Mange utfordringer innen yrkesfag

Noe av disse utfordringene var tema for det andre årlige internasjonale symposiet ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Fagfolk fra England, Tyskland, Sverige, Danmark og Norge drøftet ulike perspektiver rundt yrkesutdanning og yrkesfaglærerutdanning i fremtiden mot slutten av yrkesfagenes år 2018.

Globale utfordringer

OsloMet ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning er med i nettverket UNESCO-UNEVOC. Her deltar 250 institusjoner og bedrifter fra 165 land gjennom partnerskap og samarbeid.

Institutt for yrkesfaglærerutdanning er aktive gjennom prosjekter innen digitalisering, industri 4.0 og entreprenørskap.

– De globale utfordringene verden står overfor som fattigdom, forurensning, klimaproblematikk og matmangel fører til ulikhet, uro og migrasjon, sier programekspert Jens Liebe ved UNESCO-UNEVOCs internasjonale senter.

– Vi jobber spesielt med utdanning og ferdigheter, og hvordan dette kan bidra slik at forskjellen mellom rike og fattige land blir mindre. Samtidig støtter vi ledere innen yrkesfag på å møte framtidens utfordringer gjennom et lederprogram. Forandringene som kommer, vil kreve nye lederkvaliteter.

Grønn økonomi er et område som vil vokse mye framover. Her vil det trolig kunne komme opp mot 60 millioner nye jobber på verdensbasis.

– Da er det viktig at yrkesutdanningene også responderer på dette, lager grønne pensum og satser på grønn og bærekraftig forskning. Gjennom nettverk lærer deltakerne av hverandre, sier Liebe.

Arbeidsevner tilpasset en ny tid

Professor Lazaro Moreno Herrera ved Universitetet i Stockholm forsker på yrkesutdanning og er opptatt av en holistisk tilnærming til arbeidsevne.

– En yrkesutdanning som vil være best tilpasset den nye tid og arbeidsoppgavene, må sikre seg at læringsprosessen skjer i ulike sammenhenger, sier Herrera. – Det handler om samarbeide mellom skole og arbeid, og at utviklingen av praktiske profesjonsrelaterte ferdigheter går hånd i hånd med teoretiske refleksjoner og sosiale ferdigheter.

Herrera mener forskning innen yrkesfag må se på hvordan yrkesutdanningen er bygget opp, hva som skjer på skolene og i læreprosessen.

– Det viktigste er at elevene har kvalifikasjoner som er nyttige for det arbeidet de skal utføre. Dette arbeider går mer og mer fra å være rene instruksjonsoppgaver til prosjekter. Da trengs også kommunikasjonsevner, sosiale evner og evner til å løse problemer og utfordringer.

Herrera mener undervisning og kunnskap må styrkes både i klasserommet og på arbeidsplassen.

– Det er viktig at det er rom for refleksjon i utdanningen og i partnerskapet mellom instruktør og lærer, slik at vi får reflekterte yrkesutøvere, sier Herrera.

I den nordiske modellen er yrkesutdanning i Finland og Sverige veldig basert på skoleopplæring, Norge har en kombinasjon av skole og praksis, mens i Danmark skjer det meste i arbeidslivet. En utfordring for alle de nordiske landene er at yrkesutdanningen både skal føre til et yrke og mulighet til høyere utdanning senere.

Uten blindveier

Førsteamanuensis Hedvig Skonhoft Johannesen ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning har i sin forskning møtt unge som velger feil og ikke får den kvaliteten på undervisningen i yrkesutdanningen som de ønsker.

– Andre ungdom som ønsker å skape noe med hendene, får kommentarer fra vennene sine som tror de er dumme, fordi de har valgt dette faget. Hva kan vi gjøre for å heve statusen til yrkesfagene?

– I forskning og utdanning må vi se hele personen, verdsette realkompetanse og lete etter hvordan vi kan få bedre kunnskap om morgendagens arbeidsmarked. Vi må utvikle kunnskap og metoder for livslang læring, fordi yrkesutdanning ikke er en blindvei, men en utdanning med mange muligheter, sier Johannesen, som er opptatt av hvordan OsloMet kan legge til rette for livslang læring.

Personlighet fortsatt viktig

Forskningsleder Martin Bayer ved University College Copenhagen, UCC, har forsket på lærerholdninger og hvordan både unge og eldre lærere og lærerstudenter mener at personen og personlighet er det viktigste i arbeidet som lærer.

– Samtidig har det vært en økning i midler til forskning, forskere og politikere samarbeider mer og mer, og lærerutdanningen i Norden er nå en femårig masterutdanning i alle land unntatt Danmark, sier Bayer.

– Tidligere var lærerjobben sett på som et kall. Nå snakker forskerne om viktigheten av lærernes platonske kjærlighet. Mindre kunnskapsbaserte profesjoner refererer oftere til viktigheten av personlighet. Dessverre opplever mange lærere at mye av forskningen ikke er relevant for å løse utfordringene de står i, sier Bayer.

Både analogt og digitalt

Professor II Leif Christian Lahn ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning mener man i arbeidet med analoge og digitale ferdigheter i yrkesfag må tenke nytt og se seg tilbake før man går framover.

– For det første må man gå tilbake og studere kvaliteten på undervisningen og det som virker i de 180 ulike yrkesprogrammene, og ikke bare lage en pakke av digitale ferdigheter, dybdelæring og smart læring. Dette må føre til en oppskrift på et «opptatt kjøkken» eller arbeidssted, og et sømløst marked der oppskrifter forandres hele tiden.

– Vi må også gå tilbake og klargjøre skillet mellom bidragene fra yrkesutdanning og akademisk utdanning, i stedet for bare å ty til akademia. Da kan det andre hoppet framover være samarbeidet mellom yrkesfag og akademia. Selv mener jeg vi går i riktig retning og er nå i det andre hoppet, sier Lahn.

Ferdigheter for livet

Nottingham universitet i England er også en del av UNESCO-UNEVOC nettverket. Professor Simon McGrath har jobbet med yrkesfag i mange ulike land.

– En yrkesutdanning skal lede til et yrke, hjelpe en å bli voksen og bli medlem av samfunnet, sier McGrath. – Arbeidsmarkedet svinger, samfunnene er ulike og folks liv er forskjellige. Dette må også yrkesutdanningen ta hensyn til.

– Yrkesutdanningen er uløselig knyttet til arbeid, men trenger også å forstå og planlegge for fremtidig arbeidsmarked og bærekraft. Yrke og dannelse henger sammen med identitet. Dette må yrkesfagene og yrkesfaglærerne forstå og respektere, sier McGrath.