Skolen påvirker ungdoms alkoholbruk

Ungdom drikker mindre enn før, men i Oslo er det store forskjeller mellom øst og vest. På vestkanten drikkes det mye mer. Hvorfor? Det kan tenkes det skyldes at alkoholforbruket generelt er høyest i grupper med høy utdanning og høy inntekt, som en finner mange av vest i byen. Mange bekymrer seg dessuten over fuktige festkulturer i disse nabolagene. NRKs Skam-serie brettet dessuten ut livet på en fiksjonalisert vestkantskole. Noen husker gjengen til William, hvor russetid, fest og fyll var knyttet til kule klær og mye penger.

Hva er viktigst?

Hvordan formes ungdommenes alkoholbruk? Hva er viktigst for de store forskjellene mellom øst og vest? Foreldrene? Vennene? Nabolaget? Eller skolemiljøet? Gode svar kan gjøre forebyggende tiltak mer treffsikre. I en fersk studie har vi undersøkt dette, og den tyder på at skolekonteksten er en viktig arena for forebyggende arbeid. Data er fra Ung i Oslo-undersøkelsen, samlet inn av forskningsinstituttet NOVA. Vi spurte hele 10 000 elever på 30 videregående skoler i Oslo om blant annet deres alkoholbruk.

Tidligere forskning viser at familien har betydning for de fleste sider av ungdommers liv, men også at stedet ungdom vokser opp er viktig. Områder med mye arbeidsløshet og lav sosial kontroll kan gi økt risiko for kriminalitet. I slike områder er det fortsatt en god del som begynner å røyke, og her finner vi gjerne den åpne omsetningen av narkotika. Men noen få studier, også fra Oslo, kan tyde på at alkohol er et unntak. Forbruket av alkohol kan være høyt i velstående områder, men vi vet ikke nok om hvorfor det er slik.

Jevnlig drikkemønster i vest

Det finnes heller ikke så mye forskning om hvilken betydning skolemiljøet har for utviklingen av ungdommers rusvaner og alkoholforbruk, og hvilke faktorer som da har betydning. Dessuten er det ingen studier hvor en samtidig undersøker effektene av nabolag og skole. Det har vært en svakhet, for alt tyder på at ungdoms risikoatferd utvikler seg gjennom komplekse samspill, hvor flere sosiale kontekster spiller inn på samme tid. I vår studie brukte vi nyutviklede statistiske metoder som kan belyse dette, og vi fikk ny innsikt i disse prosessene.

Studien bekrefter tidligere funn: Mens halvparten av ungdommene i velstående områder på Oslo vest har etablert et jevnlig drikkemønster, gjelder det færre enn ti prosent i deler av Groruddalen på Oslo øst. Hva er det som fører til så ulike drikkemønstre? Det handler mindre om nabolagene selv enn kjennetegn ved de familiene som bor der. Foreldrenes sosiale klasse, deres alkoholforbruk, hvor mange som er innvandrere og særlig andelen muslimer er viktig. Alt bidrar til å generere de store forskjellene mellom vest og øst.

Store skoleforskjeller

Mellom skolene finner vi enda større variasjoner. På enkelte videregående skoler er det seksti prosent av elevene som drikker alkohol jevnlig, på andre skoler godt under ti prosent. Forskjellene kan ikke bare forklares av kjennetegn ved foreldre, etnisk bakgrunn eller religion. Alt det vi kan karakterisere som ungdomskulturer spiller en viktig rolle. Det dreier seg om normer og verdier, om stil og moter. I Oslo er russetida avgjørende, og her er skolene svært ulike. Ved noen skoler definerer russetida mye av skoleløpet. Mange er med på russebusser, og det legges mye penger i fest og feiring. Alkoholforbruket er høyest på de skolene hvor russetida står sterkt og der mange av elevene har foreldre med høy utdanning og høy inntekt.

Tar ikke risikoen på alvor?

Amerikanske forskere peker på at både lærere og foreldre i slike miljøer ikke tar risikoen ved mye rusmidler på alvor, fordi fasaden kan være pen og ungdommene tilsynelatende klarer seg bra. Mange «kan lulles inn i en falsk trygghetsfølelse» sa en forsker. Kanskje er dette også situasjonen hos oss? Det er vanskelig å forestille seg at unge i samfunnets eliter skal være så utsatt. I tillegg har foreldrene i disse miljøene selv ofte høyt forbruk av alkohol. Da er det ikke så enkelt for skolene å ta opp temaet.

Det er lett å glemme at alkohol er en viktig risikofaktor i ungdoms liv. Verdens helseorganisasjon legger særlig vekt på de akutte rus-effektene: Skader, trafikkulykker, vold, selvmordsforsøk. Hele veien kan alkohol spille en rolle. Russetida er altså viktigere på noen skoler enn på andre, den feires mye mer intenst, og dette er én grunn til skolekonteksten blir så viktig. Russetida gir mye glede, men vi er slått av hvordan den også utgjør risiko satt i system. #Metoo-kampanjen har synliggjort seksuell trakassering, og i russetida er jenter spesielt utsatt. Hvert år hører vi om voldtekter ved de nasjonale russestevnene og mørketallene er nok store. Det er også mye slagsmål og fysisk vold, der guttene er mest utsatt.

Ritualer og festpraksis

Studien vi har gjennomført tyder altså på at skolekonteksten har stor betydning for hvordan elevenes alkoholbruk utvikler seg. Vi har lenge vært klar over at det i tillegg til pensum og pedagogiske modeller finnes «en skjult læreplan» på skolene. Den har ofte feste blant elevene selv, den former mye av det som skjer og er viktig for mye av det de lærer. Samværsformer, ritualer og ikke minst festpraksiser varierer og ulike kulturer setter seg på skolene over tid. Ved noen vestkantskoler etableres russebussene som en viktig sosial institusjon, gjerne med en Facebook-gruppe, allerede i første klasse. Deretter definerer de mye av det sosiale livet på skolen. Ved andre skoler er russetida mindre viktig, elevene kan ha en ironisk distanse til den, noen kaller seg «sykkelruss» eller «t-baneruss». Ved disse skolene er forbruket av alkohol mye lavere.

Snart starter igjen den intense fasen med forberedelser til russetida. Mange gleder seg, vinteren har blitt brukt til å klargjøre russebussen. Bør russetida være tema for skolenes ledelse? Hva med elevorganisasjonene? Hva med foreldrene? Studien vår viser altså at skolen og forberedelsene til russetida bidrar til å forme alkoholvanene. Kanskje er det på tide at alle de involverte tar debatten på alvor, og starter i god tid: Hvordan skal vi møte dette?

Studien av Oslo-ungdommenes alkoholvaner har fått støtte fra Norges Forskningsråd. Den er publisert i Journal of Youth and Adolescence.

Artikkelen er publisert i Aftenposten Viten, 11. desember 2017.