– Lærere bruker ikke resultatene fra nasjonale prøver

Av kommunikasjonsrådgiver Aina Rødal

Dette er noen av funnene i doktoravhandlingen til Ann Elisabeth Gunnulfsen, som nylig disputerte ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Gjennomføringen av nasjonale prøver for elever i 8. og 9.trinn er i september, mens for 5.trinn er det i oktober og november.

Undersøkte hvordan nasjonale prøver brukes på ungdomstrinnet

Formålet med Gunnulfsens doktoravhandling har vært å undersøke hvordan nasjonale prøver brukes på ungdomstrinnet.

På bakgrunn av intervjuer med skoleledere i fire ungdomsskoler, 60 timer observasjoner og video-opptak i ledermøter og teammøter i to ungdomsskoler, samt spørreundersøkelse med 176 lærere fra samme kommune, viser Gunnulfsen hvordan diskusjoner om nasjonale prøver utspiller seg samtidig som det snakkes om skolens oppdrag generelt.

Lærere opplever ikke at nasjonale prøver er nyttig for den enkelte elev

Forskningsfunnene viser at den politiske intensjonen om å bruke resultatene fra de nasjonale prøvene for å styrke elevenes læring ikke nødvendigvis er i tråd med skolenes praksis.

Sammenlikninger av resultatene på kommunalt og nasjonalt nivå er i hovedfokus når lærerne og skolelederne snakker om «bruk» av resultatene på nasjonale prøver.

– Da blir ikke resultatene på de nasjonale prøvene brukt til å gjøre at elever får en bedre opplæring som er godt tilpasset.

– Vi ser at lærerne ikke vet hvordan de skal bruke veiledningene som foreligger knyttet til å kunne bruke resultatene til fordel for hver enkelt elev. Den pedagogiske nytteverdien av de nasjonale prøvene er slik fraværende.

Skolenes interne ansvarlighet er sterk

Funnene viser at læreres og skolelederes interne ansvarlighet er den viktigste begrunnelsen for hvordan skolen jobber og ikke resultatene på de nasjonale prøvene.

I mange tilfeller viser funnene at myndighetenes krav kolliderer med skoleledernes og lærernes forståelse av hva som gjør skolen god.

– Arbeidet for skolens kvalitet blir ikke knyttet opp mot nasjonale prøver, men i læreres kunnskap om hver enkelt elev i den daglige læringsaktiviteten.

Symbolsk reaksjon på myndighetenes forventning

Arbeidet med resultater på nasjonale prøver fremstår som en slags «symbolsk reaksjon» på myndighetenes forventning om at prøvene skal bidra til å øke kvaliteten i skolen.

Ingen av skolene uttrykte negative holdninger til de nasjonale prøvene, og de brydde seg heller ikke om medias publisering av resultatene.

Resultatene ble diskutert på skolenivå eller gruppenivå, men den enkelte elevs læring var ikke i fokus. Derimot ble det brukt mye tid på å diskutere hva som bidrar til god læring og undervisningspraksis generelt.

– Nasjonale prøver kan således synes å ha blitt en parallell praksis, en begivenhet som skjer på høsten, men som ikke har direkte betydning for lærernes læringsarbeid i klasserommet resten av året, sier Gunnulfsen.

De nasjonale prøvene bekrefter slik det lærerne allerede vet om elevenes faglige nivå.

Resultatene blir i tillegg brukt til å avgjøre hvilke elever som har behov for intensive lese og regnekurs; altså et fokus på elevene på lavest nivå.

Rektor har stor betydning

To tredeler av lærerne svarte at de savnet kunnskap om hvordan prøveresultatene skulle brukes for å utvikle elevenes forståelse i lesing og regning.

Undersøkelsen viste også at jo mer kunnskap lærerne hadde om hvordan resultatene kunne brukes, jo mer brukte de dem, og jo mer positive var de til verdien av dem.

– Det var også en klar positiv sammenheng mellom lærernes opplevelse av rektors rolle som pådriver og tilrettelegger i dette arbeidet og lærernes egen bruk av og holdninger til nasjonale prøver, sier Gunnulfsen.

– Nasjonale satsinger er problematiske

Gunnulfsen stiller spørsmålstegn ved om intensjonen ved nasjonale prøver oppfylles, og peker på behovet for mer forskning på hvilken betydning nasjonale prøver og sentrale reformer kan ha for den enkelte elevs læring og utvikling.

– Nasjonale satsinger kan være problematiske å få gjennomført med formål om lik eller likeverdig «resultat» i alle kommuner og alle skoler. Vi vet at skoler har ulike kontekster og historikk, noe som har betydning for hvordan skolen som organisasjon løser oppdraget med å oppfylle skolens formål; best mulig læring for den enkelte elev.