En ny kunnskapsoppsummering viser at det å bli utsatt for mobbing kan gi alvorlige konsekvenser, og at det er behov for å utvikle et system for tett oppfølging av de som har blitt mobbet.

50 000 norske barn og unge i grunnskole og videregående skole utsettes for mobbing regelmessig. Systematisk innsats mot mobbing i Norge begynte tidlig på 1980-tallet. Innsatsen har i hovedsak vært å forebygge og stoppe mobbing.

– Selv om innsats for å forebygge og stoppe mobbing alltid vil være det viktigste, er vi nødt til å se nærmere på hva som kan gjøres for å hjelpe og støtte de som har blitt utsatt for mobbing. Dette bør bli en viktig del av skolenes arbeid med mobbesaker, sier professor Edvin Bru ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret).

Bru har vært koordinator for den forskningsbaserte kunnskapsoppsummeringen Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak (pdf).

Alvorlig psykososial belastning å bli mobbet

På oppdrag fra Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har Læringsmiljøsenteret sammen med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest), Uni Research Helse, gått gjennom forskningen om konsekvenser av å bli utsatt for mobbing, forhold som kan påvirke om det å bli utsatt for mobbing fører alvorlige og eller langvarige skadevirkning og tiltak som har vært prøvd ut for å hjelpe barn og unge som sliter etter at de har blitt utsatt for mobbing.

Forskningsgjennomgangen viser at det å bli utsatt for mobbing er en alvorlig psykososial belastning som utgjør en betydelig risiko for til dels alvorlige psykiske helseproblemer som:

  • emosjonelle problemer som angst og depresjon
  • symptomer på posttraumatisk stress (PTSD-symptomer)
  • selvskading, selvmordstanker og selvmordsforsøk

Omtrent en tredjedel av de som blir utsatt for vedvarende eller alvorlig mobbing utvikler symptomer på posttraumatisk stress-syndrom.

Forskningen viser også at å bli utsatt for mobbing har sammenheng med økt fravær fra skolen og dårligere skoleprestasjoner. For de som blir utsatt for alvorlig mobbing, kan det være snakk om en reduksjon på mer enn ett karakterpoeng.

Skolen har en viktig rolle i oppfølgingen av mobbeofre

Systematisk og riktig oppfølging av de som blir mobbet er viktig for å forebygge at det å bli utsatt for mobbing fører til alvorlige skadevirkninger. Skolen har en viktig rolle i denne oppfølgingen, både gjennom oppfølgingssamtaler med eleven og ved å tilrettelegge for at den som har blitt mobbet blir sosialt rehabilitert eller inkludert i skolemiljøet.

Skolen skal også formidle kontakt med helsevesenet for de som trenger mer hjelp enn det skolen kan tilby.

– Forskningen om i hvilken grad relasjoner til skolepersonell og skolemiljøet forøvrig kan beskytte mot vedvarende skader etter mobbing, gir tvetydige funn, sier Bru.

Trolig skyldes dette at det er varierende kompetanse i skolene om hvordan de som har blitt utsatt for mobbing bør følges opp. Det er nok også varierende forståelse for hvor viktig dette arbeidet er, og dermed ulik prioritering av den delen av arbeidet mot mobbing.

Lite forskning på spesifikke tiltak

Det er svært lite forskning om tiltak som er spesifikt utviklet for de som har vært utsatt for mobbing. De fleste tiltakene som er forskningsmessig utprøvd er i stor grad lavterskeltiltak som tar utgangspunkt i terapeutiske tilnærminger, særlig kognitiv atferdsterapi. Andre tiltak er trening av sosial kompetanse eller veiledning av familiene til de som har vært utsatt for mobbing.

Selv om studiene har varierende forskningsmessig kvalitet, tyder resultatene på at slike tiltak er til hjelp for mobbeofrene. I tillegg er det flere dokumenterte tiltak for posttraumatisk stress, som kan tilpasses elever som har vært utsatt for mobbing. Skolen kan formidle informasjon om og være en arena for slike tiltak.

Elever som blir utsatt for mobbing får i dag ikke systematisk oppfølging, og det er et stort behov for å vite hvordan en slik oppfølging skal utformes. Skolens rolle i oppfølgingen er viktig, og det trengs mer kunnskap om:

  • tiltak for å heve skoler og læreres kompetanse om konsekvenser av å bli mobbet og til å identifisere elever som sliter med skadevirkninger etter å ha blitt utsatt for mobbing.
  • tiltak med hensikt å øke læreres kompetanse til å forstå den sosiale dynamikken mellom elever og kunne utnytte denne kompetansen å legge til rette for bedre sosial inkludering av elever som har vært utsatt for mobbing.
  • organisering innad i skolen med hensikt å koordinere oppfølgingen av de som har blitt utsatt for mobbing og deres familier.
  • tiltak for å sikre et godt samarbeid mellom skole og hjem blant elever som har blitt utsatt for mobbing.
  • modeller for samarbeid mellom skole og helsetjenesten for tilrettelegging for tiltak elever som sliter med mer alvorlige skadevirkninger etter å ha blitt utsatt for mobbing.

Det jobbes nå med en erfaringsbasert kunnskapsoppsummering, som skal bidra med mer kunnskap om hvordan tiltak for de som har blitt utsatt for mobbing kan utformes.

Øvrige bidragsytere til Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak har vært stipendiat Charlotte Hancock, professor Ella Cosmovici Idsøe og professor Thormod Idsøe fra Læringsmiljøsenteret og forsker II Kyrre Breivik og forsker II Mona E. Solberg fra Uni Research Helse.

Litteraturhenvisninger

Bakken, A. (2016) Ungdata 2016. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 8/16.

Breivik, K., Bru, E., Hancock, C., Idsøe, E. C., Idsøe, T., & Solberg, M. E. (2017). Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Idsøe, T., Dyregrov, A., & Idsøe, E. C. (2012). Bullying and PTSD symptoms. Journal of Abnormal Child Psychology, 40(6), 901-911.

Wendelborg, C. (2016). Mobbing, krenkelser og arbeidsro i skolen Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning, Rapport 2016.