Kroppspress, skole og bekymringer gjør flere jenter psykisk syke

– Vi ser at andelen unge jenter mellom 15 og 20 år som får hjelp for psykiske lidelser øker, forteller Anne Reneflot. Hun er avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet og en av forfatterne av en ny rapport om psykisk helse i Norge.

I dag er syv prosent av jenter mellom 15 og 17 år og ni prosent mellom 18 og 20 år diagnostisert med en psykisk lidelse. De siste årene har også andelen som får forskrevet resept på antidepressiva i aldersgruppen doblet seg, fra cirka én prosent til to prosent.

Kjønnsforskjeller

40 prosent flere søker hjelp enn for fem år siden.

– De vanligste lidelsene blant jenter i denne aldersgruppen er angst, depresjon, spiseforstyrrelser og tilpasningsvansker, forteller hun.

Rapporten viser ikke dette mønsteret hos gutter i samme aldersgruppe. Gutter med en psykisk lidelse blir derimot oftere diagnostisert før pubertetsalder, og har høyere risiko for diagnoser som ADHD, autisme og Tourettes syndrom.

– I tillegg til at flere unge jenter oppsøker helsetjenesten ser vi også at bruken av antidepressiva øker.

– Vet dere noe om hvorfor flere unge jenter søker psykisk helsehjelp?

– Nei. Vi vet bare at flere unge jenter søker hjelp, men vi vet ikke sikkert om det skyldes at omfanget av psykiske lidelser faktisk har økt, sier Reneflot.

– Det kan også skyldes større åpenhet i samfunnet og økt bevissthet om at det er mulig å få hjelp. Og at tilbudet innenfor psykisk helsehjelp er blitt større. Men dette blir uansett bare spekulasjoner.

Tilpasningsforstyrrelser er blant de psykiske lidelsene som stadig flere unge jenter får hjelp for. Det er psykiske lidelser som utløses av belastende livshendelser, ifølge Reneflot.

– Eksempler på slike belastende livshendelser kan for eksempel være endringer eller belastninger i tilknytning til familie eller skole, sier hun.

Ikke kroniske plager

– Det er viktig å skille mellom diagnoser og generelle plager når vi snakker om ungdom og psykisk helse. Mange blander sammen disse to områdene, særlig i media, sier sosiolog og forsker Anders Bakken ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Bakken har forsket på ungdom siden midten av 1990-tallet og er leder av Ungdata. Han mener økningen i andelen unge jenter som oppsøker psykiske helsetjenester både får og fortjener mye oppmerksomhet. Han er likevel opptatt av å skille mellom diagnostiserte psykiske lidelser, som han mener gjelder en forholdsvis liten andel unge, og generelle psykiske plager som langt flere har i perioder.

– Med generelle plager snakker vi om søvnproblemer, bekymring og stress. Noe som rammer hver fjerde jente i midten av tenårene.

Bakken understreker at dette kan gå utover skolearbeid og livskvalitet, men at det for de fleste ikke dreier seg om livsvarige lidelser.

– Men vi ser at stadig flere jenter rapporterer om slike plager. Så selv om det ikke dreier seg om kroniske lidelser må man absolutt ta det på alvor. Og det gjør man. Både kommuner og skoler setter stadig i gang nye tiltak for å forebygge psykiske problemer blant unge.

Åpenhet forklarer ikke alt

Bakken er skeptisk til å forklare økningen med større åpenhet om psykiske problemer.

– Noen peker på en overrapportering. Andre hevder vi syr puter under armene på ungdommen og gjør dem mer sårbare og mindre i stand til å takle motgang. Men hvis dette var den eneste forklaringen, så ville vi nok sett en økning av psykiske problemer hos alle ungdommer, sier han.

– Stadig flere jenter rapporterer om psykiske problemer. Samtidig ser vi en større økning blant etnisk norske jenter enn hos jenter med innvandrerbakgrunn, og blant dem som mistrives på skolen enn blant dem som trives.

– Hva er årsaken til at jenter sliter mer enn gutter?

– Noe av dette kan nok handle om biologiske forskjeller mellom gutter og jenter. At flere jenter rapporterer om psykiske plager kan for eksempel skyldes at jenter modnes tidligere enn gutter. I tillegg blir gutter og jenter ofte sosialisert i forskjellige retninger, sier Bakken.

– Vi må også huske at det er store forskjeller jenter imellom, ikke alle jenter sliter. Samtidig er det også en god del gutter som sliter psykisk.

Særlig i løpet av ungdomsskolen øker andelen ungdommer som sliter.

– Mens relativt få rapporterer om psykiske helseplager på barneskolen, er det noe som skjer i løpet av de første årene på ungdomstrinnet. I tiende klasse er tallene langt høyere, forklarer Bakken.

Gutter er mer lekne

Han tror gutters og jenters forskjellige innstilling til livet kan være noe av forklaringen på hvorfor jenter sliter.

– Jenter tar generelt ting mer alvorlig enn gutter. Det gjelder både skole, venner og familie. Vi ser for eksempel at jenter jobber mer med skolearbeid og gjør mer lekser. Og at de føler et større press fra omgivelsene.

Hvis man tar livet mer på alvor, er det også sannsynlig at man blir mer bekymret, mener Bakken.

– Gutter er mer lekne og har en tendens til å avfeie problemer de står overfor. Hvis det oppstår problemer, så er det mange som begynner med noe annet i stedet, eller ser en annen vei.

Bakken forteller at spørreundersøkelsene i Ungdata har blitt kritisert for ikke å fange opp gutters problemer.

– Det kan ha med formuleringen av spørsmål å gjøre. Hvis et spørsmål begynner med: «Føler du at …», kan det hende det ikke treffer guttene i like stor grad, sier Bakken.

– Men samtidig stiller vi mange kjønnsnøytrale spørsmål hvor jenter likevel skårer høyere enn gutter. For eksempel: «Har du hatt søvnproblemer?».

Han peker på at gutter har andre utfordringer, som at de oftere er involvert i kriminalitet og vold enn jenter.

Skolen betyr mest

– Hvilke faktorer påvirker unge jenters psykiske helse?

– Skolen peker seg ut som en viktig faktor. Det er mye press på skoleresultater blant norsk ungdom i dag. Mange har mye å gjøre på skolen, med prøver og testing. De fleste norske ungdommer mener at det er viktig å få seg en utdanning, sier Bakken.

– I en undersøkelse der vi intervjuet tiendeklassinger, rapporterte to tredeler av jentene og en tredel av guttene at de opplever mye skolerelatert stress.

Bakken trekker linjer tilbake til Kunnskapsløftet i 2006, og mener at man etter dette har økt oppmerksomheten på prestasjoner i skolen.

– Det har vært mye snakk om hvordan norske elever presterer fra landsdel til landsdel og sammenliknet med andre land.

Bakken vil likevel ikke gjøre skolen til «den store stygge ulven».

– Det er høy trivsel i norsk skole. Men det er viktig å se hvordan man driver skolen og hvordan det virker på elevene. For noen kan dette ha negativ effekt.

– Mange mener at jenter opplever et større kroppspress enn gutter. I alle fall er det flere jenter som sliter med spiseforstyrrelser. Kan det være en årsak til at flere jenter sliter?

– Dette har jeg ikke forsket på. Men fra 2017 har Ungdata tatt inn nye spørsmål som blant annet handler om kroppspress. Så dette vet vi snart mer om.

Bakken peker på at mange bekymrer seg for at unge, og særlig jenter, opplever et økt kroppspress gjennom sosiale medier. Men sosiale medier er også positivt for jentene.

– Mange jenter sa at de så på sosiale medier som et frirom og en måte å holde kontakten med venner på. Samtidig kunne det føles som et stressmoment å alltid være tilgjengelig og måtte svare på henvendelser.

Økende kroppsfokus

Ifølge Folkehelseinstituttets rapport er de vanligste lidelsene blant unge jenter som søker hjelp av psykiske helsetjenester angst, depresjon, spiseforstyrrelser og tilpasningsvansker. Kari Løvendahl Mogstad, fastlege, idrettslege og universitetslektor ved NTNU, og forfatter av boka Kroppsklemma, synes imidlertid det er vanskelig å si i hvor stor grad spiseforstyrrelser skyldes økt kroppspress.

– Årsakene til spiseforstyrrelser er veldig komplekse og sammensatte, og det er mye vi ikke vet om sammenhengene her, understreker hun.

– Det som kjennetegner dem som har spiseforstyrrelser, er at de har lav selvfølelse, og søker en slags kontroll over tanker og følelser ved å kontrollere matinntaket.

Mogstad mener det dårlige selvbildet kan komme av vanskelige følelser og erfaringer i livet, som man ikke har lært å håndtere på andre måter.

– Men det er ikke tvil om at det økende og etterhvert store kroppsfokuset og presset som samfunnet påfører oss, og ikke minst ungdommene våre, bidrar til at flere får et anstrengt forhold til mat. Noen av disse utvikler også en spiseforstyrrelse.

Mogstad viser til at både norske og utenlandske undersøkelser avdekker at oppmerksomheten rundt kropp har økt i samfunnet generelt, og at dette påvirker hvordan vi føler oss.

Påvirkes av sosiale medier

– De siste ti årene, siden sosiale medier kom på banen, har vi blitt langt mer utsatt for bilder av «perfekte» kropper og mennesker enn tidligere, sier hun.

– Å vokse opp i dag, hvor du blir bombardert av bilder og konstant minnet om at du ikke er bra nok, gjør selvsagt noe med selvbildet og kroppsbildet til de fleste.

Undersøkelser viser at det er flest jenter som utvikler spiseforstyrrelser, men Mogstad tror at det er stor underrapportering når det gjelder gutter og spiseforstyrrelser.

– Gutter og jenter har ulike måter å kommunisere på, og det er kanskje ikke så akseptert for en gutt å gå ut med at de sliter med spiseforstyrrelser, sier hun.

– I tillegg er jenter mye mer på sosiale medier og følger ulike bloggere, kjendiser og andre som legger ut bilder av tynne og perfekte kropper, og er dermed mer utsatt for påvirkning.

– Hva er de vanligste årsakene til at jenter begynner å slanke seg?

– Mange ønsker en finere og slankere kropp, rett og slett. De speiler seg kanskje i det de ser på nettet, og bruker blant annet slanking som et middel for å oppnå «drømmekroppen».

Mogstad viser til en undersøkelse fra Verdens helseorganisasjon som for få år siden viste at halvparten norske 15-årige jenter føler seg for tykke.

– Da er det ikke overraskende at mange går rundt og kjenner på dårlig samvittighet, og tyr til å slanke seg.

– Hva kan man gjøre for å motvirke kroppspresset?

– Økt bevissthet og kunnskap er de viktigste nøklene til å motvirke kroppspress og den usunne oppmerksomheten på utseende som samfunnet vårt er gjennomsyret av, mener Mogstad.

– Vi kan ikke stoppe sosiale medier, eller markedskreftene, som tjener på at vi er misfornøyde med oss selv. Men ved at både voksne og de unge selv forstår mer av og blir mer kritiske til det vi ser og hører, er det håp om at flere klarer å gi blaffen i kroppspresset.