“Growth mindset” og “grit”- Hva er det og hvilken rolle spiller det for læring?
I utdanning kommer det ofte nye trender som mange plutselig ser ut til å være opptatt av. På engelsk har man et eget navn for dette, “fads in education”, hvor “fad” kan oversettes med en intens og bred entusiasme for noe, gjerne ofte av kort varighet. Det beste norske ordet er kanskje “dille”? Det har vært mange slike i utdanning som læringsstiler, Hattie-feber, høysensitive barn, neuroeducation, minnetrening, multisensorisk trening og sikkert også en rekke andre.
Det som nå ser ut til å få stor oppmerksomhet er “Growth mindset” og “Grit”. Å ha et “Growth mindset” betyr at du tror at hardt arbeid lønner seg, at du kan endre fundamentale ting ved å gjøre en sterk innsats. “Grit” betyr vel egentlig det vi på norsk ville kalt pågangsmot, driv, eller tæl, altså ha et indre driv og være villig til å stå på. De to begrepene brukes ofte delvis overlappende. I henhold til teorien bak dette hvis man ikke har et “growth mindset” vil man tenke at innsats ikke nytter. Hvis man opplever et nederlag eller ikke å mestre vil man se på det som en bekreftelse. Dersom man har et “Growth mindset” vil man imidlertid heller se på tilbakeslag som en mulighet til å lære.
Rent intuitivt vil selvsagt alle tenke at disse tingene har betydning for læring og skoleferdigheter, men er det egentlig så enkelt? For å finne ut mer om dette takket jeg derfor selvsagt ja da Psychological Science spurte meg om å være fagfelle for en artikkel som oppsummerer forskningen på dette. Artikkelen er skrevet av Victoria Sisk, med Brooke Macnamara som sisteforfatter.
Artikkelen inneholder to meta-analyser, den ene ser på sammenhengen mellom “Growth mindset” og læring, den andre ser på om man kan trene elever til å utvikle et “Growth mindset” og at det kan føre til bedre læring.
Så hva viser resultatene?
For sammenhengen mellom “Growth mindset” og læring fant forskerne hele 273 undersøkelser. Læring var undersøkt ved hjelp av resultater på standardiserte tester eller karakterer. “Growth midset” ble ofte undersøkt ved hjelp av spørreskjema hvor elevene tar stilling til påstander om egen læring. Resultatet var imidlertid nedslående, sammenhengen mellom “Growth mindset” og læring svært svak, faktisk forklarte forskjeller i “mindset” bare 1% av variasjonen i læringsprestasjoner mellom elevene (korrelasjon = 0.10).
Hvorfor er det så liten sammenheng mellom «growth mindset» og læring selv om de fleste rent intuitivt ville tro det? Det kan være flere forklaringer på dette, antagelig er en viktig grunn at gener og oppvekstmiljø spiller så stor rolle for læringsprestasjoner at det er lite igjen å forklare for denne type individuelle holdningsfaktorer. En annen forklaring kan være at vi ikke greier å måle dette godt nok.
Den svake sammenhengen gir vel egentlig liten grunn til optimisme til at trening av “Growth mindset” skal ha sterk innvirkning på resultatene. Likevel, forfatterne oppsummerte også intervensjonsstudier. I intervensjonene hadde elevene fått ulik type opplæring for å fremme et “Growth mindset”. Resultatene viste ikke overraskende svært små effekter, i 37 av 43 undersøkelser var ikke effekten forskjellig fra null (gjennomsnittlig effekt var 0.08 standardavviksenheter). Det bør imidlertid nevnes at effektene var noe større for elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn (0.34 standardavviksenheter). Dette var imidlertid bare 7 undersøkelser.
Det bør imidlertid nevnes, som forfatterne også påpeker, at disse intervensjonene tar kort tid (typisk noen få timer) og er i tillegg gratis. Dermed kan selv små effekter (0.1) i et kort/nytte perspektiv ha betydning. En av grunnene til at så få av studiene her ikke er signifikante er statstisk styrke, altså at de har for små utvalg til å oppdage mindre eller små effekter. Det er også en norsk studie (Mari Rege, Sten Ludvigsen og internasjonale kolleger) som har funnet effekter av dette knyttet til matematikkundervisning i en randomisert kontrollert studie. I denne studien utviklet forskerne tre onlinebaserte økter og fant tre uker etter tiltaket effekt på matematikk.
Så hva er konklusjonen? Konklusjonen er vel at det er viktig å være skeptisk til slike nye “diller” i utdanning. Mange vil ofte prøve å selge dette inn i skolen, det blir fort tema på kurs og lignende. I USA er dette med “Growth mindset” og “grit” nærmest blitt en industri, anført at Prof Carol Dweck (Stanford University) som er en av de som lanserte begrepene. Fremfor å kaste seg på en hver ny ting som kommer ens vei er det i slike tilfeller viktig å gå til forskning for å se hva den faktisk viser. Det er imidlertid viktig å påpeke at selv om meta-analysen samlet sett er ganske negativ, er det altså effekter for noen subgrupper. Dette er imidlertid forskning som fortsatt er på et ganske umodent stadie, og hvor det er behov for replikasjoner med mer robuste studier , bedre mål og bedre intervensjoner. Det er nok fortsatt slik at det er få enkle løsninger og at arbeid med grunnleggende ferdigheter gir de beste resultatene for læring. Fokuset på “Growth mindset” kan også bidra til en manglende forståelse av hva elever med lærevansker faktisk strever med, at de bare kan “ta seg sammen”. Så enkelt er det dessverre ikke. Vi bør imidlertid kanskje ikke helt avvise at det kanskje kan det ha noe for seg å kobinere tradisjonelle intervensjoner med komponenter knyttet til instilling til læring, men dette bør undersøkes grundigere.