Betydelig sosial mobilitet blant etterkommere i Norge

Av Hallvard Kvale

Det er klare forskjeller i skoleprestasjoner mellom norske majoritetselever og norskfødte barn av innvandrere. Forskjellene har imidlertid minket over tid, og det er store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper, viser et nytt bokkapittel som forskningsleder Liza Reisel ved ISF har skrevet sammen med Are Skeie Hermansen fra UiO og Marianne Takvam Kindt fra Fafo.

Sammen har de tre kartlagt mer enn 30 års forskning på etniske forskjeller i det norske utdanningssystemet. Resultatet er nå publisert i boka The Palgrave Handbook of Race and Ethnic Inequalities in Education, som oppsummerer forskningen på etnisk ulikhet i utdanning i 25 land i ulike deler av verden. Kapittelet ligger åpent tilgjengelig på nett.

Hva vet vi om hvordan etterkommere av innvandrere gjør det i utdanningssystemet?

– Norskfødte etterkommere skårer i gjennomsnitt lavere på standardiserte tester, nasjonale prøver og standpunktkarakter på ungdomsskolen og videregående. De har imidlertid større faglig fremgang i løpet av ungdomsskolen enn majoritetsbefolkningen. I undersøkelser oppgir de en større grad av motivasjon og ambisjoner, og at de bruker mer tid på lekser, sier Liza Reisel.

Hva kan forklare gapet mellom innsats og resultater?

– Sosial bakgrunn er viktig her: Om vi tar i betraktning foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn, gjør etterkommerne det like bra eller bedre på skolen enn majoritetsbefolkningen.

Tar etterkommerne mer utdanning enn foreldrene sine?

– Det er en betydelig økning i utdanning fra innvandrergenerasjonen til etterkommerne. De siste årene har en stadig større andel av etterkommerne fullført videregående skole. Nå har omtrent 70 prosent fullført videregående fem år etter at de startet, og det er samme tall som for norske majoritetsungdommer, sier Reisel.

Har det noe å si hvor foreldrene deres innvandret fra?

– Etterkommere med bakgrunn fra Tyrkia, Midtøsten og Nord-Afrika har i gjennomsnitt lavere karakterer og dropper oftere ut av skolen. Elever med familiebakgrunn fra Sørøst-Asia gjør det ofte bedre på skolen enn norske majoritetselever. Blant norskfødte etterkommere med foreldre fra Kina har så mange som 85 prosent fullført videregående skole i løpet av fem år. Blant dem med foreldre fra India er tallet 78 prosent.

Hvordan ser tallene ut for høyere utdanning?

– Om vi ser på alle som fullfører videregående skole, er det en større andel etterkommere enn majoritetsungdom som går videre til høyere utdanning – henholdsvis 44 og 35 prosent.

Hvilke andre viktige funn vil du peke på fra kapittelet?

– I kapittelet beskriver vi tre hovedlinjer i norsk forskning på etnisk ulikhet i utdanning i Norge. I tillegg til denne kvantitative forskningstradisjonen som handler om utdanningslengde, fullføring og frafall og så videre, beskriver vi en del forskning om familienes og minoritetssamfunnenes rolle, samt forskning om inkluderings- og ekskluderingsprosesser i skolehverdagen. Et viktig funn er at samtidig som det er blitt mindre etniske forskjeller i utdanning i Norge over tid, så har den norske enhetsskolen fremdeles noen utfordringer knyttet til integrering og håndtering av mangfold.

Hvorfor er det viktig å forske mer på dette?

– En større forståelse av disse etniske forskjellene i utdanningsresultater, og av endringene over tid, kan bidra til å gjøre det norske utdanningssystemet enda bedre rustet til å møte en mer mangfoldig befolkning i fremtiden.