Dette lurer ungdommen på når de kan spørre anonymt

Av Håvard Egge. Artikkelen er hentet fra Gemini.no

Målet med kartleggingen er å forbedre og videreutvikle ung.no, men kan også føre til en forbedring av andre tjenester for unge i fremtiden. Kanskje vil datamaterialet også bidra til å forme framtidas ungdomspolitikk.

– Ung.no er en motvekt til all useriøs informasjon på nett. I stedet for å se på mer eller mindre seriøse youtube-kanaler så kan man her spørre og få svar. Et panel bestående av over 200 fagpersoner står parat for å hjelpe til med å få finne ut av det de unge faktisk lurer på.

– På ung.no kan de være anonyme, og det gjør det enklere å få informasjon om ting det kanskje ikke er så lett å finne ut av ellers. En stor andel av spørsmålene som stilles er temaer som mange opplever at er vanskelig å snakke om, så ofte blir dette første gang de får sette ord på visse tanker og følelser. Det beskriver hvor viktig en slik kanal er, sier SINTEF-forsker Eva Lassemo.

Hun har ledet innsiktsarbeidet hvor SINTEF, i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning, har analysert nesten 300.000 spørsmål på ung.no. Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som driver nettjenesten.

Prosjektets mål har vært å skaffe kunnskap om hva unge er opptatt av, og hva de ønsker hjelp med når de skriver inn spørsmål på ung.no.

Unikt materiale

Beate Aas i Bufdir fremhever fordelene ved at spørsmålene som stilles i kommentarfeltet på ung.no skrives uoppfordret.

– Dette er det ungdommen faktisk er opptatt av. Spørsmålene er ekte og ærlig. Det gjør materialet både unikt og spennende. Når omfanget samtidig er såpass stort som 300.000 spørsmål og svar, gir det åpenbart meget god innsikt i hva barn og unge i dag lurer på, sier hun.

Aas mener datagrunnlaget som ligger i spørretjenesten på ung.no er av en så god kvalitet at det bør brukes til å vinkle politikken knyttet til ungdom i fremtiden.

De mest populære temaene

Temaene som oftest går igjen i spørsmålene på ung.no er psykisk helse, sex, valg av videre utdanning, regler og rettigheter, stress og frustrasjon knyttet til skolehverdagen, forelskelse og negative relasjoner til venner og foreldre.

Alle spørsmålene på nettstedet ble brukt til å lage tematisk statistikk – mens innholdet i et utvalg spørsmål og svar – i tillegg ble analysert mer inngående.

Forskningsprosjektet har sett på spørsmål fra tre kategorier:

• Kropp, helse og identitet
• Skole, utdanning og jobb
• Venner, forelskelse og fritid

Totalt utgjør de tre hovedkategoriene omkring tre fjerdedeler av alle spørsmål til ung.no.

– Prosjektet har også hatt som mål å gi svar på hvordan ungdommenes spørsmål er knyttet til kjønn og alder, med et særlig fokus på kjønn, opplyser Lassemo.

Over en tredjedel av spørsmålene er i kategorien kropp, helse og identitet. De fleste er stilt av jenter, totalt 62,6 prosent, og av den yngste aldersgruppen som er 13-16 år, totalt 61,5 prosent.

Typiske temaer i denne kategorien er psykisk helse, vekt, kjønnsspesifikke spørsmål, samt sex og prevensjon.

Lassemo forteller at det naturlignok utkrystalliserte seg noen typiske jente- og guttetemaer.

– De eldste jentene er opptatt av prevensjon mens de yngste spurte om vekt, mat og spising. De yngste guttene hadde spørsmål om penis, mens gutter i alle aldre var opptatt av lover og lovbrudd i trafikken, sier hun.

Jenter og de yngste mest aktive

Statistikken fra forskningsarbeidet viser videre at 72 prosent av spørsmålene ble stilt av jenter, og at de yngste var mest aktive – 2 av 3 brukere er mellom 13 og 16 år.

– Vi leter fortsatt etter svaret på hvorfor mange flere jenter bruker spørretjenesten. Det reflekterer i hvert fall den generelle tendensen om at gutter og menn oppsøker hjelp i mindre grad enn jenter og damer, sier Lassemo.

Hun mener dette er problematisk.

– Det er ingen grunn til å anta at gutter har det så mye enklere enn jenter. Hvor de får hjelp og svar på det de lurer på, vet vi ikke.

Bruker forskningen til videreutvikling av tjenesten

Bufdir bruker innsikten fra forskningsarbeidet til å videreutvikle ung.no. Kanskje vil dette føre til at flere gutter tar i bruk spørretjenesten.

– Vi har fjernet kommentarfeltet, laget nye retningslinjer og fått et større kjønnsfokus. Vi har justert bildebruk, endret på grafisk utforming, svarmetoder, vinklinger på innhold og kanalvalg for å nå gruppene ut ifra interessante funn i analysen, forteller Aas.

Samtidig har innsiktsarbeidet bidratt til å bevisstgjøre fagpanelet. Dette har blant annet ført til mer helhetlige svarmetoder.

Aas synes det har vært svært nyttig å få så konkrete tilbakemeldinger basert på statistikk og analyse.

– Vi jobber hele tiden med hvordan vi skal møte ungdommene, og forskningen har hjulpet oss å justere ytterligere. Nå har vi fått enda større oppmerksomhet på likestilling og kjønnsperspektiv, sier hun.

Kartleggingen vil også kunne brukes av direktoratet og departementet til å videreutvikle andre tjenester for unge.