Tidlig barnehagestart gir forsprang

Det fremgår av en ny doktorgradsavhandling om hva tidlig barnehagestart har å si for barns utvikling.

– De som starter tidlig i barnehagen får en stor fordel ut fra startblokka. Allerede ved 3 års-alder er det store forskjeller mellom barna, sier forsker Erik Eliassen, som nylig skrev sin doktorgradsavhandling på dette temaet.

– Barn som begynner tidlig i barnehagen, får vesentlig bedre logiske ferdigheter enn de som begynner senere. Dette er ferdigheter som går på problemløsning og resonnering, og som kan ha betydning for barnas senere skoleprestasjoner, ifølge Eliassen.

Gjennom denne studien har forskeren dokumentert at forskjellene mellom barna skyldes alder ved barnehagestart og ikke andre faktorer som for eksempel familiebakgrunn.

Kvalitetsforskjeller betyr lite

Det er heller ingenting som tyder på at ulik kvalitet på barnehagene er med på å forklare forskjellen mellom barna.

Eliassen understreker imidlertid at det er utfordrende å finne gode kvalitetsmål, dermed er det en viss usikkerhet knyttet til betydningen av barnehagekvalitet.

Barn som starter tidlig i barnehagen får en stor fordel ut fra startblokka. Allerede ved 3 års-alder er det store forskjeller mellom barna.
Erik Eliassen

Vil forskjellene vare?

Spørsmålet mange stiller seg er i hvilken grad dissse forskjellene vil få varig og avgjørende betydning for barns utvikling.

– Selv om de som starter tidligst gjør det best ved 3-årsalder betyr ikke det nødvendigvis at de vil klare å holde på denne fordelen over tid, men dersom de klarer å dra nytte av forspranget så vil forskjeller i barnehagestartalder kunne skape større ulikhet i skolen.

Sen start styrker det sosiale

Når det gjelder sosial kompetanse, derimot, så er det mest gunstig med senere barnehagestart.

For hver måned tidligere barna startet mellom cirka 1 og 2 år, desto dårligere sosial kompetanse hadde de ved 3 års-alder.

– Vi vet ikke helt hvorfor det er slik. Det kan være at eldre barn er bedre på å tilpasse seg gruppesituasjoner, og at yngre barn derfor raskere tillærer seg mindre hensiktsmessige måter å omgås andre barn og voksne, sier han.

– Det er likevel verdt å merke seg at den positive effekten av tidlige barnehagestart på logiske ferdigheter er mer fremtredende enn den negative effekten på sosial kompetanse – siden det var relativt lite variasjon i barnas sosiale ferdigheter.

Tidlig barnehagestart har imidlertid ingen betydning for barnas språukutvikling

Påvirker ikke språket

Tidlig barnehagestart har imidlertid ingen betydning for barnas språukutvikling.

– Det er noe overraskende. Det har jo vært en antakelse om at barnehagen er en god arena for å lære seg språk, og at tidlig barnehagestart dermed kunne være positivt for barnas språkutvikling.

Eliassen understreker imidlertid at de ikke har sett på spesifikke undergrupper – som for eksempel barn med norsk som andrespråk – og at de fleste i utvalget var barn av foreldre med norsk som førstespråk.

– Det at barna ikke får bedre språk av tidlig barnehagestart kan derfor skyldes at de blir godt språkstimulert hjemme, og at barnehagen ikke tilfører noe ekstra – rent språklig sett, sier Eliassen.

Må loven endres?

Eliassen påpeker at dagens lovregulerte rett til barnhageplass, basert på når på året barna er født, i praksis fører til vesentlige forskjeller i barnas evner i tidlige bandom.

– Hvis ulik barnehagestart fører til betydelige forskjeller i barns utvikling, bør det vurderes å gjøre endringer for å gi mest mulig like muligheter, sier han.

Foreløpig vet ikke forskerne hvilke konsekvenser disse forskjellene får for deres skolegang, men dette er noe de ønsker å se nærmere på.

Målet er å fortsette å følge de samme barna inn i grunnskolen for å se hvordan tidlig barnehagestart påvirker deres skoleresultater.