Mer læring og mindre skole i barnehagen
Glade barn, inspirerte ansatte og mindre «skole» i barnehagen. Det er erfaringene fra et nytt pedagogisk opplegg hvor femåringer lærer gjennom lek.
Universitetet i Stavanger leder det såkalte Agderprosjektet, hvor 41 barnehagegrupper har testet ut lekbasert læring for femåringene.
Ett av målene med prosjektet er å gi barn et likere grunnlag for læring ved skolestart.
I prosjektet har forskere ved UiS og UiA utviklet 130 leker, oppgaver og andre aktiviteter, i tett samarbeid med barnehagelærere i Agder-fylkene.
Aktivitet og samspill
Aktivitetene er spesielt utviklet for å være engasjerende, meningsfulle og stimulere til aktivitet og samspill. Det kan for eksempel være at barna skal bygge en trapp med klosser, gjenkjenne ting som begynner med en bestemt lyd eller leke Hermegåsa.
Forskning tyder på at denne typen aktiviteter gir en form for tidlig læring som kan være svært viktig i barnas videre utvikling.
Sitter mindre stille
I året 2016-17 ble slike aktiviteter testet ut i 41 barnehageavdelinger på Agder. De barnehageansattes evaluering av opplegget er overveldende positiv.
- Alle som sendte inn evalueringsskjema, svarte at femåringene har hatt glede av aktivitetene i Agderprosjektet
- Barnehagelærerne er også enstemmige på at aktivitetene har vært meningsfulle
- To tredeler av lærerne sier at bruken av ferdigtrykte oppgaveark gikk ned, og nær 60 prosent sier at barna tilbrakte mindre tid på å sitte rundt et bord. De opplevde altså mindre av det vi forbinder med «skole» i barnehagen.
- Så godt som alle regner med at barnehagen deres vil fortsette med lekbasert læring for den neste femårsgruppen
- Leken i fokus
Førskolelærer Martin Aslaksen (se video over) i Læringsverkstedet Eydehavn naturbarnehage i Arendal, oppsummerer prosjektet slik:
Agderprosjektet i et nøtteskall er «lekbasert læring». Det er leken i fokus. Hvis jeg skal ha en matematikk-lek, så må jeg huske at det skal være lekbart. De skal alltid glede seg til å ha Agderprosjekt-samling, tenker jeg.
Populært blant foreldre
Utenom evalueringen har ansatte også fortalt om positiv respons fra foreldre. En av dem er Kristin Solberg, pedagogisk leder i Frøysland barnehage i Mandal.
– Da vi hadde foreldresamtaler i fjor, fikk vi bare gode tilbakemeldinger. Foreldrene merket at barna syntes det var ekstra gøy i barnehagen, fordi de hele tiden lærte noe nytt, sier Solberg.
Symmetri i skogen
Hun får høre historier om femåringer som gjenkjenner symmetrier i naturen mens de går tur i skogen med foreldrene, eller spontant setter i gang med matematikkleker mens de er i butikken. Solberg synes det er flott at barna klarer å omsette kunnskapen til nye situasjoner.
– For oss har dette vært udelt positivt, sier Solberg.
Lanserer bok og nettside
De 130 aktivitetene som forskerne og barnehageansatte har utviklet sammen, er nå samlet i boken Lekbasert læring, som blir lansert i Kristiansand i dag. Samtidig lanseres nettsiden lekbasert.no.
Dermed blir erfaringene fra Agder gjort tilgjengelige for alle landets barnehager. Forfatterne har sagt fra seg inntekter fra boken, for at den skal bli billigst mulig for dem som er interessert.
– Dette er en unik verktøykasse, en skattkiste med aktiviteter som barnehagene kan bruke som de vil, sier professor Ingunn Størksen.
123 nye barnehager
Flere er allerede i gang. I 2017 - 2018 prøves metodene fra Agderprosjektet ut i til sammen 123 barnehager i en rekke rogalandskommuner og i Drammen.
– Vi ønsker å styrke kvaliteten i barnehagen ved å anerkjenne lekens betydning for læring, og vi ønsker å jobbe tett på anerkjente og kompetente barnehageforskere for å sikre at barna får et best mulig lekbasert læringstilbud. Vi har sammen med ansatte og ledere gått inn i utviklingsarbeidet med inspirasjon og engasjement, og vi håper at vår måte å jobbe på vil inspirere andre barnehageeiere også, sier Jøsendal.
Utdanningsdirektøren sier at de nye, lekbaserte prosjektene gir enda mer kraft til det Drammen allerede gjør i barnehagesektoren.
Mer forskning
Videre forskning skal gjøres for å se om lekbasert læring kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller, og kvalitetsforskjeller mellom barnehager. Prosjektet skal pågå helt til 2024.
– De første forskningsresultatene hvor vi ser på barns utvikling er ikke klare. Men prosjektet er allerede vellykket i den forstand at barnehagelærerne selv opplever det som verdifullt. Deres tilbakemeldinger støttes for øvrig av tre kvalitative masterstudier som er utført på prosjektet, sier professor Mari Rege ved UiS.
– Mindre skole
I den offentlige debatten har enkelte vært redde for at det nye opplegget skal bringe mer skole inn i barnehagen.
– I virkeligheten har det motsatte skjedd. De fleste melder om at barna sitter mindre stille og løser oppgaver på et papir. Det blir faktisk mindre skole med Agderprosjektet, sier professor Størksen.