Når de ser at Justin Bieber står i en bokser fra Calvin Klein, oppfatter de dette som et tips til dem og ikke som reklame, sier OsloMet-forsker Lisbeth Elvebakk.

Artikkelen er hentet fra Viten+Praksis. 

Blir unge utsatt for kroppspress på Instagram? Hva tenker ungdommene om dette, og hvordan forholder de seg til idealer og press?

Dette er noen av spørsmålene som er utgangspunktet for et forskningsprosjekt om Instagram og kroppspress i 10. klasse gjennomført av forskere ved OsloMet.

Forskerne fant at elevene hadde en veldig naiv forståelse av Instagram, og at de hadde liten eller ingen kritisk distanse til det som skjer der.

– Mens elevene når de ser reklame, kan avsløre reklameretorikken, er de veldig naive når de gjelder Instagram og ser ikke intensjonene til avsenderen, sier universitetslektor Lisbeth Elvebakk ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet.

Valgte selv Instagram

Hun har gjennomført forskningsprosjektet sammen med universitetslektor Berit Engebretsen og professor Kristin Wallseth. De har fulgt elevene i en 10. klasse i norsk og kroppsøving over ett semester, der de har samlet inn data gjennom observasjon, elevtekster og gruppesamtaler med elevene.

I prosjektet skulle ungdommene jobbe med kropp og medier, og de valgte selv å bruke bilder fra Instagram. Jentene valgte Instagram-kontoene til Kendall Jenner, Kylie Jenner og Victoria Secret. Guttene valgte Justin Bieber og den muskuløse Arnold Schwarzenegger.

– Som norsklærer ønsker jeg at elevene jobber med en type tekst som de er nysgjerrige på, og Instagram bruker de mye på fritiden sin. Dette er også en arena hvor de trenger å utvikle et analytisk språk og opparbeide en kritisk tilnærming til sosiale medier, sier Elvebakk.

Mangler kritisk distanse

– Blandingen av kommersiell og privat framstilling på Instagram er vanskelig for ungdommen å oppfatte. Når de ser at Justin Bieber står i en bokser fra Calvin Klein, oppfatter de dette som et tips til dem og ikke som reklame, fortsetter Elvebakk.

Blandingen av kommersiell og privat framstilling på Instagram er vanskelig for ungdommen å oppfatte.
Universitetslektor Lisbeth Elvebakk

– Instagram er et medium for å promotere seg selv. For eksempel representerer jentene i Victoria Secret «girl-power», og viser at jenter kan gjøre hva som helst. De bruker kroppen sin, er vellykkede og har egen business. Modellene er store idealer, og ungdommene ser ikke bakteppet og alle de kommersielle interessene som ligger bak, sier universitetslektor Berit Engebretsen.

Mener selv de ikke blir påvirket

Både guttene og jentene gir uttrykk for at de ikke påvirkes av Instagram, men av venner og folkene de møter.

En jente sier: «Jeg føler ikke at jeg blir så påvirket av kampanjer og sånn, men jeg blir påvirket av venner og de rundt meg, for jeg føler jeg ser de oftere enn jeg ser på kampanjer.»

En av guttene sier: «Det er vel mer vennene mine som påvirker meg, enn media.»

Samtidig er både jenter og gutter enige om at jentene blir mer påvirket enn guttene. Dette på tross av at nyere forskning viser at gutter også sliter med kroppsbilde og utvikler spiseforstyrrelser.

Kroppsideal

Studien bekrefter også tidligere studiers funn om dominerende kroppsideal.

Elevene uttrykker at det finnes to dominerende kroppsideal for jenter: tynn og tynn med former.

Førstnevnte beskrives som flat mage og rumpe, og spinkle lår med såkalt «tigh gap». Sistnevnte beskriver en av jentene på denne måten: «Kanskje ikke altfor tynn, eller du skal være tynn, men det skal ikke være sånn at det eneste du ser er hud og bein, liksom, du skal også ha litt muskler. Så en blanding av muskler og det å være slank.»

V-kropp! Det er på en måte et ideal for alle. V-kropp. At du liksom har «sånn», større rundt skuldrene enn vanlig.
Gutt i studien

For guttene er idealet en godt trent kropp med tydelige muskler og lite kroppsfett.

Idealet nyanseres ved at elevene beskriver ulike størrelser på musklene, fra normal til atletisk og videre til bodybuilderkroppen eller V-kroppen.

En av guttene oppsummerer det på denne måten: «Altså fordi det er jo den atletiske, så har du bodybuilder, altså fitneskroppen. Så er det bare den normale kroppen, liksom. V-kropp! Det er på en måte et ideal for alle. V-kropp. At du liksom har «sånn», større rundt skuldrene enn vanlig.»

Kroppspress

Ungdom står ofte fram i mediene og snakker om press de blir utsatt for både når de gjelder skole og kropp.

– Hvordan ungdommene oppfatter sin egen kropp er viktig. Det handler om selvtillit og identitet. Kritisk refleksjon rundt oppfatning av egen kropp er en prosess. Utover i prosjektet får ungdommene en gryende forståelse for mekanismene på Instagram. Men samtidig sier de at de har kontroll på hva de blir påvirket av, sier Engebretsen.

– I kroppsøving ønsker vi å få en forståelse for hvilke aktiviteter som kan føre til at elevene blir opptatt av å være i bevegelse, i motsetning til aktiviteter som bidrar til et fokus på å forme kroppens utseende.

– Vi ønsker at elevene skal erfare at de har en funksjonell kropp framfor en ideal kropp. Vi vil gi dem kroppsbevissthet slik at de kan løsrive seg fra kroppsidealer og kroppspress, sier Engebretsen.

Livsmestring

Livsmestring og folkehelse er et av tre tverrfaglige emner i den nye læreplanen for grunnskolen. Her skal ulike fag samarbeide. Norsk og kroppsøving er sentrale fag i dette.

– Når vi jobber med instagrambilder, er det en dobbelthet, sier Elvebakk. – Jentene sier at de både inspireres og undertrykkes. Det blir viktig at ungdommene klarer å se sin egen tvetydighet. Prosjektet satte i gang prosesser hos elevene, og de syntes selv de hadde utviklet seg mye i løpet av timene i både norsk og kroppsøving.

OsloMet har nå søkt Norges forskningsråds FINNUT-program for å fortsette arbeidet gjennom prosjektet «Livsmestring og helse».

Litteraturhenvisninger

Lisbeth Elvebakk, Berit Engebretsen og Kristin Walseth: Kroppen på Instagram -Ungdoms refleksjoner rundt kroppsideal og kroppspress i boka Maria Øksnes, Einar Sundsdal og Cecilie R. Haugen (red.): Ungdom, danning og fellesskap – samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv , Cappelen Damm Akademisk, 2018