Gode tips til leseleksa

– Mange lærere har leseleksa som en slags praksis ved siden av undervisninga, sier Anne Håland.

Som mangeårig lærer og nå skoleforsker ved Lesesenteret har hun vært i mange klasserom og undervisningssituasjoner.

– Jeg har lagt merke til at leseleksa i mange klasser er noe læreren er nødt til å få skvist inn. «Oi, og så var det leseleksa!» Så må klassen skynde seg gjennom teksten, typisk i minuttene før det ringer ut. Læreren stopper gjerne ved noen vanskelige ord og forklarer disse. Men det er ikke rom for innspill fra elevene underveis, og teksten har ikke noe formål utover det å oppfylle rollen som leselekse.

Lærere gjør dette i god mening, tror skoleforskeren. Men med god planlegging kan leseleksa bli både leseopplæring og en del av den helhetlige undervisningen – ikke en tilleggsaktivitet.

– Hvis leseleksa er tekster elevene allikevel skal lese i et fag den uka, kan du slå to fluer i ett smekk. For når du jobber systematisk og tett på teksten, så driver du god leseopplæring. Og da har du gått gjennom leseleksa, sier Håland.

Ha et formål med lesinga

Det viktigste når du som er lærer velger en leselekse, er at du spør deg selv hva som er formålet med akkurat denne teksten.

– Vær kritisk når du velger leselekse-tekster. Hva skal dere egentlig med denne? Velg lekser som kan inngå i den helhetlige undervisninga. Det bør være tekster elevene skal lære noe bestemt av, eller som skal jobbes med litterært.

Velg tekster fra mange fag

Leseleksa bør ikke være en tekst som kommer i tillegg til de andre tekstene elevene leser. For de leser allerede tekster i mange fag, og derfor kan leseleksa godt være en tekst klassen uansett skal jobbe med den uka.

– Så lenge man sørger for at man har en viss fordeling mellom fagene, kan du godt velge en naturfagstekst, en samfunnsfagstekst eller en skjønnlitterær tekst fra norskundervisningen. Da er det et formål med lesinga, og elever og lærere vil jobbe mer konstruktivt med selve teksten, sier Håland.

Mange leselekser er skjønnlitterære, men dette potensialet utnyttes sjelden, mener hun.

– Jeg har lagt merke til at de litterære samtalene rundt leseleksa som regel er helt fraværende. I stedet blir litteraturen brukt til å teste elevenes leseflyt. Men skjønnlitterære leselekser er gode utgangspunkt for engasjerende, litterære samtaler i norsktimene. Dette bør lærerne utnytte i langt større grad.

Bruk gjerne Lesesenterets Leseplanlegger når du planlegger hvordan elevene skal jobbe med tekster.

Lær fra engelsktimene

Faktisk er det ett fag der de fleste allerede jobber godt med leseleksene slik forskeren mener man bør – nemlig i engelsk.

– I alle engelsktimene jeg har observert har klassene jobbet systematisk med tekster, uavhengig av trinn. For når man skal lære et nytt språk, vet man at man må jobbe grundig med språk, forståelse og innhold. Mitt tips er at lærere tenker på samme måte når de jobber med den norske leseleksa, sier Håland.

Vekk forventning

Når læreren har et bevisst formål med lesingen, er det også enklere å vekke engasjementet til elevene.

– Vær positiv når du snakker om leksa, og forsøk gjerne å vekke nysgjerrigheten og interessen til elevene. Jeg var en gang i en klasse der læreren fortalte til elevene at «i morgen skal dere lese en kjempekjekk tekst! Den handler om dinosaurer, dere kan bare glede dere!» På denne måten skaper man forventning, slik at elevene vil glede seg til å møte teksten, sier Håland

Velg varierte tekster

Når du velger leselekser som er knyttet til den helhetlige undervisninga, vil du kanskje også oppleve at det blir mer inspirerende å velge leselekser.

– Gå utenom lærebøkene og velg tekster fra andre kilder. Slik kan dere også få belyst et tema fra forskjellige synsvinkler, sier Håland.

Øv avkoding på nye måter

Leseleksa brukes som nevnt ofte til å teste elevenes avkodingsferdigheter, gjerne ved at de leser en og en i klassen.

– Men variasjonen mellom elevene er stor, og å lese på denne måten er ikke den mest effektive måten å jobbe på, hverken når det gjelder selve teksten eller for elevene. Mange som trenger å øve på lesingen, kvier seg også for å lese høyt i klassen, påpeker Håland.

I stedet bør man jobbe med det lesetekniske på andre måter, mener hun.

– La gjerne elevene jobbe to og to med en læringsvenn, der de leser høyt for hverandre. Det er en mye raskere praksis, og det sikrer at alle får lest høyt.

Nettbrett og PC er også gode verktøy for elever som trenger å øve.

– På mange skoler tar elevene opp sin egen lesing hjemme og sender til læreren. Dette er positivt på to måter. For det første er det mindre skummelt for eleven enn å lese høyt i klassen. For det andre vil elevene være kritiske når lytter til sin egen lesing. De hører hva de må øve på, og leser inn på ny. Slik blir dette en naturlig form for repetert lesing for de elevene som trenger det.

Diskuter leseleksa i kollegiet

Leseleksa er en gammel tradisjon i skolen, og det er på tide med noen nye refleksjoner rundt den, mener Håland.

– Jeg tenker at tiden er overmoden for å diskutere hvordan tradisjonen med leselekse kan bli god leseopplæring som er en integrert del i faget. Det kan derfor være en god idé å diskutere leseleksa i lærerkollegiet, sier hun.