Vær obs på språkvansker hos barn med nattlig epileptisk hjerneaktivitet
– Når hjernen ikke hviler om natten, men fyrer av kraftig epileptisk aktivitet, kan det gå på bekostning av språket, sier forsker.
Av Marika Vartun, Kathrine Høegh-Omdal og Inger Flattum Schedell
Tenk deg at du ser utover havet når vindstyrken er frisk bris. Du ser vakre bølger som vitner om liv. Så blåser det plutselig opp til storm og bølgene blir mye kraftigere og høyere. Det er tydelig at havet er i opprør.
Slik kan det være i hjernen når den normale hjerneaktiviteten plutselig forstyrres av epileptisk aktivitet.
Hjernens aktivitet kan måles ved hjelp av at elektroder festet på hodebunnen. Elektrodene fanger opp de signaler som nervecellene i hjernen fyrer av. Ved å forsterke disse signalene 10.000 ganger kan aktiviteten registreres og analyseres.
Normal hjerneaktivitet minner om bølger på havet når vindstyrken er frisk bris. Om hjernen fungerer normalt når du sover, er bølgene langsomme og rolige, som ved svak vind. Hjernen hviler.
Epileptisk aktivitet derimot, kjennetegnes av at hjernecellene fyrer av med en styrke som er høyere enn det som er vanlig. Bølgene som fanges opp har et karakteristisk utseende ved at de er mye høyere og spissere enn de normale, og kan sammenlignes med bølgene som bryter som vi kan se ved full storm.
Noen har epileptisk aktivitet bare om natten når de sover. Og noen ganger gir det ikke epileptiske anfall.
En spesiell form for hjerneaktivitet
Doktorgradskandidat Silje Systad ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, forsker på barn som har epileptisk aktivitet uten anfall når de sover, og er nysgjerrig på hvorvidt språkutviklingen påvirkes av at hjernen forstyrres av epileptisk aktivitet under søvn.
Dette er et viktig spørsmål å finne svar på. Hvis språkutviklingen påvirkes negativt, må disse barna få støtte i sin språkutvikling. På fagspråk kalles det fenomenet som Systad forsker på «Nocturnal Epileptiform Activity» og forkortes NEA – og betyr altså «nattlig epileptisk aktivitet uten anfall».
NEA er en tilstand som oppstår i barneårene og forsvinner i ungdomsårene. NEA er et bredt begrep og beskriver ikke én type epilepsi, men en type epileptisk hjerneaktivitet som flere grupper av barn kan ha. Også barn som ikke har diagnosen epilepsi, men som har diagnosen språkvansker, kan ha slik hjerneaktivitet.
Barna ble språktestet grundig og bredt
Ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) og Solberg skole kommer barn til utredning for ulike former for epilepsi.
Systad og hennes kollegaer språktestet her 33 barn mellom 4 og 10 år som hadde NEA. De fleste av barna som hadde NEA var mellom 9 og 10 år og det var flere gutter enn jenter. Barna med NEA ble sammenlignet med to andre grupper barn, såkalt kontrollgrupper, som man antok hadde normal hjerneaktivitet. Barna i den første kontrollgruppen hadde lik alder og kjønn som NEA-gruppen. Den andre kontrollgruppen var lik NEA-gruppen med hensyn til ordforråd og kjønn.
Alle barna ble testet på en rekke aspekter knyttet til språk og språkutvikling: ordforråd, grammatikk, setningsoppbygging, fonologi, benevningshastighet, korttidsminne og lesing. De ble også testet på én ikke-språklig ferdighet.
Forskerne avdekket språkforsinkelser
– På gruppenivå kan det se ut til at barna med NEA i vår undersøkelse strever spesielt med språket, sier Systad.
I tillegg til å være språkforsinket, fant forskerne også spesifikke vansker med noen aspekter ved språket.
– Barna med NEA strevde spesielt mye med en oppgave der de skulle benevne tall så fort de kunne. Det som vi kaller benevningshastighet. I tillegg strevde de med en oppgave der de skulle fokusere på enkeltlyder, såkalt fonologisk bevissthet. Dette er vansker som man ofte ser hos barn med dysleksi, forklarer Systad.
– Flere av barna med NEA hadde heller ikke lært seg å lese selv om de gikk på skolen, fortsetter Systad.
Høyre og venstre NEA-aktivitet
Når forskerne sammenlignet NEA gruppen innad, så de en svak sammenheng mellom hvor i hjernen NEA-aktiviteten pågikk og hvilke oppgaver barna strevde med.
– Vi så for eksempel at barna som hadde NEA-aktivitet i den høyre hjernehalvdelen, strevde mest med benevningshastighet. Mens barna med NEA-aktivitet i den midterste delen av overflaten på hjernehalvdelene, hadde vansker med fonologisk bevissthet og med lesing, forklarer Systad.
Hva betyr dette for barna?
Studien undersøkte ikke den direkte sammenhengen mellom NEA og språkvansker, og kan således ikke si noe om medisinering av NEA kan avhjelpe vanskene.
– Likevel vet vi fra annen forskning at selv om NEA opphører i ungdomsårene, kan språkvanskene bestå, sier Systad.
– Det betyr at det er viktig å støtte barnas språkutvikling. Våre resultater peker også på at man bør være oppmerksom på leseutviklingen til disse barna, understreker Systad.
Hva er viktig å forske videre på nå?
Forskerne har ikke det fulle bildet på koblingene mellom NEA og språkvansker. Området er sammensatt og det er viktig å undersøke om det er underliggende faktorer som påvirker denne sammenhengen og om medisinering av NEA, kan bidra til å minske barnas språkvansker.
– Alle studier kan ha svakheter og en av våre utfordringer er at gruppene vi har sammenlignet var små. Dessuten ble barna med NEA rekruttert fra et spesialsykehus og kan således være hardere rammet enn andre barn med NEA Av disse grunner er det, blant annet, vanskelig å generalisere resultatene. Derfor bør vår studie også gjøres på nytt, og da aller helst med en større gruppe barn med NEA, avslutter Systad.