Barn med nedsatt hørsel sliter med melodien i språket

– Barn som er født døve eller med nedsatt hørsel er ekstra sårbare når det gjelder språkutviklingen. Du må høre godt for å kunne delta aktivt i samtaler, og barn som får lov til å delta i samtale, mestrer mer fra tidlig alder, sier Ulrika Löfkvist.

Löfkvist har bakgrunn som logoped og har forsket mye på barn med cochleaimplantat og språkutviklingen deres.

Cochleaimplantat (CI) er et teknologisk hjelpemiddel som delvis opereres inn i øret og som gjør det mulig for personer som er døve på grunn av manglende eller defekte sanseceller i sneglehuset i øret å høre.

I en ny studie har Löfkvist og kolleger vist at barn med nedsatt hørsel sliter med melodien i språket.

Viktig med riktig melodi i språket

Det er mange sider ved språk som læres gjennom imitasjon. Löfkvist har undersøkt det som kalles prosodi hos en gruppe barn som enten var født døve, men hører takket være cochleaimplantat, og barn som brukte høreapparat. Hun sammenlignet resultatene med normalt hørende barn.

Prosodi i språket er hvilken tonehøyde hvert ord har i en setning og hvilke bokstaver man legger vekt på i et ord.

– Kan du et talespråk flytende, så har du også riktig prosodi i språket, eller melodi om du vil.

Barna i studien var mellom fire og seks år gamle og skulle repetere alle ord som testleder sa. Forskerne valgte ord som ikke betyr noe, for å forsikre seg om at barna ikke kunne ordene fra før. Det var 25 ord barna skulle repeteres, og ordene hadde mellom en til fem stavelser i seg.

Avdekket språkvansker

– Vi så at barna med CI eller høreapparat hadde særlig problemer med prosodien i språket. De hadde vansker med å herme etter hvor man understreker et ord i en setning, de hadde også problemer med vokaler og konsonanter, hvor konsonanter var vanskeligst å uttale.

I tillegg hadde også barna med cochleaimplantat vansker med grammatikken.

– Vi vet at barn som er døve eller har sterk hørselsnedsetting har økt risiko for tale- og språkvansker. Derfor må vi øve språket ekstra mye med dem, helst i naturlig sammenheng, og fra tidig alder, sier forskeren.

Hørselstest av alle barn i Norge

I Norge tilbys alle nyfødte barn en hørselsscreening på sykehuset. Mange barn som er født med nedsatt hørsel, blir altså oppdaget allerede på barselavdelingen.

Men av og til endrer hørselen seg hos unge barn. Derfor har Helsedirektoratet satt egne retningslinjer for oppfølging.

Gruppen barn som har nedsatt hørsel er større enn antatt. Det vil komme nye retningslinjer fra Helsedirektoratet hvor det blir tydeligere at alle norske barn skal gjennom en hørselstest på 4-årskontrollen, siden det viser seg at dette ikke alltid gjøres.

Slik får barna best språkutvikling

– Best språkutvikling har de barna som oppdages tidlig og der hvor man har fulgt den såkalte «1-3-6- policyen».

Löfkvist beskriver 1-3-6 policyen, som er en internasjonal retningslinje, slik:

• Hørselsscreening før 1 måneds alder
• Bekreftet hørselsdiagnose før 3 måneders alder,
• Høreapparat eller CI samt familieveiledning og kommunikasjonstiltak før 6 måneders alder

– I Norge finnes det dessverre ikke et hørselsregister fra nyfødtscreeningen, og det finnes enda ingen forskningsstudier som har sett på hvorvidt barn i Norge som oppdages via nyfødtscreening følges opp i henhold til 1-3-6-policyen.

Löfkvist mener at det er viktig for barnets utvikling å fange opp de som hører dårlig så tidlig som mulig.

– Det handler ikke bare om hørselen, men også språkutviklingen og hjernens utvikling, sier forskeren.

Språkvanskene blir med videre

Språkvansker hos barn med mild til moderat hørselsnedsetting vedvarer ofte gjennom ungdommen.

Forskerne antar at det er så mye som halvparten av disse barna som har svake språkferdigheter når de er 11-15 år.

– Vi vet at jo tidligere barnet får høreapparat og/eller CI, desto bedre er språkferdighetene. Dette gjelder alt fra lydforståelsen, til ordforråd og grammatikk, sier Löfkvist.