Under halvparten av elevene gjenkjente teksten som reklame

Tenk deg at du blar igjennom et friluftsmagasin. På en av sidene finner du et stort bilde av en kniv omkranset av en tekst. Nederst er det plassert et produktnavn og et slagord.

I selve teksten blir det hevdet at barn i dag tilbringer alt for mye tid inne, og at de i større grad bør få gode naturopplevelser. I tillegg oppfordres leseren til å gi bort en kniv i gave til barn, som de kan benytte når de skal utfolde seg i naturen. Hva slags tekst er egentlig dette?

Elever på åttende trinn ble presentert for denne teksten da de gjennomførte nasjonale prøver i lesing. En av oppgavene ba elevene om å finne hovedhensikten med teksten, men kun 34 prosent av åttendeklassingene forstod at dette var en reklametekst, som var det riktige svaralternativet.

– Mange elever trodde faktisk det var en tekst som skulle informere om naturopplevelser, forteller Astrid Roe ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Sammen med kollegene Jostein Andresen Ryen og Cecilie Weyergang ga Roe tidligere i år ut boka «God leseopplæring med nasjonale prøver – om elevers leseutfordringer i et mangfold av tekster». Her viser de hvordan prøveresultatene gir informasjon om elevenes leseforståelse.

Kritisk lesing er en viktig kompetanse

De nasjonale prøvene i lesing består av tekster hentet fra ulike fagområder med tilhørende oppgaver. Ingen av tekstene er laget for prøven, men har stått på trykk, eller på nettsider. Reklameteksten over er eksempelvis hentet fra Turistforeningens magasin «Fjell og vidde».

Forskerne som utvikler prøvene, ser at det å kunne lese kritisk og vurdere kilder er en viktig kompetanse som elevene trenger mer trening i:

– Læreboka er fortsatt det som brukes mest i mange klasserom, og læreboktekster formidler ofte faktastoff relativt ensidig, uten så mye rom for tvil, sier Cecilie Weyergang.

– Det kan se ut som en del elever derfor tolker alt de blir presentert for i en skolekontekst, som objektive sannheter. En del av elevene leste dermed reklameteksten om kniven som en ren faktatekst.

Trenger trening i å kombinere informasjon fra flere steder

Sammensatte tekster, der leseren må kombinere informasjon som finnes både i grafiske framstillinger og i ren tekst, er også utfordrende for elevene, forteller Roe.

– Ofte leser elever kun hovedteksten, og konsentrerer seg mindre om grafiske framstillinger som kart og bilder, selv om disse har en fremskutt plassering og inneholder sentral informasjon.

Skjønnlitteratur tolkes, mens sakprosa tas for «god fisk»

Prøveresultatene viser også at elevene ofte forventer å finne svaret på en oppgave direkte uttrykt i teksten.

– De fleste elevene klarer som regel å løse oppgaver der de må tolke og trekke slutninger i skjønnlitterære tekster, men de har større problemer med oppgaver som krever tolkning og refleksjon når de leser sakprosatekster. De er nok mer vant med at skjønnlitterære tekster skal tolkes og diskuteres, sier Weyergang.

Mange elever har i tillegg problemer med å oppfatte informasjon som står i motsetning til det de forventer.

Jostein Andresen Ryen forteller om en tekst fra prøven som handler om storken på Freias melkesjokolade. Ifølge teksten er dette i virkeligheten en fugl som lever i Etiopia, og den er fredet fordi den lever av søppel og døde dyr og slik fungerer som renovasjonsfugl. Likevel svarte nesten 20 prosent av elevene at fuglen er fredet fordi den er utrydningstruet. Bare 45 prosent ga riktig svar.

– I slike oppgaver ser vi at elever lett tyr til svarene de tenker er mest sannsynlig. De leser overfladisk og har vanskelig for å plukke opp informasjon som går imot det forventede og som finnes på uvante steder -som i dette tilfellet der svaret stod i bildeteksten.

De siste årene har prøvene også inkludert to eller flere tekster som handler om det samme temaet, men der både sjanger, vinkling og framstillingsform kan variere, for eksempel en læreboktekst og en Wikipedia-artikkel.

– Slike tekster kan inneholde både overlappende, unik og motstridende informasjon, og det viser seg at elever kan ha problemer med å oppfatte de ulike typene informasjon, sier Ryen.

– Og dette er jo en viktig del av lesekompetansen i dag. Når elevene sendes på internett i skolearbeid finner de nettopp flere tekster som kan handle om samme tema, men likevel være veldig ulike, og de må vurdere hvilke tekster som er mest troverdige, sier Weyergang.

Hvordan kan skolene jobbe med leseutfordringene?

– Prøveresultatene tyder på at lærere i større grad burde introdusere elevene for ulike typer tekster, som stiller ulike krav til lesingen, forteller Weyergang.

Tekster brukes på ulike måter i forskjellige fagdisipliner, noe som betyr at flere enn norsklæreren må ta ansvar for å lære elevene å lese med forståelse, påpeker Roe:

– De nasjonale prøvene inneholder for eksempel naturfaglige, samfunnsfaglige og matematiske tekster. Det vektlegges i Kunnskapsløftet at elevene skal utvikle en bred tekstkompetanse, og dette er et ansvar på tvers av fag.

Forskerne mener et godt sted å starte er å samle lærerne etter at prøven er gjennomført og resultatene foreligger.

– Så kan man i fellesskap diskutere elevens utfordringer og hva man kan gjøre for å utvikle leseferdighetene deres, sier Ryen.

– I prøvene fokuserer vi på lesingen og utfordringene elevene støter på i samfunnet. De konfronteres med stadig flere teksttyper gjennom nett og digitale plattformer. Så det er viktigere enn noen gang å forberede dem på dette, avslutter Roe.

Mer om nasjonale prøver i lesing

Instituttets sider om nasjonale prøver

Utdanningsdirektoratets sider om nasjonale prøver (udir.no)