Alvorlige mangler ved kartleggingsinstrumenter i norsk skole
– Lærerne som skal vurdere og tilrettelegge for barns læring og utvikling i lesing og sosiale ferdigheter har i stor grad basert seg på kartleggingsinstrumenter uten dokumentasjon av hvilken kvalitet de har, sier stipendiat Anne Arnesen ved Institutt for spesialpedagogikk. Dette har foregått i årevis uten at noen nødvendigvis har tenkt over det.
Skolen kan være tøff for de som strever. Det stilles krav om å sitte i ro, høre på læreren og lære å lese. Læreren må finne den rette balansen mellom hva eleven må få ekstra støtte til og hva som forventes at han eller hun lærer gjennom den ordinære undervisningen. Denne vurderingen gjøres ved hjelp av kartleggingsinstrumenter. Men hva om de ikke undersøker grundig og nøyaktig nok det de er ment å gjøre?
Barns sosiale ferdigheter og leseutvikling
Både sosiale ferdigheter og leseferdigheter er viktige for å lykkes i skolen og for å delta i samfunnet senere. Barn som strever i sosiale settinger på skolen og med lesing påvirker naturlig nok alle fag. Mange barn strever på ett eller begge disse områdene. Det er også lett å falle utenfor når man blir hengende etter medelever. Elever som har vansker som oppdages først på høyere trinn, kan utvikle nederlagsfølelse, miste motivasjon for skolen eller gi opp helt når de ser at de ligger langt etter sine medelever. Vansker i sosial setting og lesing påvirker naturlig nok alle fag. Derfor det viktig å oppdage hvilke barn som strever med hva tidlig slik at tidlig hjelp kan gis og senere vansker forebygges.
Anne Arnesen ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, har jobbet mange år som spesialpedagog og rådgiver. Hun har erfart at mange barn og unge først får tilrettelagt læringsstøtte sent i skoleløpet eller etter å ha strevd i mange år - ofte da vanskene har blitt fastlåste. Den er ofte basert på vurderinger av elevens læringsbehov sent i skoleløpet og lite systematisk oppfølging av hvilket utbytte elevene har av den over tid. Skoler har i tillegg til sine egne vurderinger brukt mange forskjellige kartleggingsinstrumenter som finnes på markedet, uten kanskje å være bevisst nok på hvilke instrumenter som brukes til hva og hvorfor de bruker nettopp dem. Dette var bakgrunnen for at Arnesen ville finne ut:
- Hvilke kartleggingsinstrumenter som faktisk brukes i grunnskolens barnetrinn for både å oppdage barns vansker tidlig og følge opp deres læring og utvikling
-
Hvordan kvaliteten er på de kartleggingsinstrumentene som brukes for eventuelt å bidra til å forbedre skolens kartleggingspraksis
— Å vite hvorvidt vi kan stole på kartleggingsinstrumentene som brukes for å undersøke barns læring og utvikling er vesentlig. Det er jo resultatene og informasjon fra disse som vi bygger vår tilrettelegging på, forklarer Arnesen.
Siden Arnesens faglige interesse er barns språk- og leseutvikling og sosiale utvikling, var det dette som ble hennes fokus i doktorgradsprosjektet.
En hjelp til å finne elevens potensiale for læring og utvikling
— Læreren har en viktig oppgave med å finne ut hva hver enkelt elev kan lære seg med rett støtte og veiledning. Det er viktig for å finne den rette balansen mellom hva han eller hun må få hjelp til, og hva man må forvente at eleven lærer gjennom den ordinære undervisningen, sier Arnesen.
Arnesens avhandling består av tre artikler som er publisert i anerkjente internasjonale tidsskrifter. Hun håper at innholdet i den kan bidra til økt kunnskap om betydningen av å finne elevenes potensiale for læring og utvikling tidligst mulig.
— Ole som strever, hans foreldre og lærere bør jo egentlig ikke være opptatt av hva han ikke kan, men av hva han kan, understreker Arnesen.
Ut fra dette valgte Arnesen å fokusere på tre elevgrupper i sitt doktorgradsprosjekt:
- Elever som strever med sosial ferdigheter
- Elever som strever med å lese
- Elever som strever med både sosiale ferdigheter og lesing
Hensikten med prosjektet var å se på kvaliteten på kartleggingsinstrumenter som norske barneskoler kan bruke til å oppdage og hjelpe barn med disse utfordringene tidlig i skoleløpet.
Leseflyt
Den første artikkelen handler om barns leseflyt. Her kvalitetsvurderte Arnesen med sine forskerkollegaer et nytt kartleggingsverktøy for vurdering av elevenes avkodingsferdigheter når de leser sammenhengende tekst høyt, lesenøyaktighet og leseflyt i 2. til 5.trinn, som heter Oral Reading Fluency (ORF). Resultatene var tydelige: Den enkle og raske kartleggingen kan brukes som viktig indikator på barns leseutvikling på ulike tidspunkter gjennom skoleåret. Og ikke minst: Kartleggingen understøttet betydningen av å fange opp barn som viser tidlige tegn på lesevansker slik at de kan følges systematisk opp med tilpasset støtte.
Sosiale ferdigheter
Den andre artikkelen handler om barns sosiale ferdigheter på skolen. Her testet hun et kartleggingsskjema som læreren kan bruke for å vurdere sosiale ferdigheter som er viktige for elevene å mestre i læringssituasjonen på skolen. Det tar ikke mer enn to minutter per elev og gir en god pekepinn på hvilke ferdigheter læreren, eleven og foreldrene kan jobbe med.
Kartleggingsinstrumenter for lesing og sosiale ferdigheter i norske skoler
Den tredje artikkelen er en systematisk kunnskapsoversikt over noen sentrale kartleggingsinstrumenter som brukes i grunnskolens barnetrinn for å vurdere elevenes sosiale ferdigheter og leseutvikling.
Tidligere forskning understreker betydningen av å
- identifisere nøyaktig hva elevene strever med for å kunne sette inn riktig tiltak tidligst mulig
- følge kontinuerlig med på om eleven har utbytte av tiltaket for eventuelt å endre det
— Det finnes langt færre kartleggingsinstrumenter for vurdering av elevenes sosiale ferdigheter i skolen enn for vurdering av elevenes leseutvikling, mener Arnesen.
Budskapet er klart
— Gode sosiale evner og leseutvikling er begge viktige områder for hvordan barn lærer og utvikler seg på skolen. Mange barn strever faktisk mye på ett eller begge disse områdene. Derfor er det utrolig viktig at man oppdager tidlig og også nøyaktig hva de strever med, for å kunne gi de tidlig læringsstøtte, sier Arnesen.
— Det er svært viktig at kartleggingsinstrumenter som brukes for å vurdere elevenes læringsbehov i skolen ikke bare er enkle å bruke, men faktisk har dokumentert god kvalitet, og treffer elevenes læringsbehov, avslutter Arnesen.
Anne Arnesen forsvarer sin avhandling for graden ph.d 21. mars kl.12:15 i Auditorium 2, Helga Engs hus, Blindern. Alle interesserte er hjertelig velkomne.
Litteraturhenvisninger
Arnesen, A. (2017). Social Functioning and Reading Proficiency: Validity of Educational Assessments Used in Norwegian Elementary Schools. Doktorgradsavhandling ved Institutt for spesialpedagogikk. Universitetet i Oslo.
Arnesen, A., Braeken, J., Ogden, T. & Melby-Lervåg, M. (2017). Assessing Children’s Social Functioning and Reading Proficiency: A Systematic Review of the Quality of Educational Assessment Instruments Used in Norwegian Elementary Schools. Scandinavian Journal of Educational Research. Open Access.
Arnesen, A., Braeken, J., Baker, S., Meek-Hansen, W., Ogden, T., & Melby-Lervåg, M. (2016). Growth in Oral Reading Fluency in a Semitransparent Orthography: Concurrent and Predictive Relations With Reading Proficiency in Norwegian, Grades 2–5. Reading Research Quarterly, Online first, Open Access
Arnesen, Smolkowski, Ogden & Melby-Lervåg (2017). Validation of the elementary social behaviour assessment: teacher ratings of students' social skills adapted to Norwegian, grades 1-6. I: I: Emotional and Behavioural Difficulties, Online first