Vennskap mellom små barn kan beskytte mot ADHD
Mangel på venner i barnehage eller skole kan gi konsentrasjonsvansker, nedsatt evne til å mestre sinne, og økt forekomst av ADHD-symptomer.
Artikkelen er hentet fra gemini.no
Barn som blir sosialt utestengt i barnehagen har ekstra risiko for å bli såkalte skoletapere. Dette er ett av flere funn forskere ved NTNU Samfunnsforskning har gjort mens de undersøkte marginalisering av barn.
Det har lenge vært kjent at barn – som voksne – kan bli engstelige og nedstemte av ikke å føle tilhørighet, av å mangle gode relasjoner til jevnaldrende. Men kan mangelen på venner også gå ut over kognitive egenskaper som konsentrasjon, oppmerksomhet og selvregulering?
Hull i forskningen
Tallene på ADHD-diagnostiserte barn har skutt i været. Forsker Frode Stenseng mener det er grunn til å tro at noe av denne utviklingen kunne vært dempet dersom færre barn hadde opplevd å bli sosialt ekskludert i tidlige barneår.
Tallene på ADHD-diagnostiserte barn har skutt i været. Forsker Frode Stenseng mener det er grunn til å tro at noe av denne utviklingen kunne vært dempet dersom færre barn hadde opplevd å bli sosialt ekskludert i tidlige barneår.
– Det er tidligere gjort eksperimenter med studenter som bygger opp under den såkalte need-to-belong-teorien. Den sier at et menneskes evner til å regulere tanker og følelser svekkes når vedkommende føler seg sosialt ekskludert. Forskning på barn i samme situasjon fantes det ikke fra før. Her så vi et hull i forskninga, forteller Frode Stenseng, i dag ansatt som førsteamanuensis ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) ved NTNU, og professor ved Dronning Mauds Minne.
Han har brukt data fra det omfattende prosjektet Tidlig Trygg i Trondheim for å se på utviklingen over tid hos barn som strever med å etablere stabile vennskap i barnehagen. Tidlig Trygg i Trondheim er en langtidsstudie som har som mål å finne ut hvorfor enkelte barn er spesielt utsatte for psykiske og psykososiale problemer, mens andre virker å være mer beskyttet mot tilsvarende helseutfordringer.
Sammensatte problemer
Hovedfunnet var at barn som vurderes som sosialt ekskludert i barnehage og i skole, har større vansker enn andre barn med å kontrollere temperament og sinne på skolen – enn andre barn. De sliter også i større grad med konsentrasjonsvansker og med høy grad av impulsivitet.
– Helt konkret betyr det at disse barna har mer trøbbel med å høre etter beskjeder, stå i kø, eller sitte og høre på at voksne leser, enn barn som kom fra en hverdag med trygge vennskap. De svarer på utestengelse med aggressivitet, og greier ikke å lage strategier for å komme seg inn igjen i gruppa. De sliter med selvregulering og gir lettere etter for impulser som å slå, rope eller gi etter for øyeblikkets fristelser på andre vis, forklarer Stenseng.
Urolig av ikke å passe inn
Forskningen viser at høyere grad av sosial ekskludering ved 4-års alder leder frem til økt forekomst av ADHD-symptomer ved 6 år. Det samme skjer fra 6 til 8 år.
Mange forskere har tidligere vist at barn som er urolige, har færre venner i skole og barnehage. Forskningen gjort ved NTNU Samfunnsforskning viser at effekten også går den andre veien; at barn blir urolige av ikke å passe inn. Disse funnene understreker hvor viktig det er å legge til rette for at alle barn i barnehage og skole fungerer godt sosialt.
Venneløse blir stresset
Tallene på ADHD-diagnostiserte barn har skutt i været. Stenseng mener det er grunn til å tro at noe av denne utviklingen kunne vært dempet dersom færre barn hadde opplevd å bli sosialt ekskludert i tidlige barneår. For det er en vond floke barn kan havne i.
– Venneproblemer utløser økt stresshormonproduksjon, noe som i sin tur svekker utviklingen av hjernestrukturer vi trenger for selvregulering, læring og konsentrasjon. Det ser dessverre også ut til å være stor stabilitet i utenforskapet. Kommer et barn først skeivt ut, er det dessverre liten grunn til å tro at dette vil gå seg til eller forandre seg ved neste korsvei, påpeker Stenseng.
Han mener det legges for lite vekt på kunnskap om disse mekanismene i utdanningen til barnehagelærere og lærere og peker på at det er viktig at de voksne som skal støtte barnas utvikling, er klar over hvor store konsekvenser sosial eksklusjon i barnehagealder kan ha for resten av skolelivet.
Forskeren håper også at politikerne tar hensyn til kunnskapen.
– Det prates mye om tidlig faglig innsats. Men tidlig sosial innsats ser ut til å være vel så viktig for at barn skal lykkes på skolen.