Blir man smartere av å gå på skolen?
Som jeg har blogget om tidligere har det vist seg vanskelig å endre læringskapasitet i seg selv. Vi kan endre spesifikke ferdigheter, men å få til å endre den underliggende læringskapasiteten som ofte kalles for intelligens er vanskelig.
For eksempel har det vist seg at arbeidsminnetrening ikke har effekt på generell problemløsning og læringsevne. Det samme gjelder for eksempel sjakk og å spille instrumenter på høyt nivå .
Men hva med utdanning, har det evne til å endre vår læringskapasitet? Det er velkjent at det er en positiv sammenheng mellom skårer på intelligenstester og hvor lenge du har gått på skole. Denne sammenhengen kan imidlertid tolkes på to måter. Det kan være at utdanning øker prestasjonene på intelligenstestene, men det kan selvsagt også være at de som skårer høyt på intelligenstester i utgangspunktet har større sannsynlighet for å ta lengre utdanning.
Siden vi ikke kan trekke lodd og tilfeldig fordele personer på utdanning med ulik lengde (altså gjøre et randomisert eksperiment), er dette komplisert å nøste opp i. En ny kunnskapsoppsummering har imidlertid gjort det nærmest vi kan komme, nemlig å se på resultatene fra ulike typer undersøkelser som forsøker å kontrollere for dette problemet. (For metodeinteresserte leser, er undersøkelsene som er oppsummert enten studier med kontroll for tidligere intelligens, naturlig eksperiment gjennom endring av policy, og regresjonsdiskontinuitetsdesign).
Samlet gir resultatene fra de 42 undersøkelsene grunn til optimisme, og viste at evnene økte med 1 til 5 IQ poeng pr ekstra år med skolegang. Dette gjaldt ikke bare verbal IQ (altså språkoppgaver, noe som kanskje ikke ville vært så overraskende) men også problemløsning som ikke var språkavhengig. Forfatterne konkluderer med dette at utdanning er den viktigste robuste og varige metoden som man hittil har greid å identifisere som kan øke skårene på en IQ test.
Mekanismene bak hva ved utdanning som fører til bedre prestasjoner på IQ tester er imidlertid uklare. En stor undersøkelse tyder på at utdanning ikke bedrer underliggende evner i seg selv. Det forbedrer heller spesifikke ferdigheter som er viktig for hvordan man presterer på IQ tester. For eksempel viser undersøkelsen at utdanning fører til at man øker ordforrådet sitt og blir bedre på å definere ord og dermed øker prestasjonene på verbale IQ tester. Erfaring med problemløsning fører også til bedre prestasjoner på oppgave som ikke er avhengig av språk. Sentrale komponenter i g faktoren som visuell spatial hukommelse og oppgaver knyttet til prosesseringshastighet ble imidlertid ikke forbedret.
Mange ville kanskje likt resultatene bedre om det faktisk hadde vært slik at utdanning forbedrer IQ i seg selv. Det er imidlertid viktig å huske at forbedring av ordforråd og resonnering kan ha stor praktisk betydning både for videre skolegang, i dagliglivet og arbeidslivet. At utdanning ikke endrer prosesseringshastighet og visuell spatsial hukommelse (altså viktige komponenter i g faktor eller IQ) gjør ikke utdanning mindre viktig for utvikling, for å bryte uheldige sirkler og for sosial utjevning.