Sterk sammenheng mellom skolepress og psykiske helseplager

Artikkelen er opprinnelig publisert i Viten+Praksis. 

Ungdata-undersøkelsene har vist at mange ungdommer sliter med psykiske helseplager. Særlig unge jenter er sterkt plaget, og det har vært en økning de siste årene. Likevel har det ikke vært klart hva som skaper plagene.

I et nytt prosjekt har forskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus undersøkt hva den store andelen selvrapporterte depressive plager hos ungdom kan skyldes. Forskerne, med prosjektleder Ingunn Marie Eriksen i spissen, har sett nærmere på sammenhengen mellom psykiske plager og skolepress, kroppsbilde og sosiale medier.

Analyser fra gruppeintervjuer og data fra Ungdata-undersøkelsen Ung i Oslo 2015 viser klart at ungdommene i all hovedsak knytter symptomene på psykiske helseplager til stress som følger av krav og press i skolen.

– Ungdommene forteller at de blir stresset av kravene som stilles fra skolen, eller som de stiller seg selv i skole- og utdanningssammenheng, og Ungdata-tallene viser en klar sammenheng mellom skolestress og psykiske helseplager, sier Eriksen.

Det å få 3 på en prøve kan ødelegge for den totale karakteren på karakterkortet, og da er alt ødelagt. (Jente, Oslo vest)

Jo mer opplevd skolestress, jo mer depressive symptomer

I NOVAs ungdomsundersøkelser har det ikke tidligere blitt kartlagt hvor mange som opplever skolearbeidet som stressende. I Ung i Oslo 2015 ble det utviklet tre spørsmål som var ment å måle dette.

Hovedbildet er at mange gutter og jenter opplever stress i forbindelse med skolearbeidet, men at dette gjelder langt flere jenter enn gutter. Mens 66 prosent av jentene svarer at de ofte føler seg utslitt på grunn av skolearbeidet, er tallet 45 prosent for guttene. Dataene viser at det skolerelaterte stresset er størst mot slutten av ungdomstrinnet og på slutten av videregående skole. Nå er resultatene sett i sammenheng med grad av depressive symptomer.

– Sammenhengen mellom skolestress og psykiske plager er veldig sterk, forteller Eriksen.

– Jo mer de oppgir å være plaget av skolepress, jo mer er de plaget av depressive symptomer.

Av jenter som aldri eller sjelden opplever skolestress, er det 6 prosent som oppgir et høyt nivå av depressive plager, mens hele 39 prosent av de jentene som svært ofte opplever skolestress, forteller om det samme. De samme tallene for gutter er henholdsvis 3 og 14 prosent.

Prestasjonspress og framtidsuro

Analysene av Ungdata-tallene forteller oss at det er en sterk sammenheng mellom skolestress og psykiske plager. Likevel kan de ikke si om det er en direkte årsakssammenheng mellom de to.

– Fordelen med å ha både statistiske data og gruppeintervjuer, er at vi kan spørre ungdommene direkte om hva som skaper stress, og hva de tenker om spørsmålene i spørreundersøkelsen, framhever Eriksen. Slik utfyller intervjuene og spørreundersøkelsen hverandre på en fin måte.

Hvor kommer presset fra, og hvem er de viktigste aktørene, var to av spørsmålene forskerne ønsket å få svar på når de intervjuet ungdom fra både Oslo vest og øst.

I alle gruppeintervjuene var ungdommene enige i at skole er den viktigste årsak til opplevd stress. Alle ungdommene plasserte skole øverst, og alle snakket langt mer om skole enn andre mulige årsaker, framhever Eriksen.

Ifølge forskerne snakker gutter og jenter om skolepresset i to hovedformer. For det første legger de stor vekt på det daglige skolepresset med mange arbeidsoppgaver og høyt arbeidspress. For det andre handler skolestress om framtiden og muligheter, hvor det å komme inn på riktig videregående skole og karriereutsikter er en sentral kilde til bekymring.

På spørsmålet om hvor viktig det er å komme inn på riktig skole, svarer en av guttene:

Ikke riktig skole, men hvilken linje, det er hele livet ditt. Det bestemmer livet ditt. Hele livet ditt er bygd rundt jobben din og hva du tjener. Du kan ødelegge livet ditt hvis du får dårlige karakterer, og forbedre det hvis du får gode karakterer. (Gutt, Oslo øst)

– Det er bekymringsfullt at ungdommene så tidlig er preget av presset om karriere og arbeidsmuligheter, mener Eriksen. Det å få en god karriere framstår som svært viktig allerede på ungdomsskolen, og ungdommene opplever at hele deres framtid skal defineres akkurat nå.

Samtidig har ungdommene vansker med å konkretisere hva konsekvensene av å ikke komme inn på ønsket skole eller videre utdanning vil være, og dette er kanskje også noe av problemet. De sier «alt vil bli ødelagt», men akkurat hva dette «alt» er, er vanskelig å sette ord på.

– Når konsekvensene er vage, men samtidig oppleves som livsbestemmende, kan det gjøre det ekstra vanskelig for ungdommene å håndtere stress knyttet til skoleprestasjoner, forklarer Eriksen.

Lærerne får skylden

De fleste av ungdommene opplever at de viktigste aktørene bak presset er lærerne. De ønsker seg mindre karakterpress og synes lærerne bør bli flinkere til å koordinere prøver og innleveringer, samtidig som de ønsker seg klart definerte mål.

Mange opplever lærerne som unødvendig harde og pressende og forteller at læreren ikke alltid skjønner hvor grensa går for hva elevene orker eller klarer.

I tillegg til læreren, er den personen de klandrer mest for at de opplever skolestress, seg selv. Læreren kan de ikke gjøre så mye med, men seg selv kan de endre.

– Mange tiltak for å forebygge stress i skolen handler om at elever skal lære seg å håndtere arbeidsbyrden bedre, at de skal bli bedre til å håndtere stress, eller jobbe mer effektivt med skolearbeidet, forteller Eriksen.

Håndtering av stress og negative følelser er tema både i skoletimer og hos helsesøstre.

– Det kan imidlertid diskuteres om det kun er ungdommenes som skal forbedre seg for å takle kravene bedre, eller om en burde se på andre sider ved skolen, understreker hun.

Kroppsbilde og sosiale medier som årsak til psykiske plager

I media blir kroppspress og bruk av sosiale medier ofte trukket fram som en årsak til økningen i psykiske plager. Mange av ungdommene i Oslo er litt eller svært misfornøyd med utseende sitt (24 % av jentene og 11 % av guttene), og forskerne har også undersøkt om kroppsbilde kan henge sammen med depressive plager.

I gruppeintervjuene knytter en del av ungdommene kroppspress og idealer for skjønnhet og helse til opplevelser av stress. Kroppspress virker imidlertid mindre tydelig for ungdommene enn skolepress.

Mens skolepresset utelukkende ble tolket negativt, ble aktiviteter som kan medføre kroppspress beskrevet både i positive og negative ordelag. Både trening og sosiale medier er aktiviteter som kan gi avkobling og glede, samtidig som slike aktiviteter kan bidra til økte press på utseende og kropp.

Analysene viser at selv om mye bruk av sosiale medier henger med depressive symptomer, så kan det ikke forklare hvorfor noen er mer plaget enn andre, og det forklarer lite av kjønnsforskjellene.

Ung i Oslo-dataene viser samtidig en klar sammenheng mellom det å være misfornøyd med eget utseende og depressive symptomer, og denne sammenhenger er også uavhengig av skolepress.

Forskerne understreker at de ungdommene som er mest utsatt for dårlig psykisk helse, er de som opplever både skolestress og som er misfornøyd med eget utseende.