Kreativitet i skolen

– Vi ønsker å vise hvordan kreativitet kan være et hjelpemiddel for å få elevene logget på undervisningen, sier førsteamanuensis Cecilie Dalland ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Sammen med kreativ leder Haakon Thaule-Hatt i byrået Changemaker har hun skrevet boka Kreativitet i skolen .

– Dersom klassen har dovna hen, kan man gå et skritt tilbake og la kreativitet motivere dem og skape interesse for faget, sier Thaule-Hatt. – Læreren kan bruke metoder som er anerkjente andre steder. Først og fremst må man vite hva som er hensikten og målsetningen med det man gjør. Hvordan skal man få glød i øynene på elevene?

– Samtidig sier læreplanen at elevenes kreativitet skal utvikles i alle fag, sier Dalland. – De skal lære seg å være kreative.

Det kan være en klasse på mellomtrinnet som skal arbeide med mobbing som tema eller at noe har skjedd i klassen. Elevene får beskjed om å ta med et bilde av en de liker. Så leser læreren en historie om mobbing og hver gang det skjer en krenkende handling i historien, skal elevene brette bildet en gang. Når historien er over, skal bildet brettes ut og elevene skal si unnskyld til bildet.

– Dette viser konkret at brettene ikke blir borte, slik krenkelsene heller ikke blir borte, sier Dalland.

– Det er en kreativ inngang til et vanskelig tema som også kan gi elevene en knagg å henge kunnskapen på, sier Thaule-Hatt. – Men det kreative starter ikke med denne ideen, men mye før. Starten er når man jobber med problemstillingen og innhenter informasjon om hva som kan ha relevans for elevene.

Konkretisering

Et annet eksempel er en historietime der en 10. klasse arbeide med andre verdenskrig og alle som ble drept. 27 millioner russere døde og i klassen kan en elev representere 1 million. Ved å lese opp alle elevenes navn samtidig som de reiser seg, kan de 27 millionene illustreres.

Dalland hadde også en gjeng praksisstudenter som var svært kreative i en engelsktime.

– Praksisstudenter hadde med seg en pappeske der det sto «This side up» i engelsktimen, sier Dalland. – De skulle ut på en lang reise og alt de skulle ta med seg, skulle få plass i esken. Etter hvert skulle elevene også prøve om de selv fikk plass i esken. Dette ville alle elevene prøve.

– Utprøvingen var inngangen til historien om en mann som flyktet fra slaveriet i Amerika ved å sitte i en trekasse. Pappkassen fungerte som introduksjonen til å lese denne historien på engelsk, og alle ville lese historien etter denne kreative innfallsvinkelen.

Begge forfattere skjønner godt at lærerne ikke kan gjennomføre kreative stunt hele tiden, men gjennom å bruke kreative metoder, kan elevene læres opp til selv å bli kreative, ikke sensurere seg selv og velge den beste løsningen i et gruppearbeid, selv om den ikke er ens egen.

Gruppedynamikk

– Gjennom kreativt arbeid kan man anerkjenne forskjeller i gruppa, sier Thaule-Hatt. – Dynamikken i gruppa blir viktig, og alle kan bidra. Samtidig kan lærere ta ideer fra hverandre, gå på nettet og snakke med kollegaer om noe som har fungert og skrudd på motivasjonen hos elevene.

Et annet eksempel er at elever kan føle forskjellsbehandling på kroppen dersom de en morgen ikke kommer inn i kantina på grunn av kriterier de ikke kjenner til. Det kan være at de har på seg olabukse.

– Dette kan være en kraftig innfallsvinkel til å lese en tekst om apartheid, sier Dalland.

Både Dalland og Thaule-Hatt tror det blir morsommere å være lærer når man kan være kreativ, men presiserer at det ikke handler om å være klovn hele tiden.

– Vi skal gi elevene fagovergripende kompetanse, sier Dalland. – Vi vet ikke hva elevene skal utdanne seg til og hvordan arbeidslivet vil være når de er ferdige med skolen. Men vi vet at kreativitet og det å lære å lære er viktig.

– Skal elevene bli kreative, trenger de å ha vært gjennom kreative prosesser selv, sier Thaule-Hatt.

Dalland ser også at hun selv må tenke mer kreativt i forelesninger og seminarer med lærerstudenter.

– Jeg må gjøre pedagogikkundervisningen så relevant som mulig, og flette sammen teori og praksis, sier Dalland. – Samtidig er det viktig at vi som lærere reflekterer over egen praksis, og hva jeg kan gjøre for å få noe til å fungere.