Hvordan kan vi støtte barn i å finne sin identitet?
I disse dager er regnbueflagget heist på mange kommunale flaggstenger. For Kari Stamland Gusfre ble det ekstra viktig etter å ha lest en Facebookoppdatering fra en familie i sitt nærmiljø.
Forleden dag leste jeg en statusoppdatering på Facebook som skilte seg ut i mengden og som gjorde sterkt inntrykk. Innlegget ble delt, likt og kommentert av mange. Et foreldrepar som bor i lokalmiljøet skrev:
Da er det bestemt. Sivert har alltid følt seg som en jente og heter fra nå av Live! Navnet symboliserer at noe er som før og at noe er endret. Dessuten betyr det «nytt liv»! Vi har et barn som er glad og lykkelig over dette. Vi er imponerte og stolte over dette lille mennesket som er så selvstendig, tøff, sterk og bevisst. Det er også rørende med alle dere som viser så stor omsorg, respekt, raushet og forståelse. Takk!
Til denne teksten var det også lagt ut et bilde av ei ung og flott jente med langt hår, ikledd sommerkjole. Så modig, så ærlig og så riktig gjort! Først og fremst handler dette om jenta og hennes familie. Samtidig forteller denne historien noe svært viktig om samfunnet vårt, om foreldrerollen, om det å være barn, om det å vokse opp og danne sin egen identitet.
Vi har fire barn, fire gutter. Da vi ventet nummer to, tre og fire ble vi i økende grad spurt om vi ønsket oss ei jente. Med en smule vantro mottok de vårt svar om at det faktisk ikke spilte noen rolle. Hvorfor skulle vi ønske oss et bestemt kjønn?
Skal barn leve opp til de voksnes forventninger?
Omgivelsene barn lever i formidler på ulike vis en rekke forventninger til hvordan barn og unge skal leve livene sine. Disse forventningene danner normer for hva som ansees for å være rett og riktig. Når individuell egenart, egne behov og ønsker bryter med etablerte normer og andres forventninger, kan det være krevende for enkeltmennesket å være tro mot seg selv. Da kreves mye mot.
I barns omgivelser utgjør vi foreldre og nær familie de aller viktigste personene, og står i en unik posisjon til å påvirke barnas liv. Gjennom det vi sier og gjør i barnas nærvær, formidles generelle holdninger og mer spesifikt våre forventninger til barna. På godt og vondt. Fulle av egne drømmer og forventninger om det å bli foreldre, er det lett å glemme at barnet vi får er et unikt, lite menneske med helt særegne behov, drømmer og ønsker. Vi er heldige å få være med et stykke på veien, og aller helst være dem som gir dem nok kjærlighet, omsorg og støtte til at de klarer å finne sin vei og sin identitet. Som foreldre må vi strebe etter å utgjøre den trygge basen som gjør at barnet, og etter hvert ungdommen, våger å tre fram og være tro mot seg selv, også når det bryter med etablerte normer og forventninger.
Historien om Live og hennes foreldre er forbilledlig. Vi trenger flere historier om folk som bryter ned tabuer og rokker ved etablerte forventninger og normer. Det reiser viktige spørsmål som vi trenger nye og bedre svar på, i relasjoner mellom foreldre og barn, i lokalmiljø, i barnehage og skole, i arbeidsliv og samfunnet for øvrig.
Barnehagen og skolen skal være inkluderende
Barnehager og skoler skal være inkluderende arenaer, der alle barn kan utvikle sin identitet i et miljø som er fritt for krenkelser og mobbing. Identitetsbasert mobbing er et begrep som benyttes i faglitteraturen om mobbing som knyttes til etablerte og gruppebaserte fordommer i samfunnet, som i utgangspunktet skal være beskyttet i form av lov mot diskriminering. Likevel viser det seg at etablerte fordommer om for eksempel nedsatt funksjonsevne, etnisk opphav, religion, seksuell orientering, kjønnsidentitet og -uttrykk gir økt risiko for mobbing. Ansatte i skoler og barnehager har derfor særlig et viktig samfunnsoppdrag i å bekjempe fordommer, forebygge og stoppe krenkelser og mobbing som følger av fordommene. Dette kan gjøres ved å formidle kunnskap til barn og unge om spekteret av menneskelig mangfold, i tillegg til å etablere inkluderende praksiser i den enkelte skole og barnehage. Slike praksiser bør involvere både foreldre og lokalmiljø, slik at det samfunnet som barn og unge vokser opp i blir trygt og godt for alle.
I disse dager foregår Oslo Pride 2018, en festival som folk flest kanskje forbinder med markering og feiring av lesbisk og homofil kjærlighet. I realiteten formidler festivalen et budskap som strekker seg mye lenger enn det, og er en viktig markering av menneskelig mangfold, likeverd, respekt og toleranse på tvers av kjønn, seksuell legning og identitet. Festivalen bærer sitt navn med stolthet, og har gjennom flere år bidratt til å fjerne tabuer og fremme likeverd. I festivalens anledning har mange kommuner rundt om i landet heist regnbueflagget på kommunale flaggstenger. Det skal vi glede oss over og være stolt av!
Teksten er skrevet i overensstemmelse med dem det gjelder.