– Jo flere bøker hjemme, desto bedre i norsk

Jannicke Karlsen er logoped og postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.

Hun har sammen med sine forskerkolelgaer Solveig-Alma Halaas Lyster ved samme institutt, og Arne Lervåg ved Institutt for pedagogikk undersøkt språkutviklingen hos barn i overgangen mellom barnehage og skole. De sammenlignet språkutviklingen hos enspråklige norske barn, med minoritetsspråklige barn med norsk som andrespråk.

De minoritetsspråklige barna hadde urdu eller punjabi som morsmål og alle utenom to var født i Norge. Ordforrådutviklingen på norsk hos begge gruppene ble undersøkt ved to tidspunkter fra barnehagen og barneskolen. Barna var i snitt fem år når språket deres ble testet første gang, og gikk da siste året i barnehagen. De var i snitt seks år da språket ble retestet i første klasse.

Viktig studie

Karlsen forklarer hvorfor denne studien er viktig:

– Vi har lenge visst at et barns ordforråd ofte henger sammen med foreldrenes utdanningsnivå og språkaktiviteter hjemme. Dette forholdet ser ut til å være mer komplekst når det gjelder minoritetsspråklige barn, og andre faktorer som for eksempel grad av eksponering for språket og barnas kompetanse på morsmålet kan spille inn.

Karlsen og hennes forskerkollegaer var spesielt interessert i å vite hvordan disse fire faktorene spiller inn på minoritetsspråklige barns ordforråd.

1. antall bildebøker hjemme
2. mors utdanningsnivå
3. hvor gammel barnet er når hun/han blir introdusert det norske språket
4. om barnets ordforråd på morsmålet var relatert til utviklingen av ordforrådet på norsk

Antall bildebøker hjemme regner forskerne som en indikator for språkaktiviteter, det vil si at de hadde en forventning om at de familiene som har mange bildebøker oftere leser og snakker om bøker sammen med barna enn de som ikke har så mange bildebøker.

Det samme gjelder mors utdanningsnivå; resultatene fra tidligere forskning viser en tendens til at mødre med høyere utdannelse oftere samtaler med sine barn på en måte som virker stimulerende på språkutviklingen. Disse bakgrunnsfaktorene, som kan sies å være indikatorer for kvalitet på språkstimulering i hjemmet, er ikke knyttet til språk (norsk eller morsmål).

For å lære et språk må barnet også eksponeres for det språket de skal lære (her: norsk). I tillegg har minoritetsspråklige barn ofte språklig kompetanse på morsmålet, og på hvilken måte denne kompetansen er relatert til utviklingen av andrespråket er noe som er diskutert i litteraturen.

Ordforrådets bredde og dybde

Ordforrådet hos barna ble testet både med hensyn til bredde og dybde:

Et ordforråds bredde betyr størrelsen på barnets ordforråd, det vil si antall ord, mens dybden sier noe om hva barnet forstår av de ordene hun eller han har i ordforrådet.

Karlsen forklarer hvorfor det er viktig å skille på bredde og dybden i barnets ordforråd:

– Noen barn kan mange ord som de bruker i hverdagslige samtaler, men dersom de skal samtale om mer abstrakte temaer eller bruke ordene i en sammenheng som krever en dypere forståelse for ordenes betydning. For eksempel når de skal tilegne seg ny kunnskap på skolen kan de få utfordringer. Voksne kan bli «lurt» og tro at barnet mestrer språket godt, fordi barnet tilsynelatende kan mange ord, men de kan allikevel ha «huller» når det kommer til dybdeforståelsen.

Forskerne forventet at de minoritetsspråklige barna skulle ha et svakere ordforråd på norsk enn de norskspråklige barna, både med hensyn til bredde og dybde. Samtidig hadde de en forventing om at de minoritetsspråklige barna ville ha hatt en brattere læringskurve når de sammenlignet veksten i ordforrådet fra fem til seks år i de to gruppene.

Å øke ordforrådets dybde krever mer innsats

Resultatene viser at både de enspråklig norske barna og barna med norsk som andrespråk utviklet ordforrådet på norsk fra barnehagen til første klasse, og at de gjorde det i samme tempo.

Fordi de enspråklige norske barna har en vekst i sin ordforråddskompetanse på norsk, både med hensyn til antall ord, og hvor godt de kan forklare hva ordene betyr, må de minoritetsspråklige barna ha en enda brattere vekst i sin utvikling for at de skal nærme seg de enspråklige barnas ferdigheter.

– Hvis de minoritetsspråklige barna skal prøve å ta igjen de enspråklige norske barna i språkutvikling, blir det litt som å hoppe på et tog i full fart. Fordi de enspråklige barna også øker ordforrådet sitt hele tiden, forklarer Karlsen.

Karlsen og hennes forskerkollegaer påpeker at det å øke ordforrådet krever omfattende og kontinuerlig innsats og at det er viktig at lærerne er klar over det når de legger opp sin undervisning.

Tips til hvordan barnehagebarn kan øke dybden i ordforrådet og språkforståelsen

Karlsen har fem råd til barnehagepersonell og foreldre:

• Snakk med barnet!
• Snakk med barnet om ulike temaer, særlig om noe som går ut over det som er her-og-nå
• Les sammen med barnet og snakk om det dere leser. Dersom dere leser bøker uten tekst kan det være enklere for barnet å bidra også
• Inviter barnet til å komme med sin forståelse og sine synspunkter.
• Fortell historier sammen med barnet: Om ting som har skjedd eller skal skje, eller finn på eventyr eller andre typer historier

Tidlig introduksjon av det norske språket

Når forskerne så nærmere på gruppen med minoritetsspråklige barn, fant de noe viktig:

Det var en sammenheng mellom når de minoritetsspråklige barna ble introdusert for norsk og bredden og dybden av ordforrådet. Dette kan indikere at det kan være en fordel for barnas norskspråklige utvikling å bli introdusert for norsk tidlig. Statistiske analyser viste en direkte sammenheng mellom tidspunkt for norskintroduksjon, og bredde og dybde i ordforråd ved fem års alder i barnehagen. Det vil si at jo tidligere norskintroduksjon i barnehagealder, desto bedre språk i barnehagealder. Det var også en indirekte sammenheng til bredde og dybde i ordforråd ved seks års alder i førsteklasse. Det vil si at jo tidligere norskintroduksjon i barnehagen desto bedre språk i førsteklasse.

De minoritetsspråklige barnehagebarna som hadde mange bildebøker hjemme hadde et bedre ordforråd. Statistiske analyser viste en sammenheng mellom antall bildebøker hjemme og ordforrådets bredde ved fem års alder i barnehagen, og utviklingen av ordforrådsdybde fra fem til seks år.

De minoritetsspråklige barnas ordforråd hadde ingen sammenheng med mors utdanning.

Gode ordforrådsferdigheter på morsmålet var relatert til ordforrådsutviklingen på norsk. Dette funnet kan se ut som om det står i kontrast til betydningen av å bli introdusert for norsk tidlig, men de statistiske analysene viste ingen negative sammenhenger mellom det å bli introdusert tidlig og ordforrådet på morsmålet.

– Samlet tyder resultatene på at både det å introduseres for norsk tidlig, det å være i et språkstimulerende miljø hvor foreldrene leser sammen med barna, og det å ha et godt grunnlag på morsmålet kan være positivt for utviklingen av ordforrådsferdigheter på norsk, oppsummerer Karlsen.

– Sett av tid til barnet!

Vi ba Karlsen om å si noen avlutende ord fra logopeden på den Europeiske logopediens dag 6. mars

– For at barn skal utvikle norskspråklige ferdigheter som gjør at de kan bruke språket til både sosiale formål og til læring, trenger de voksne som setter av tid til å lese, snakke, fantasere, utforske og reflektere sammen med dem. Her har foreldrene en viktig oppgave i hjemmet, barnehagelærere en viktig oppgave i barnehagen og lærere en viktig oppgave i skolen.