Konkurranse eller ikke i kroppsøving

– Mange har veldig sterke meninger når det gjelder bruk av konkurranser i kroppsøving, sier professor Øyvind Førland Standal ved Institutt for grunnskole og faglærerutdanning. – De mener enten at man må akseptere konkurranser i kroppsøving eller at det skal unngås, men dette trenger ikke være et enten eller spørsmål.

Standal og de to medforfatterne av artikkelen Competition in Physical Education: Avoid, Ask, Adapt or Accept? ønsker å gi et filosofisk bidrag til diskusjonen mer enn et svar.

I sin kroppsøvingsfilosofi bruker de tenkning fra idrettsfilosofi og utdanningsfilosofi.

Ved fysisk aktivitet vil det oftest være et element av konkurranse. Man måler seg opp mot hverandre. Leker og spill har også vinnere, selv om man bestemmer reglene selv eller lager nye regler i etablerte ballspill.

– Det er viktig at lærere har et gjennomtenkt forhold til hva de gjør i kroppsøvingstimene, sier Standal. – Dette handler om undervisningspraksis i faget. Vi har sett på fire begreper som kan gi ulike pedagogiske konsekvenser.

Fire begreper

I ytterkantene finnes begrepene «å unngå» og «å akseptere».

– Vi kan akseptere at idrett er en del av kroppsøving, og det er greit at elevene har negative erfaringer, så lenge elevene tenker gjennom egne erfaringene og reflekterer rundt dette, sier Standal. – Negative erfaringer er ikke nødvendigvis dårlige erfaringer.

– Elevene kan reflektere over det som skjer, og også føle at de vokser på erfaringen. Samtidig kan man etterpå ta mer reflekterte valg. Man har fått både utdannelse og dannelse. Gjennom å delta i konkurranser kan elevene finne ut at konkurranseidrett ikke er noe for dem, og de får et reflektert forhold til det de liker eller ikke liker.

– De aksepterer at idrett er en del av kroppsøving, har deltatt og vet hva det handler om. Elevene har funnet ut hva slags interesse man har for ulike bevegelseskulturer. Vi tror det er viktig at lærere og elever tar opp konkurranse som tema i kroppsøving og hva en lærer om seg selv ved å delta i konkurranser.

Vektlegger man at konkurranser skal unngås i kroppsøving, er ofte argumentet at konkurranser skaper negative erfaringer for noen elever.

– Når det handler om konkurranse i idrettsfilosofien er det to vilkår som skal være oppfylt, sier Standal. – Konkurransen skal være frivillig, og dette er ikke oppfylt i skolen. Alle må gå på skolen.

– I tillegg skal det være en likeverdig mulighet til å vinne. Derfor er konkurranser inndelt i vektklasser, divisjoner og aldersinndelinger. Dette strider mot tanken om inkludering i skolen.

Valgfrihet og tilpassing

Mellom disse to ytterpunktene handler det om å spørre elevene selv om de vil være med i konkurranser og å tilpasse undervisningen.

– Elevene kan få velge om de vil være med i konkurransen eller ikke, sier Standal. – Dette kan skje ved at man deler klassen i to eller har kroppsøvingstimer med andre parallellklasser samtidig slik at man kan dele elevene i ulike grupper. Dersom elevene har erfaringer og kan gjøre et informert valg, kan dette være et godt alternativ.

Mange kroppsøvingslærere driver med tilpasset undervisning. Sammen med klassen forandrer de på regler i tradisjonelle spill, innfører tilfeldigheter eller organiserer trening av ferdigheter slik at man unngår konkurranse.

– Det kan være krevende å forandre på regler i tradisjonelle idretter som volleyball og fotball, men det går fint, sier Standal. – Sammen med elevene kan man også utvikle nye ballspill som er ukjente for alle og der alle elevene stiller likt.

Kin-Ball er et nytt ballspill med en kjempestor ball der elevene start mer et likt utgangspunkt.

– Konkurranse eller ikke i kroppsøving er litt som elefanten i rommet, sier Standal. – Problemstillingen er der hele tiden, men ingen snakker om den. Det blir ofte en enten eller diskusjon, men det går an å nyansere problemstillingen og ta mer reflekterte posisjoner, sier Standal.