Et pågående forskningsprosjekt ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, evaluerer effekten av å arbeide med to forskningsbaserte apper som trener grunnleggende ferdigheter på 2. trinn.

Det finnes mange kommersielle skole- og undervisningsapper. Hvordan vet vi hvilke som er gode?

– Appene som brukes i skolen, bør både være basert på forskning om hvordan barn lærer best, og dessuten prøvd ut i effektstudier av høy kvalitet, sier Janne von Koss Torkildsen, professor i logopedi ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO og leder av forskningsprosjektets prosjektgruppe.

Hvordan kan vi finne ut om et tiltak har effekt?

Man skulle kanskje tro at det var tilstrekkelig for en effektstudie at ferdighetene til en gruppe elever  ble kartlagt før og etter tiltaket for å se om det har en effekt. Men hvis elevene da viser fremgang, vet vi ikke om effekten skyldes tiltaket i seg selv, naturlig modning, eller læring fra andre kilder. For å finne ut den unike effekten av et tiltak, må man ha to grupper – én gruppe som får tiltaket, og en gruppe som ikke får tiltaket. Det er også avgjørende at det er tilfeldig hvilke elever som får tiltaket og hvilke som ikke får det. Det er dette som kalles «randomiserte kontrollerte studier» på forskerspråket.

– "Randomisert" viser til at vi trekker lodd om hvem som skal være i hvilken gruppe, og ‘kontrollert’ fordi det er en kontrollgruppe som ikke får tiltaket. I vårt prosjekt får begge gruppene hvert sitt tiltak og fungerer således som kontrollgruppe for hverandre, forklarer Torkildsen.

Torkildsen leder nå prosjektet «The Vocabulary Learning Challenge – how can we improve learning efficiency?» , som er finansiert at Norges Forskningsråd. Prosjektgruppen består for øvrig av to stipendiater (Siri Steffensen Bratlie og Anita López-Pedersen), tre vitenskapelige assistenter (Jarl Kleppe Kristensen, Terje Throndsen og Stein Malmo), samt fem seniorforskere (Bente Hagtvet, Sol Lyster, Kari-Anne Næss, Ona Bø Wie og Riikka Mononen).

Rundt 700 elever på andretrinn deltar i forskningsprosjektet. Forskerne tester elevenes ordforråd, samt ferdigheter i lesing og matematikk før og etter tiltaket.

Elevene er delt inn i to grupper. Den ene gruppen arbeider med språk-appen Kaptein Morf. Innholdet i denne appen er laget av forskerne i prosjektgruppen selv, mens programmeringen og interaksjonsdesignet er gjort av faggruppen Engagelab . Foreløpig er Kaptein Morf kun tilgjengelig for deltakerne i prosjektet. Den andre gruppen arbeider med en finskutviklet matematikk-app.  

En illustrasjon med barn som peker på to forskjellige program som skal testes ut

– Utprøvingen av en kortversjon viste lovende resultater, og elevene opplevde arbeidet som motiverende, sier Torkildsen entusiastisk. Når vi nå har tatt appen videre opp i stor skala, er det alltid noen innkjøringsproblemer, men både elevene og lærerne vi samarbeider med har vist stor fleksibilitet, og har arbeidet imponerende bra både under kartleggingen og med appene.  

Hvorfor er ordforståelse og tallforståelse viktig?

Nyere forskning har vist at det er sterke sammenhenger mellom barns tidlige ordforråd og senere skolefaglige ferdigheter, først og fremst leseforståelse.  

– Derfor er det særlig viktig at stimulering av ordforrådet står sentralt på skolens begynnertrinn, påpeker Torkildsen.

Stipendiat Siri Steffensen Bratlie er i gang med et doktorgradsprosjekt som fokuserer spesielt på hvilken effekt arbeidet med språk-appen har for minoritetsspråklige barns ordforråd, lese- og skriveferdigheter.

 – Elever med minoritetsspråklig bakgrunn vil som gruppe kunne ha særlig behov for gode ordforrådstiltak, sier Bratlie. 

Hun forklarer videre at ordforrådet ser ut til å kunne forklare forskjeller i leseforståelse mellom elever med minoritetsspråklig bakgrunn og enspråklige elever.

– Et godt ordforrådstiltak kjennetegnes bl.a. av at elevene ikke bare lærer de ordene de møter i tiltaket, men oppdager regler og mønstre i språket, samt utvikler strategier for å lære nye ord.

Forskning viser også at tidlige matematiske ferdigheter er viktige for god utvikling i matematikk.

Spent på resultatene

Utprøvingen av appene vil foregå frem til sommeren, og kartlegging av effektene vil vare ut 2018. Torkildsen og hennes forskerkollegaer planlegger et seminar med oppsummering av resultatene fra studien sommeren 2019.

– Vi vil også skrive forskningsartikler om resultatene, og formidle funnene  våre nettsider avslutter Torkildsen.

Figur 2. Prosjektgruppen på Institutt for spesialpedagogikk, med Janne von Koss Torkildsen i spissen.

Av Marika Vartun & Kathrine Høegh-Omdal