De ivrigste bokleserne forstår også mest av internett-tekster

At elever som leser mye på fritida er de som forstår mest av det de leser på skolen, er ikke nytt. Nå viser en studie at det også er en sammenheng mellom hvor mye tiåringer leser på fritida, og hvor flinke de er til å forstå tekster de leser på internett.

Dette kommer frem i den internasjonale leseprøven ePIRLS 2016. 3614 norske femteklassinger deltok i studien, og det er første gang elevenes ferdigheter i å lese på skjerm er undersøkt som en del av den store PIRLS-studien.

Generelt er norske elever veldig flinke til å forstå det de leser på nettet. Det er bare elevene i Singapore som rangeres over de norske av de 14 landene som var med i ePIRLS. Men de aller flinkeste, er de elevene som leser mest til vanlig.

Les den norske hovedrapporten fra PIRLS og ePIRLS 2016.

Leser mer enn en time om dagen

Elever som sier at de leser hver dag eller nesten hver dag «for moro skyld», er de elevene som gjør det best både i ePIRLS og i den vanlige papirprøven i PIRLS. Dette gjaldt både for gutter og jenter.

– Ni prosent av elevene sier at de leser mer enn en time om dagen, og denne gruppen oppnår hele 606 poeng i ePIRLS. Det er like mange jenter som gutter som leser så mye. Til sammenligning er det de elevene som leser mindre enn 30 minutter om dagen, som får færrest poeng, sier førsteamanuensis Hildegunn Støle ved Lesesenteret.

Det internasjonale gjennomsnittet i ePIRLS er på 500 poeng.

Les hele forskningsartikkelen om de norske resultatene i ePIRLS

Mye nettsurfing har ikke sammenheng med gode resultater i ePIRLS

Man kan kanskje tro at barn som surfer mye på fritida, blir flinke skjermlesere. Men ePIRLS viser ikke en slik sammenheng.

– For guttene er det faktisk omvendt. De som er på nettet over to timer om dagen, får svakest resultat. De guttene som gjør det best, er de guttene som oppgir at de surfer noe, men ikke mer enn 30 minutter om dagen, sier Støle.

Utover dette synker guttenes skår i takt med at tiden brukt til nettsurfing overgår 30 minutter om dagen.

Blant jentene er det de som surfer opptil 30 minutter om dagen og 1-2 timer om dagen som gjør det best i ePIRLS.

Sammenhenger, ikke forklaringer

Støle understreker at det er snakk om sammenhenger, ikke forklaringer.

– Vi kan ikke si at mye nettsurfing fører til svakt resultat på ePIRLS. Forklaringen kan like gjerne være at de svakeste leserne er de mest ivrige nettsurferne, eller at de er mindre effektive og bruker lengre tid. Det kan også hende at disse elevene har færre fritidsaktiviteter, og dermed mer tid til disposisjon til nettsurfing, enn tiåringer som har mye annet å gjøre på fritida, sier Støle.

De samme faktorene som forklarer god papirlesing, ser nemlig ut til å gjelde også for forståelsen når man leser på skjerm.

– Faktorer som har sammenheng med høye leseprestasjoner er sosiokulturell bakgrunn, ressurser hjemme og at barnet leser for moro skyld, sier Støle.

Foreldre og lærere bør oppfordre til fritidslesing

Foreldre og lærere bør merke seg sammenhengen mellom mye fritidslesing og god leseforståelse på leseprøver, mener Støle.

– Dette viser hvor viktig det er at skolen og hjemmet bør fortsette å jobbe for elevenes motivasjon for å lese. Dette er like viktig også i den digitale tidsalder, og også når elevene har nådd en alder der digitale fritidsaktiviteter tar mye tid, sier hun.