Er det lurt å “lære kidsa koding” i skolen? Ny kunnskapsoppsummering

Fra ulike hold har det vært hevdet at det å lære programmering ikke bare fører til bedre programmeringsferdigheter, men også har overføringsverdi til andre ting som kreativitet, logisk tenking og matematikk.

Skeptikere har imidlertid argumentert for at programmeringsferdigheter øker ferdighetene i programmering, men fører til lite annet.

Forrige uke ble det publisert en viktig undersøkelse som kan gi mer forskningsbasert informasjon om hvorvidt det er en god ide å bruke tid i skolen på programmering. En av mine favorittsamarbeidspartnere, Ronny Scherer (Professor Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved det utdanningsvitenskapelige fakultet) sto bak undersøkelsen sammen med Fazilat Siddiq (NIFU) og Barbara Sanchez Viveros (Humboldt Universitetet Berlin). Artikkelen finner du her

Oppsummeringen er meget solid, den omfatter 105 undersøkelser som har vært gjort av effektene av programmeringsundervisning. En styrke ved oppsummeringen er at undersøkelsene måtte oppfylle bestemte kvalitetskrav, blant annet ha en sammenligningsgruppe. Undersøkelser som ikke har det er egentlig ikke særlig interessante, barn og unge er i læring og utvikling kontinuerlig og uten en sammenligningsgruppe får man ikke kontrollert for dette. I tillegg bruker den svært solide statistiske metoder.

Så hva viser resultatene? Forskerne deler effektene inn i hvorvidt de er på oppgaver som involverer programmering eller ligner programmering (såkalt near transfer) eller om de er på mer generell problemløsning eller faglige ferdigheter (såkalt far transfer). Den gode nyheten her er at programmering ikke bare har effekt på lignende oppgaver, men også på mer generelle ferdigheter knyttet til matematikk og problemløsning (for statistisk interesserte er effekten i favør av de som har fått programmeringsundervisning ca 0.5 standardavviksenheter etter at det er kontrollert for fremgangen i sammenligningsgruppen). Dette er statistisk signifikant og må kunne sies å være en ganske god effekt.

Den dårlige nyheten er imidlertid at når man har en såkalt aktiv sammenligningsgruppe som får tilsvarende oppmerksomhet og arbeid med PC enn de som får opplæring i programmering, blir effektene på generell problemløsning (altså såkalt “far transfer”) redusert til svært små (0.15 standardavviksenheter). Tiltaksgruppen er da heller ikke lenger statistisk signifikant forskjellig fra sammenligningsgruppen. Det er faktisk hele 41 undersøkelser som har hatt slike aktive sammenligningsgrupper så dette er et solid funn. Dette funnet føyer seg også inn i rekken av lignende funn fra for eksempel arbeidsminnetrening, sjakk og dataspill som jeg har blogget om tidligere.

Så bør man bruke tid på “å lære kidsa koding” i skolen? Artikkelen gir ikke uforbeholden støtte til at dette er en god ide, konklusjonen er vel mer et tja enn ja. Dersom man er ute etter effekter på matematikk og problemløsning er det nok mer effektivt å faktisk bruke tid på det fremfor å gå veien via programmering. Men, programmering har jo effekter på programmering og ting som ligner på det og dersom man vurderer dette som svært nyttig er det kanskje verdt å bruke tid på. Spørsmålet her er vel også hva som må ut for at dette skal inn.

Uansett, gratulerer masse til denne dyktige gjengen for en flott analyse i publisert i et svært synlig tidsskrift. Jeg er sikker på at denne kommer til å bli mye sitert og brukt.