere på ungdomstrinnet få tilbud om skolebasert kompetanseheving.
– Vi har lagt vekt på at skolelederne skal ha et verktøy for å sette i gang prosesser ved egen skole, sier Høsøien. – Boka er en verktøykasse de kan bruke til å drive fram prosesser.
Målet er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.
Refleksjon og inspirasjon
I boka finnes refleksjonsoppgaver til inspirasjon for å starte prosesser. Det er eksempler på hvordan man kan tilrettelegge for utprøving i egen undervisning. Boka handler om deling av kunnskap i team eller i plenum, og den gir verktøy for vurdering av egen praksis.
– Vi har fokus på motivasjon, mestring og muligheter, sier Høsøien. – Forslag til aktiviteter kan være dialogmøter eller speed-dating. Deltakerne utfordres som læringspartnere, gjennom skolevandringer, refleksjonsspiral eller gallerivandring. Dette er fantastiske metoder, og gjennom eksempler gir heftet svar på hvordan man kan plukke ulike verktøy for å få i gang ulike prosesser.
– Når man reflekterer etterpå, handler det om hva man har gjort, lært og hva som er hensiktsmessig å gjøre videre.
Både Høsøien og Prytz har jobbet med ungdomstrinn i utvikling i Buskerud.
Boka inneholder kreative verktøy som lotusmetoden som strukturerer og visualiserer tankeprosesser, søt-modellen der man setter seg mål og skaper handling, pedagogisk loppemarked og slakting av skolens hellige kuer.
Aktive skoleeiere har også en viktig rolle i kompetanseutviklingen.
– Det er greit at rektorene skal jobbe ved sin egen skole, men skoleeier må også være aktiv for å skape helhet i kommunen, sier Høsøien. – I dag finnes det større forskjell mellom skoler i kommuner enn mellom kommuner.
Høsøien jobber med faget Utdanningsvalg på ungdomstrinnet og håper dette faget kan settes på dagsorden i utviklingsprosesser for ungdomsskolene.
– Jeg underviser i veiledning og coaching og håper heftet kan være til nytte for nyutdannede lærere, sier Høsøien.
Litteraturhenvisninger
Hilde Dybvik: Nynorsk i barnehagelærerutdanningen: fra nynorsk bildebok til digital fortelling, i boka Nina Gram Garmann og Åse Marie Ommundsen (red.): Danne og utdanne. Litteratur, språk og samtale , Novus forlag, 2017